Vinterbarn🏥

Litt rart å skrive om vinterbarn nå midt på sommeren, men jeg er altså vinterbarn. Jeg ble født i Bodø 27. Desember 1964. Omstendighetene rundt min fødsel var komplekse, og kompliserte. Svangerskapet var et risikosvangerskap, og mamma og jeg ble lagt inn på en svangerskapsavdeling. Det er ikke det samme som en barselavdeling. På en svangerskapsavdeling ble de som hadde risikosvangerskap,og svangerskap der det oppsto komplikasjoner plassert. Livet på en slik avdeling var spesielt, og marginene mellom liv og død var små.

Tilfeldighetene skulle føre til at det i 1976 ble gitt ut en bok av danske Dea Trier Mørk. Boken het Vinterbarn.

Denne boken skulle bli en bestselger, og mange kom til å gå med denne boken i vesken, nærmest som en bibel. Min mor var en av dem. Handlingen i boken er fra en slik avdeling, og årstallet for handlingen er 1975/1976. Den er skrevet nærmest i dagbokform, uten å være dagbok. Handlingen går fra 16. Desember til og med 15.januar. Boka var en av mammas kjæreste eiendeler og hun snakket ofte om hvor gjenkjennbart dette stoffet var for henne. Det var som å gå tilbake i tid,sa hun.

Jeg var ikke så opptatt av det. Det angikk meg liksom ikke. Jeg hadde hørt mangt og meget om denne tiden,og omstendighetene rundt. Jeg var i grunnen ferdig med det. Mamma og farmor ble i grunnen aldri ferdig med denne tiden. Mamma gled etterhvert inn i glemselståken, og nektet for å ha barn i dette livet. Barnebarn og oldebarn derimot, det hadde hun, og de var hun mektig stolt av. Hun mente bestemt at jeg var den søsteren hun aldri hadde hatt.

Da vi ryddet ut av leiligheten hennes i 2008, gikk vi ganske drastisk til verks. Det var ikke mye hun skulle ha med til omsorgssenteret. Vi gikk gjennom bøkene hennes, og ga bort mange. Hun var en bokorm som meg. Noen få ble satt i hylla på omsorgssenteret. Jeg beholdt noen av bøkene, som den bokormen jeg er. En av de jeg beholdt var boken Vinterbarn. En dag skulle jeg vel få lest den.

Tidligere i vår hørte jeg tilfeldigvis på radioen at det i København var en kunstutstilling med linoliumssnittene som krydrer denne boken. Forfatteren og kunstneren hadde vært død i mange år, men nå skulle kunsten hennes stilles ut. Jeg hadde rett før dette lagt boken i bunken for bøker som står for tur.

Mammas håndskrift var noe av det første som møtte meg. Jeg satte mitt eget bumerke på boken.

Det blir fort klart at boken kommer fra en annen tid siden man røyker på avdelingen og det serveres vin der. Kanskje dette med vin bare ble gjort i Danmark. Jeg kan aldri innbille meg at de serverte det her på Sørlandet, men kanskje det var annerledes i Bodø? Det får jeg nok aldri vite. Under dagen 27. Desember står det om en liten gutt som døde av komplikasjoner dagen før. Han veide 2700 gram og mamma har kommentert under teksten.

Da kom Kristina. Hurra!! 2.700 gram. Jeg veide det samme som den lille gutten som døde. Mamma kalte meg innimellom Kristina från Vilhelmina.

Og rett som det var sang hun: Ann Kristin lukk opp din dør. Æ kunne etterhvert styre min begeistring for den slags😂😂

Jeg fikk i boken innblikk i en annen tid, men dette er jo også viktige temaer i dag. Den handler om liv og død, om fødsel, liv og barseltid. Om for tidlig fødte barn, om omsorg, helse, kjærlighet, frykt, sorg, smerte og om glede. Om barn som ble født med sykdommer, barn som manglet lemmer, om hjelpesløshet, om ekteskap, om alenemødre, om skyld, om skam, om gulsott og nøddåp. På disse avdelingen ble klasseskillet hvisket ut.

Jeg forstår hvorfor mamma kjente seg igjen. Mye av det er gjenkjennelig for alle som har født barn. Mamma hadde et komplisert svangerskap, med svangerskapsforgiftning. Hun bekymret seg kanskje like mye som hovedpersonen i boken? Kanskje det var derfor boken betydde så mye for henne? Kanskje det var derfor hun stadig vendte tilbake til den, helt frem til glemselståken kom og tok minnene fra henne? Mamma hadde to terminer med meg. Graviditeten ble konstatert i New Orleans og der mente legen jeg ville bli født i desember. Legen i Norge mente januar. Siden jeg ble født i desember pleide mamma å si at jeg kom med amerikansk fart. Som med hovedpersonen i boken endte det godt. Både Mette i boken, og mamma fikk med seg hjem en frisk liten pike.

Snipp, snapp, snute da var dette eventyret ute. Boken skal bo i mitt bibliotek på Langenes💕

Med ønske om en alle tiders søndag til alle og enhver.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s