Snart skolestart, og det merkes.

Det er lett å merke at skolestart nærmer seg nå, selv om flere familier gjør det de kan for å fortrenge det. De strekker ferien så langt de kan. For mange er sommerferien en livredder. Snakk om mobbing har åpnet chatten sin etter ferien. Alle som jobber med mobbing bør kjenne sin besøkelstid nå, det er nå det begynner, før skolestart. Selv får jeg mange henvendelser alt. Overgangsmøter skal holdes, forberedelser skal gjøres, klagesaker skal skrives, med mere. Det er mange der ute som trenger hjelp, og altfor få som kan hjelpe. Det rir meg som en mare i blant, at de mobbeutsatte familer, i altfor stor grad overlates til seg selv. Det at famililene får hjelp nå, før skolestart, er helt avgjørende for å få en god start på skoleåret. Det fordrer at alle som kan og skal bidra, bidrar. Det er nå toget går.

Selv har jeg merket pågang i hele sommer, fra familier i krise. Senskader tar ikke sommerferie, tvert i mot, kan symptomene være enda verre da. Traumer liker hverdager bedre enn ferie. Struktur er en del av svaret. Like dager, hverdager, de er de beste. Absolutt alle trenger ferie, de trenger å tenke på andre ting, enn mobbing og senskader. Det gjelder også for meg. Jeg har klart det i varierende grad denne sommeren. Jeg har klart å holde bloggen mobbefri, men jeg har mye å skrive om når skolen starter opp igjen. Jeg har delt lenker om mobbing på min FBside, om sakene i Drangedal, og sakene i Grimstad. De er to sider av samme sak. Jeg har vært i kontakt med andre hjelpere i foreldrenettverket. Vi deler kompetanse, taus kunnskap, erfaringer og opplevelser med hverandre. Vi gir hverandre råd og veiledning. Vi støtter og vi heier på hverandre.

Jeg kommer til å skrive mer om dette i bloggen, men jeg trenger litt ferie til. Jeg blir aldri vant til disse historiene, eller sakene. Selv om sakene er veldig like, setter hver og en av dem spor, i hjertet mitt og i sjela mi. De gir meg nye kunnskaper, og de forandrer meg som menneske. Jeg kan aldri bli det samme mennesket igjen, og det vil jeg ikke heller. Så naiv skal jeg aldri bli igjen. Du ser det ikke før du tror det. Ondskap finnes, men feige mennesker finnes det enda flere av. For å løse dette problemet trengs det mye mot. Mot er mangelvaren i alle disse sakene. Per Svein og jeg snakker stadig om det. Disse sakene er ikke vanskelig å løse. Om man velger å se, og ta tak med det samme. Vi trenger ikke mer kunnskap om temaet, kunnskapen er på plass. Det vi trenger er handlekraft og mot. Det har vi alle, om vi vil. Vi må ikke begrense vårt mandat som mennesker. Hver og en av oss kan skape endring, og det er med oss selv vi må begynne. Det hele starter der.

Jeg håper de mobbeutsatte familiene har klart, og klarer å skape noen friminutt, før marerittet igjen starter, med skolestart. Det er nok vanskelig for de som ikke har opplevd det å forstå hvilket helvete dette er. Jeg vil anbefale deg å prøve, snakk med noen som står i det. Snakk med noen som har vært der, lytt og lær. Det er din forbannede plikt som medmenneske. Du kan begynne der. Altfor mange opplever dette, det er et stort samfunnsproblem, som angår oss alle. Det påvirker, og gjennomsyrer hele vårt samfunn. Du kan bidra til å snu det, på lik linje med meg. Vi har alle et ansvar, et ansvar for å se, et ansvar for å handle.

Heldigvis holder media trykket, og fokuset oppe når det kommer til temaet mobbing. Vi hadde ikke vært der vi er i dag uten media. Media som den fjerde statsmakt har satt mobbing på agendaen. Det håper, og tror jeg de fortsetter med. Selv har vi hatt en deilig mobbefri sommer. Etter et skoleår som må betegnes som et lite helvete. Jeg gidder ikke legge noe i mellom lenger, for ingen er tjent med det. Verken vi eller mobbesaken. Så får andre synes det er så ubehagelig de vil, jeg gir blanke i det. Nå kommer gamlerektor tilbake til skolen i august. Da blir det møte med henne. Det tok oss tid å få på plass tiltak som virker. Tre ganger måtte fylkesmannen inn å gi nye pålegg, i tillegg til det måtte rektor anmeldes, og vi fikk inn voldsrisikoteamet til å jobbe med saken. Først da fikk vi på plass tiltak som virker. Det er ei skam at det sitter så langt inne å handle på det man vet. Mobbing går ikke over om man venter lenge nok, tvert imot, det eskalerer.

Vi håper og tror vi møter en rektor med mer kompetanse og handlekraft enn det vi har opplevd det siste året. Enn så lenge nyter vi gode sommerdager og samler krefter til nye kamper, om det skulle bli nødvendig. Men vi håper vi slipper det. Vi håper skolen også ser at de var tjent med å handle. Og at det skulle bli til de beste for alle parter, også skolen. Nå lader vi batteriene godt, for det er viktig. Det har livet lært oss👍

En riktig god onsdag ønskes deg💕

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s