Sissel er tilbake i K-byen💕

Hvert år har vi brukt å gå på julekonsert med Sissel Kyrkjebø, på Kilden. I fjor sviktet hun oss, og vi måtte finne et annet alternativ. Vi har alltid sagt at det blir ikke jul uten Sissel, men det ble jul i fjor også🌲I fjor var vi på konsert med Karoline Kruger og Sigvart Dagsland. På forhånd ble vi enige om ikke å sammenligne. Da ville vi ikke nyte kvelden på samme måte. Vi fikk en herlig stund på Kilden i fjor også. Sissel hører til i Bocelliklassen, hun healer med stemmen sin. I år kom hun tilbake på Kilden, og vi bestilte blant de aller første.

I går var den store dagen. Før konserten tok vi en tur på fiskebrygga, som var julepyntet for første gang dette året.

Det er jo til å bli glad av, disse lysene i mørketiden. Mat til fuglene var det også. Tove tok disse bildene av meg på broen.

Etter å ha gått denne lysløypa gikk vi tilbake til Kilden.

Julekrybba var på plass i år også.

Deretter bar det inn i fullsatt sal. Vi satt som vanlig på første benk, det gjør vi alltid når Tove er reiseleder👍 Og Sissel hun leverte og leverte. Hun har også alltid en rød tråd, et budskap, om enn subtilt, på disse konsertene. I går var temaet tro, håp og kjærlighet. Hun sang om det å drømme, om hvor viktig det er, ikke å miste drømmen av syne. Om det å håpe på bedre tider etter at stormen har rast. Hun sa også at vi mennesker måtte ta vare på hverandre. Hun siterte fire linjer fra diktet Arnulf Øverland skrev i 1937. Bare få år senere skulle disse profetier vises for verden, i all sin gru. Diktet heter: Du må ikke sove.

Jeg ble kjent med diktet på Sonans i 2003. Da tok jeg studiekompetanse der. I norsk var dette et av mange dikt som vi analyserte. Vi sto midt oppe i et mobbehelvete på den tiden, så diktet var høyaktuelt. Diktet har vært med meg siden, og levd sammen med meg, og fulgt meg. Jeg har sitert det mange ganger. Det står også fire linjer av det i forordet i boken min. I salen satt også ansatte fra Søgne kommune, og der satt også varslerne. Jeg har disse fire linjene på et skilt, et skilt som er pakket ned, men som skal opp på kontoret mitt. Linjene Sissel siterte i går var de samme: Du må ikke sitte der trygt i ditt hjem, å si: det var sørgelig, stakkars dem, du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv. Hun sa videre at hun synes diktet var like aktuelt i dag, som den gang det ble skrevet.

Her om dagen leste jeg at verden alltid hadde vært et vannvittig sted, med statsledere som er beruset av egen makt. Det eneste vi da kunne gjøre var å fokusere på det gode i livet. På det som løfter oss, på tro, håp og kjærlighet. Sissel sang Deilig er jorden for oss. Hun fortslte at presten som skrev teksten, nettopp hadde sett de verste ting på krigsmarken, i den forferdelige krigen mellom Danmark og Preussen. Hun sa vi mennesker hadde en gave, gaven det var å se de gode ting i livet, selv når vi hadde sett det aller verste.

Hun sang Abbas I have a dream, for å få oss til å forstå hvor viktig drømmer er. Hun sang om hvor viktig kjærligheten er. Ingenting av all verdens rikdom betyr noe, om ikke noen elsker deg. Størst av alt er kjærligheten, budskapet var klart. Hun sang om ar vi ikke var kommet til verden for å bli utnyttet, misbrukt, neglisjert og tråkket på. Nei, vi var født til å bli elsket, hver og en av oss.

Damen har også masse humor og glimt i øyet. Hun ser sitt publikum. Hun fanget opp Tove og meg i et øyeblikk vi delte, hun så det, pekte mot oss med to fingre, og sendte oss et av sine herlige smil. Damen healer med stemmen, blikket, gode tekster, humor, og med sitt fantastiske smil. Sissels ene datter var blant koristene i går. Mor har all grunn til å være stolt av henne, det kunne man også se da hun ble presentert. Bare de aller beste får synge med Sissel. Her snakker vi kvalitet.

Sissel kunne fortelle at hun i år var blitt 50 år. Hele publikum klappet. Det er ingen i Oslo som klapper for det, sa hun og lo. Hun kunne fortelle at noen av gjestene gikk langt i sin kreativitet for å finne gaver, til en som har alt. Hun hadde fått en tordentromme fortalte hun, den fikk vi demonstrert. De samme hadde gitt henne en regnstav, hun var jo tross alt fra Bergen. Vi fikk demonstrert lyden av regn. Disse fantastiske gavene brukte hun i fremføringen av Feliz Navidad. Det var skikkelig vellykket.,

Da hun var ferdig reiste hele salen seg spontant, til durabelig trampeklapp. Vi fikk to ekstranummer og hun avsluttet med Helliga natt, og da senket julefreden seg hos meg🌲❤️