I midten av september ble Robert kontaktet av firmaet Fabel og Fakta. Firmat drives av Rita Enstad Karlsen og Tom Segelcke. I 25 Är har de hatt varierte oppdrag for NRK. De har laget flere store dokumentasjonsserier, frittstÄende dokumentarer, TV-reportasjer, og de produserer undervisningsfilmer. Disse filmene skal ha en nytteevne, og nÄ en mÄlgruppe. Robert fikk i den forbindelse en forespÞrsel om Ä delta i en undervisningsfilm, og potensielt noe som kan bli en lengre dokumentarfilm.
ForespĂžrselen lĂžd slik: Hei! Jeg leste en artikkel om deg pĂ„ nrk.no, angĂ„ende dine opplevelser av mobbing fra skolen. Jeg skal lage en serie med portretter, med unge mennesker som har opplevd mobbing i barneĂ„rene. Serien har tittelen «Nok er nok», og er et samarbeid med RĂ„det for psykisk helse. Historiene vil blant annet bli lagt ut pĂ„ NRK skole, til bruk i undervisning, som et ledd i kampen mot mobbing, og hjelp rettet mot de som utsettes for mobbing hver dag. Jeg vil ogsĂ„ vurdere om de mange historiene skal bli en lengre dokumentarfilm. Tom Segelecke. ForespĂžrselen var en god del lenger. Dette er en kortversjon.
De to fra Fabel og Fakta kom til SÞrlandet sÞndag og reiste igjen pÄ tirsdag. Intervju og filming ble foretatt pÄ mandag. De filmet blant annet fra à rosstranda, fra stedet rett nedi skogen her, hvor han hang seg natt tii julaften 2003, men greina knakk. Han var 14 Är gammel, og fant ingen annen utvei til Ä komme unna faenskapen. De filmet ved skogen der han bor nÄ, og ved TinntjÞnn skole.
Tilfeldighetene ville det sÄnn at de kom kjÞrende forbi meg pÄ à rossletta da de skulle filme pÄ à ros. Jeg benyttet anledningen til Ä si noe om klageinstansen, og om det nye lovverket. Vi har en klageinstans som ikke virker for de mobbeutsatte barna. Dette er godt dokumemtert i Djupedalsrapporten, og hos Barneombudet, og i tusenvis av mobbesaker i det ganske land. Regjeringen valgte Ä beholde klageinstansen, og ga dem muligheten til Ä bÞtelegge, for Ä implementere lovverket. Etter to Är ser vi at fylkesmennene bare har brukt muligheten i en hÄndfull saker, selv om lovbruddene er mange og grove. Det fÄr ingen konsekvenser Ä bryte loven. FÞr barna fÄr en egen uavhengig klageinstans, som tvinger skoler og kommuner til Ä fÞlge lovverket, vil ingenting skje, vi kommer til Ä stÄ pÄ stedet hvil.
Jeg fortsatte med Ä si at lovverket var blitt betydelig dÄrligere. De sÄ mildest talt sjokkerte ut. Kunnskapsdepartementet bedriver propaganda, og beskytter de voksne fremfor barna. Jeg ramset opp: De har fjernet enkektvedtaket som er hjemlet i forvaltningsloven, og satt inn en aktivitetsplikt, som ikke er hjemlet i lov. Derfor har ikke politiet skrevet ut en eneste mobbebot pÄ to Är. Det kommer heller ikke til Ä skje, for det finnes ikke lenger noen lovhjemmel for det.
De har fjernet klageretten nÄr du flytter barnet ditt til en annen skole, dermed forsvinner hundrevis av klagesaker ut i det store intet, og skaper betydelige mÞrketall. De har skjermet de voksne med Ä gÄ fra uaktsom, til grovt uaktsom, nÄr det kommer til voksne som ikke fÞlger lovverket. Vi fikk ikke gjort noen ansvarlige med det gamle lovverket, men nÄ blir det umulig. En rektor ble dÞmt i tingretten samme Är som lovverket kom. Saken kom opp i lagmannsretten etter lovendring, rektor ble frifunnet fordi man hadde fjernet enkektvedtaket. Man hadde ikke lenger lovhjemmel, selv om saken var av det groveste slaget.
Man har gÄtt fra barnets subjektive opplevelse, til hva skolen gjÞr. Intensjonen var at barn skulle fÄ fortere hjelp. Slik er det ikke blitt. Det tar mÄneder og Är. Det dokumenteres over en lav sko, og sÄ lenge skolene iverksetter tiltak, selv om de ikke virker, sanksjonerer ikke fylkesmannen. Vold og mobbing fortsetter mens tiden gÄr, og man dokumemterer og doukumenterer. SÄ lenge skolen sier de gjÞr noe, fÄr ikke barna hjelp. Man fÄr mye bra dokumentasjon til erstatningssaker, men det var vel ikke intensjonen? Det var aldri noe galt med det gamle lovverket. Det var godt. Det var implementeringen av lovverket som manglet. Slik det er nÄ vil vi fortsette Ä produsere senskader langt inn i evigheten.
Det ble et hyggelig mÞte med to flotte mennesker. Det er ogsÄ greit at de har det politiske bakteppet hvorfor ting fÄr fortsette. Hadde de ansvarlige myndigheter lyttet til oss med skoene pÄ, og fÄtt pÄ plass en uavhengig klageinstans med makt, myndighet og vilje til Ä sanksjonere pÄ barnas vegne, hadde vi vÊrt pÄ vei til et annet sted nÄ. Og hadde de beholdt det gamle lovverket, hadde det vÊrt enda bedre. Vi snakket ogsÄ om mobbetoppmÞtet til den nÄvÊrende regjeringen som de hadde for snart seks Är siden. Det var et spill for galleriet. Ingenting av det de mobbeutsatte sa til politikerne ble fulgt opp, man valgte i stedet Ä beskytte de voksne fremfor barna.
Roberts historie er en av ti portretter, som vil vare fra Ätte til ti minutter. Her forteller Robert sin historie. Som alle andre var disse to imponert over Roberts formidlingsevne. SÄnn er det alltid uansett hvor han er. Han har fÄtt en formidlingsgave. De mente kommunen burde betale han godt for Ä reise rundt Ä fortelle sin historie. SÞgne kommune er for feige til det. NÄ er kommunen snart historie. Kristiasand kommune har ogsÄ mye Ä gÄ pÄ nÄr det kommer til mobbesaker.
Det tar pĂ„ Ă„ fortelle historien til ulike medier og i foredrag. Man er mentalt utslitt etterpĂ„. Det var Robert denne gangen ogsĂ„. Han sa etterpĂ„ at dette var flotte mennesker, og at han fĂžlte at historien hans var i trygge hender. Etter opptak var det lunsj pĂ„ Frk. Lyng. Historiene slippes en for en , ogsĂ„ pĂ„ sosiale medier. Robert oppdateres kontinuerlig. Jeg kommer tilbake til dette i bloggen, i desember en gang. Inntil da: Stay tunedđ€
Med dette vakre bildet fra Ă rosstranda Ăžnskes alle en god dagđ