Nytt mobbeerstatningskrav mot Søgne kommune💪💪

Det er kommet et nytt mobbeertstatningskrav mot Søgne kommune. Det er ikke det første og det blir heller ikke det siste. Det er mange som har ringt meg for råd og veiledning om det å gå til erstatnigssøksmål mot egen kommune i mobbesaker, også i Søgne kommune. I boken min: Alle mot en står også fremgangsmåten. Senest denne uken har jeg sendt en stygg mobbesak med store mobbeskader til advokat. Det finnes så mange stygge mobbesaker fra min egen bygd, så mange at jeg blir helt kvalm.

Denne saken som nå kommer opp, skiller seg ut, denne gangen snakker vi om lærermobbing.

Lærermobbing er et stort tabu. Et tabu ingen vil ta tak i. Ingen politikere rører dette temaet, verken lokalt eller sentralt. Tvert i mot ser vi at de voksne beskytter hverandre. Den nye mobbeloven som skulle bli så mye bedre for barn er et godt eksempel på dette. Man hauset det opp slik at alle skulle tro at denne loven ble laget med barnets beste i tankene. De med solid mobbekompetanse visste bedre, de advarte de som satt med beslutningsmakt. De hørte ikke på oss. De hørte på de voksne som hadde hatt amnesti fra lovverket siden 2003. Så lenge det ikke får noen konsekvenser å bryte opplæringsloven, kommer den aldri til å bli fulgt. Det må sanksjoneres for at loven skal bli implementert.

De som skal sørge for dette er klageinstansen. Klageinstansen ble slaktet av Djupedalsutvalget, Barneombudet og alle de som blir berørt av mobbing. Klageinstansen selv og kommunene ville beholde ordningen. Selvsagt ville de det. Klageinstansen ønsker jo ikke å miste oppgaver,og kommunene ønsker å opprettholde en ordning der de kan velge om de vil følge loven eller ikke. Nå skulle man likevel bruke mer penger på en instans som ikke virker for de mobbeutsatte familiene. Man skulle få fortere hjelp, nå skulle det handles straks,og fylkesmannen skulle få mandat til å gi bøter. Fylkesmannen har så vidt vi vet bare bøtelagt to ganger i løpet av de snart to årene de har hatt mandatet. Klageinstansen har for høy terskel for vold og mobbing i skolen. Det ser vi når det ikke får konsekvenser å bryte lovverket. Skolen er blitt et fristed for vold, mobbing og krenkelser. Klageinstansen gjør ingen ting for å stanse det som skjer. De dokumenteret det som skjer, det er noe helt annet, og det er også alt. Det er ikke det mobbeutsatte familiene trenger.

Resultatet vil bli enda flere erstatningskrav og nå vil enda flere vinne frem. Nettopp fordi de har permevis med dokumentasjon fra skole og klageinstans. Problemet er at barna ikke får det bedre, det handles ikke. Barna blir fortsatt utsatt for vold, mobbing og krenkelser, mens papirer flyttes og uker og måneder går. De som jobber med mobbing i kommunene slår plater i politikere, som går fem på. De holder festtaler om hvor mye de gjør nå, hvor mye bedre det går, og hvor bra de jobber,og hvilken strålende innsats de selv gjør. Ingen gjør anskrik på vegne av barnet. De som jobber med dette, beskytter hverandre på bekostning av barna. Mobbesaken er blitt en sak altfor mange smykker seg med, også på bekostning av barna.

Kjennskap og vennskap står i veien for at barna får hjelp. Kjennskap i kommunene med de som samarbeider om dette. Vennskap med politikere, vennskap med administrasjon, vennskap inn mot klageinstansen og inn mot rikspolitikere i Storting og Regjering. De voksne beskytter hverandre hele veien. Det vet alle de mobbeutsatte familier. Folk skjønner ikke hvor vannvittig dette faktisk er, før de selv eller noen de kjenner rammes. Da får de sjokk. Det er så grusomt det som skjer. Jeg bruker mye tid på å få folk til ikke å bruke energien sin på å gremmes og forskrekkes over hvor vilt det faktisk er. Jeg ber dem bare godta realitetene, de kan ikke forandres på en to tre. Kreftene må brukes på et helt annet sted, nemlig på å redde barnet. For å klare det må du bruke alt du har av krefter på nettopp det.

