80 år siden mamma ble født🎂🎁

I dag er det 80 år siden mamma ble født. Hun døde for døye tre år siden på omsorgssenteret på Tangvall. Hennes dødsleie varte i tre netter, og hele storfamilien flyttet inn til henne. Hun var ikke alene et øyeblikk den stunden det tok å dø. Hun var til stede under min dramatiske fødsel. Jeg var til stede under hennes fredelige utgang. Akkurat slik det var ment å være. Jeg skal være den første til å innrømme at det er en traumatisk opplevelse å se en mamma dø. Selv om døden kom som en venn, og alt var slik det skulle være. Hennes tid var kommet,og døden kom som en venn. Hun ble fri fra sykdom, smerter og demenståken. I det hun døde ga hun meg en gave jeg ikke hadde regnet med. Jeg ble fylt med en frihetsfølelse som jeg aldri før, eller siden har kjent. Den kom ikke fra meg, og den varte bare et lite øyeblikk. Jeg visste umiddlbart at den kom fra henne. Det var den siste gaven jeg fikk av henne i dette livet.

Jeg kan fremdeles merke hennes nærvær, og jeg kan snakke med henne. Det vil aldri forandres. Jeg kan fortelle henne alt, be om hjelp, å kjefte på henne. Jeg håper mine unger gjør det samme når jeg har reist. Hun sa hun trodde på et liv etter døden, og at hun skulle komme å spøke for oss. Hun ville gi seg til kjenne. Vi skulle få merke nærværet hennes, sa hun. Energi kan ikke dø, bare omformes, og jeg kjenner igjen hennes energi.

Hun fikk en verdig død og en fantastisk begravelse. Vi tok styringa,og regien, og lagde en fest etter mammas smak. Jeg holdt minnetalen, og ingen utenom Per Svein fikk se innholdet i den, før jeg holdt talen i kirken. Ikke presten en gang, og han spurte heller ikke. Jeg ville ikke ha noen sensur. Da jeg snakket om helvete, som mamma mente bare fantes her på jorden, så jeg min eldste bror vri seg i setet. Han tenkte, hjelpes hva tenker presten nå? Men du tok deg inn igjen, sa han, det ble riktig så bra. Inngangsmusikken var Amazing grace, den hadde mamma lært oss, hun hadde bodd to år i England, før vi kom til jorda. I går på bussen hjem fra byen, hørte jeg en kvinnestemme nynne på sangen, rett bak meg i bussen. Jeg tenkte det var mammas måte å minne meg på at i morgen har jeg bursdag.

Salmene vi plukket ut var blant annet Blott en dag. Vi tok i grunnen over det hele. Presten leste dagens tekst, og kom litt ut av det som han sa. For jeg hadde tatt opp en del viktige tabuer i minnetalen som det var verdt å reflektere litt rundt. Tabuer som vi burde snakke i hjel, ikke tie om å skamme oss over. Han ble også overrasket over hvor godt teksten hans og talen passet sammen. En skulle nesten tro vi hadde snakket sammen, sa han, så lo vi høyt. Jeg visste mamma hadde en finger med i spillet. Han trodde nok det var Gud. Jeg lot han leve i den troen. Mamma sang alltid sammen med oss, fra vi var noen knøtt. Helt på slutten da hun levde, med fremskreden demens, sang hun og Per Svein, Blåmann, blåmann bukken min, sammen. Hun kunne alle versene utenat, Per Svein måtte bruke sangboken for å henge med.

Vi sang selvfølgelig for henne i begravelsen. Herleik, Ole, Lea (barnebarn) sang Dolly Partons Coat of many colors. For som lillebror Ole så treffende sa det: det var jo sånn det var. Mamma elsket countrymusic, og spesielt Jim Reeves. Mine brødre, Per Svein og jeg sang: I love you because, og fikk folk til å synge med. Heidi og Kristoffer tok imot folk ved døren, og de leste båndene på kransene. Resten av barnebarna bar kisten til graven. Kristoffer skrev en flott hilsen til bestemor på faceboocksiden sin samme kveld. We sent her of with love, skrev han til slutt.

Mamma og jeg på sykehuset💕

Fra min barnedåp. Åtte måneder gammel.

I dyreparken i Kristiansand i 1967. Herleik, mamma og meg.

17. Mai feiring på Kyrksæterøra med mormor og bestefar.

På ferie.

For evigheter siden.

Før begravelsen var det meldt sinnsyke mengder med regn. Kvelden før ringte begravelsesagenten, og lurte på om alt var under kontroll. Han lurte på hvordan nervene var foran minnetalen, og jeg svarte at det var ikke noe problem. Da virker det som alt er under kontroll sa han, men du, sa han: Dette været, kan du fikse det også? Ikke noe problem sa jeg, det er tatt hånd om. Jeg ler hver gang fbstatusen etter den samtalen kommer opp på minner her på fb. Og jeg fikk rett, mamma hadde fikset det. Regnet kom inn tidligere og det virkelig høljet ned den natta. Da vi kom til kirken var det oppholdsvær. Rett før minnetalen skulle holdes traff sola meg i ansiktet. Jeg hørte noen mumle i rekkene bak, noen som hadde lest fbstatusen, noen sa, den dama der, hun har virkelig kontakter. Sola skinner rett på henne nå😂

Mamma la igjen noen kloke ord etter seg. Jeg deler noen av dem her.

Gratulerer med dagen mamma🎂🎂🎁🎁🥂🥂💕💕Jeg håper du får en fantastisk feiring der du er nå🌹🌹🌹🌹🌹og at du får mange røde roser, akkurat som du fikk til din begravelse🌹🌹

En riktig fin dag ønskes deg som leser💕

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s