Kvinnekraft💪

Jeg er heldig som er en del av flere kvinnefelleskap. Så lenge jeg kan huske har jeg samlet på sterke kvinner, kvinner som har stått i, og opplevd de forferdeligste ting. Kvinner som har klart det de har fryktet mest, og gjort det, selv om de er pisseredde. Det er det som er å være modig. Å gjøre noe du frykter, men gjøre det likevel. Du er ikke modig om du gjør noe du ikke er redd for å gjøre. Mot er å gjøre det du ikke kan, det du frykter, det du tror du ikke klarer, å handle selv om du er livredd. Jeg har lært mye om overlevelse av disse kvinnene, og at vi tåler uendelig mye mer enn vi i vår villeste fantasi kan klare å forestille oss.,Jeg opplevde det senest i går. Da mor i Grimstadsaken ringte meg. Saken går for lukket rett i Arendal denne uken. Derfor har vi bestemt oss for at vi holder oss hjemme denne uken, men at vi likevel bare er en telefonsamtale unna.

I går ringte mor, hun var euforisk, hun holdt på å komme gjennom telefonen. Jeg klarte det sa hun høyt og gledesstrålende. Jeg har gjort det!!! Mannen min sa han kunne høre det gjennom telefonen der han satt. Den ville, euforiske gleden du opplever, når du har klart å stå opp for barnet ditt, i disse jævlige sakene. Jeg visste du ville klare det, sa jeg til mor. Du har styrken i deg. Tidligere samme morgen hadde jeg sendt henne følgende melding: 💕Du er sterkere enn du tror. Gjett om jeg ble sterk da jeg leste den meldingen sa hun. Jeg ble sterk som en bjørn. De trodde visst jeg var et psykisk vrak sa mor, men jeg viste dem. Du er ikke noe psykisk vrak sa jeg til mor. Du har en helt normal reaksjon på det du står i, absolutt alle kjenner på at de presses til sitt ytterste i disse sakene, men de klarer det.

Saken er helt snudd på hodet nå sa mor. Jeg vet det sa jeg. Det skjedde i vår sak også, det er slik det er. Gro Hamre er ikke farlig, sa mor. Nei, sa jeg. Det er hun ikke, du er farligere for henne enn hun er for deg. Det var fantastisk å dele mors glede over å ha mestret situasjonen og tatt kontroll over sin egen sak. Det er mor og far som er teamet. Det er mor og far som har kjørt saken hele veien. De eier saken. Alle andre er støttespillere. Det gjelder også advokaten som kjører saken. Støttespillere er kjempeviktige. Men det er familien som eier saken. Skal man være til hjelp i disse sakene, må man tåle mors og fars smerte. Man må tåle den uten å gripe inn, eller komme med løsninger eller redningsplanker. Det er ikke det som trengs i disse sakene. Det som trengs er mot til å overvinne seg selv og sin egen frykt.

Da kommer belønningen som mestring, og en euforisk glede. Per Svein sa det så fint, det er et vannvittig kick å klare det. Ja,sa jeg, det er bare en annen type kick som kan matche det, og det er å ha født et barn. Mor har reddet barnet sitt nå, hun har født ham på ny. Det er kjempesvært. Og det skjønner du ikke før du selv har vært der. Derfor skal du tåle å stå i smerten sammen med mor, å si: ja det er helt for jævlig det her, men du klarer dette også. Du har klart å komme deg hit. Og når du klarer dette jævlige, så klarer du også å hjelpe barnet ditt etterpå. For du har vist barnet ditt at du tåler hva det skal være, da får også barnet tillit til deg. Da kan du også hjelpe det gjennom senskader og alt annet som måtte komme. Mor trenger ikke løsningsforslag, de må hun finne selv. Du skal bare hjelpe mor å regulere følelsene, så hun klarer dette. Det er like stort hver gang når dette skjer, når jeg kan dele gleden med en mor som har klart det mange mener er umulig😍

I går var det dametreff i byen. I et av mine kvinnefelleskap. Et fellesskap som vet at livet ikke er en dans på roser, et støttende fellesskap som vet at jeg kan klare det umulige, og enda litt. Kvinner som vet at selv om jeg føler meg helt skjør innvendig, så har jeg mer krefter i kjelleren, og i kjelleren under den, og i den under den igjen. Jeg sa til Per Svein i går at vi mennesker klarer det umulige, om vi finner mening i det vi gjør. Folk har tålt fem år i konsentrasjonsleir, for så å gå ut å gjøre en fantastisk innsats for resten av verden. Da må vi finne mening i det vi gjør, og finner vi menig, kan vi klare hva det skal være.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s