Ljiljana❤️

Nå er vi på plass i Ljiljana sin leilighet i Novigrad, på Istria i Kroatia. Vi kom i går kveld, da det var helt bekmørkt her ute.

Jeg traff Ljiljana på sosionomstudiet i K- byen og vi gikk sammen der i tre år. Ljiljana kom til Norge som flyktning under krigen på Balkan. Jeg ble kjent med hennes historie og hennes kamper, hun ble kjent med min historie, og mine kamper. Siste semester var vi på samme gruppe da vi skrev prosjektoppgaven, og vi ble enda bedre kjent. Hun var hjemme hos meg og jobbet med oppgaven,og da den var levert var alle sammen på besøk hos Ljiljana i Lyngdal, og vi ble kongelig traktert.

Ljiljana hadde en rå overlevelseshumor som jeg likte og kjente meg igjen i. Hun fikk meg til å brøle av latter mer enn en gang. Arne prest som var på gruppa vår fikk bakoversveis mer enn en gang. En gang utbrøt han at nå manglet det bare at hun stemte på FRP. Jeg lo så jeg nesten ramla av stolen.

Ljiljana var klar på at hun var sin egen lykkes smed, jeg kjente meg igjen i den tankegangen også. Hun sa: dere nordmenn er ikke kalde, dere er bare litt sjenerte. Dere er rause, gjestfrie, hjertegode, men også dumsnille noen ganger. Mennesker trenger å bli stilt krav til sa hun. Det er jeg enig i, men det må tilpasses livssituasjonen. Hun så på det at hun hadde kommet til Norge ,etter å ha opplevd krig, som en mulighet. En mulighet hun har forvaltet godt. Hun lærte seg språket, og tok høyere utdannelse. Hun så på det som sin forbannede plikt å integrerere seg selv og sine barn i det norske samfunnet. Jeg har alltid kjent på en stor respekt for den dama og alt det hun står for. Hun jobber i dag som leder i et flyktningemottak, eller noe i den duren. Vi har ikke truffet hverandre og fått snakket om det. Jeg tenker bare at det er helt perfekt❤️

Kontakten Ljiljana og jeg har i dag er at vi følger hverandre på fb. Jeg har også fått med meg at Ljiljana har blitt venn med det andre av mine to favorittmennesker som bor i Lyngdal. Nemlig Mariann, som jeg møtte på masterstudiet i politikk og ledelse på UIA. Det er en annen historie, for et annet blogginnlegg, en annen gang❤️

I fjor vår tikket det inn en melding på messanger. Hei! Jeg har ofte tenkt på hvor mye mennesker som deg betyr for mange, og for samfunnet. Den forskjellen du gjør, gjør noe med meg også. Jeg vil tilby deg/dere min leilighet i Kroatia, for en helt gratis ferie, siden dere reiser en del. Den ligger 50 kilometer fra Trieste i Italia, i Novigrad/ Istria, og flyplassene i nærheten er Pula og Rijeka. Sommeren kommer tidligere der. Jeg vil bare takke deg å vise respekt for det du gjør❤️❤️❤️Hilsen Ljiljana

Jeg ble både overrasket og glad. Vi hadde mange ferier på programmet i fjor, og hadde bestemt oss for å dra til Kroatia i 2019. Derfor spurte jeg om jeg kunne overflytte gaven til neste sommer. Noe jeg fikk. Nå er vi her i Ljiljanas rike og skal kose oss i leiligheten om området rundt ei ukes tid. Vi gleder oss.

Jeg håper du får en fin dag, om du er her eller der💕

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s