Nok er nok💪

I midten av september ble Robert kontaktet av firmaet Fabel og Fakta. Firmat drives av Rita Enstad Karlsen og Tom Segelcke. I 25 år har de hatt varierte oppdrag for NRK. De har laget flere store dokumentasjonsserier, frittstående dokumentarer, TV-reportasjer, og de produserer undervisningsfilmer. Disse filmene skal ha en nytteevne, og nå en målgruppe. Robert fikk i den forbindelse en forespørsel om å delta i en undervisningsfilm, og potensielt noe som kan bli en lengre dokumentarfilm.

Forespørselen lød slik: Hei! Jeg leste en artikkel om deg på nrk.no, angående dine opplevelser av mobbing fra skolen. Jeg skal lage en serie med portretter, med unge mennesker som har opplevd mobbing i barneårene. Serien har tittelen «Nok er nok», og er et samarbeid med Rådet for psykisk helse. Historiene vil blant annet bli lagt ut på NRK skole, til bruk i undervisning, som et ledd i kampen mot mobbing, og hjelp rettet mot de som utsettes for mobbing hver dag. Jeg vil også vurdere om de mange historiene skal bli en lengre dokumentarfilm. Tom Segelecke. Forespørselen var en god del lenger. Dette er en kortversjon.

De to fra Fabel og Fakta kom til Sørlandet søndag og reiste igjen på tirsdag. Intervju og filming ble foretatt på mandag. De filmet blant annet fra Årosstranda, fra stedet rett nedi skogen her, hvor han hang seg natt tii julaften 2003, men greina knakk. Han var 14 år gammel, og fant ingen annen utvei til å komme unna faenskapen. De filmet ved skogen der han bor nå, og ved Tinntjønn skole.

Tilfeldighetene ville det sånn at de kom kjørende forbi meg på Årossletta da de skulle filme på Åros. Jeg benyttet anledningen til å si noe om klageinstansen, og om det nye lovverket. Vi har en klageinstans som ikke virker for de mobbeutsatte barna. Dette er godt dokumemtert i Djupedalsrapporten, og hos Barneombudet, og i tusenvis av mobbesaker i det ganske land. Regjeringen valgte å beholde klageinstansen, og ga dem muligheten til å bøtelegge, for å implementere lovverket. Etter to år ser vi at fylkesmennene bare har brukt muligheten i en håndfull saker, selv om lovbruddene er mange og grove. Det får ingen konsekvenser å bryte loven. Før barna får en egen uavhengig klageinstans, som tvinger skoler og kommuner til å følge lovverket, vil ingenting skje, vi kommer til å stå på stedet hvil.

Jeg fortsatte med å si at lovverket var blitt betydelig dårligere. De så mildest talt sjokkerte ut. Kunnskapsdepartementet bedriver propaganda, og beskytter de voksne fremfor barna. Jeg ramset opp: De har fjernet enkektvedtaket som er hjemlet i forvaltningsloven, og satt inn en aktivitetsplikt, som ikke er hjemlet i lov. Derfor har ikke politiet skrevet ut en eneste mobbebot på to år. Det kommer heller ikke til å skje, for det finnes ikke lenger noen lovhjemmel for det.

De har fjernet klageretten når du flytter barnet ditt til en annen skole, dermed forsvinner hundrevis av klagesaker ut i det store intet, og skaper betydelige mørketall. De har skjermet de voksne med å gå fra uaktsom, til grovt uaktsom, når det kommer til voksne som ikke følger lovverket. Vi fikk ikke gjort noen ansvarlige med det gamle lovverket, men nå blir det umulig. En rektor ble dømt i tingretten samme år som lovverket kom. Saken kom opp i lagmannsretten etter lovendring, rektor ble frifunnet fordi man hadde fjernet enkektvedtaket. Man hadde ikke lenger lovhjemmel, selv om saken var av det groveste slaget.

Man har gått fra barnets subjektive opplevelse, til hva skolen gjør. Intensjonen var at barn skulle få fortere hjelp. Slik er det ikke blitt. Det tar måneder og år. Det dokumenteres over en lav sko, og så lenge skolene iverksetter tiltak, selv om de ikke virker, sanksjonerer ikke fylkesmannen. Vold og mobbing fortsetter mens tiden går, og man dokumemterer og doukumenterer. Så lenge skolen sier de gjør noe, får ikke barna hjelp. Man får mye bra dokumentasjon til erstatningssaker, men det var vel ikke intensjonen? Det var aldri noe galt med det gamle lovverket. Det var godt. Det var implementeringen av lovverket som manglet. Slik det er nå vil vi fortsette å produsere senskader langt inn i evigheten.

Det ble et hyggelig møte med to flotte mennesker. Det er også greit at de har det politiske bakteppet hvorfor ting får fortsette. Hadde de ansvarlige myndigheter lyttet til oss med skoene på, og fått på plass en uavhengig klageinstans med makt, myndighet og vilje til å sanksjonere på barnas vegne, hadde vi vært på vei til et annet sted nå. Og hadde de beholdt det gamle lovverket, hadde det vært enda bedre. Vi snakket også om mobbetoppmøtet til den nåværende regjeringen som de hadde for snart seks år siden. Det var et spill for galleriet. Ingenting av det de mobbeutsatte sa til politikerne ble fulgt opp, man valgte i stedet å beskytte de voksne fremfor barna.

Roberts historie er en av ti portretter, som vil vare fra åtte til ti minutter. Her forteller Robert sin historie. Som alle andre var disse to imponert over Roberts formidlingsevne. Sånn er det alltid uansett hvor han er. Han har fått en formidlingsgave. De mente kommunen burde betale han godt for å reise rundt å fortelle sin historie. Søgne kommune er for feige til det. Nå er kommunen snart historie. Kristiasand kommune har også mye å gå på når det kommer til mobbesaker.

Det tar på å fortelle historien til ulike medier og i foredrag. Man er mentalt utslitt etterpå. Det var Robert denne gangen også. Han sa etterpå at dette var flotte mennesker, og at han følte at historien hans var i trygge hender. Etter opptak var det lunsj på Frk. Lyng. Historiene slippes en for en , også på sosiale medier. Robert oppdateres kontinuerlig. Jeg kommer tilbake til dette i bloggen, i desember en gang. Inntil da: Stay tuned🤗

Med dette vakre bildet fra Årosstranda ønskes alle en god dag💕