I Søgne har man ikke lært en skit av mobbedommen, fylkesmannens rapporter eller noe annet. Vi løper av sted og venter på at det skal gå over. Saker som i utgangspunktet er enkle, blir ikke tatt tak i. Dermed eskalerer de og blir umulige å håndtere. I år har jeg fått melding om at fem familier har måttet rømme bygda eller flyttet barnet sitt til skoler utenfor bygda. Jeg får bare informasjon om toppen av isfjellet. Ingen som jobber med dette gjør anskrik eller rapporterer om hvor ofte det skjer. De tenker bare saken er løst, men dette er overhodet ingen løsning. Det er ansvarsfraskrivelse. De som jobber med dette har et ansvar for å si i fra, men de gjør det ikke. De er redd for reaksjonen fra det systemet de jobber i. Det er sannheten. Det finnes bare en vei ut av dette uføret og det er en uavhengig klageinstans. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen. ALT STÅR OG FALLER PÅ EN UAVHENGIG KLAGEINSTANS. Vi kommer oss ikke av flekken før dette er på plass. Når det er på plass vil alt det andre som trengs komme som en naturlig følge av dette. Klageinstansen vil sørge for det, den vil tale barnas sak, og da må de som bestemmer lytte.

Tilbake til mobbedommene og det som er kommet i kjølvannet av dem.

Jeg har fulgt mange av rettsakene som har ført til disse dommene. Jeg har også fulgt mobberelaterte straffesaker. Disse sakene er en vannvittig påkjenning. Ingen som selv ikke har opplevd det har ingen forutsetning for å skjønne hvor belastende, og hvor retraumatiserende dette er. Det krever en helt unik styrke å klare å stå i dette. Disse unge menneskene er mine store helter. Jeg heier på dem langt inn i benmargen. Disse skadeskutte menneskene som har facet det virkelige livet på en måte ingen forstår. Folk flest orket ikke høre om det de har opplevd, for de blir dårlige av det. Æ sier det bare, det gjør mæ så fly forbannet. Har de måttet tåle det, skal i alle fall jeg tåle å høre på dem. Det er ikke jeg som bærer byrden. Det er de.

Disse sakene følger et bestemt mønster. Mobbesaker er i seg selv er utrolig like. Klassiske trekk gjentas i litt ulik innpakning. Det er bare å krysse av som en slags sjekkliste. Når senskadene kommer skjer dette også i et bestemt mønster. Et trent øye ser det som skjer med en gang. Håndteringen av mobbesaker i skolen skjer også i et bestemt mønster som kan oppsummeres i manglende håndtering. Her har jeg også en sjekkliste jeg kan krysse av. Etter en samtale med rektor kan jeg umiddelbart forstå om saken blir håndtert eller ikke. Det ligger i retorikken. Jeg ser også et mønster når det kommer til senskader og hjelpeapparatet. Her ser man også et mønster av inkompetanse. Heldigvis er dette i endring. Den nye traumeforskningen er i ferd med å endre dette. Vi hadde ikke noe om dette i sosionomutdannelsen, men Robert har hatt om det i sin utdanning. På sikt vil mange få glede av den nye kunnskapen.

Erstatningskrav og rettsakene følger også et bestemt mønster. Når kravene kommer er kommunene raskt ute med å bagatellisere og bortforklare. Så også i den nye saken. Denne saken sier kommuneadvokaten er omtalt som mobbing. Og jeg tenker : Here we go again. Det sies at saken er spesiell fordi det handler om lærermobbing. Det er jo ikke noe spesielt med det, lærermobbing er et velkjent fenomen for de fleste av oss. Så kommer en rar forklaring om at vi ikke har dommer på det. Det er da jammen meg på tide å få kjørt en sånn sak ,og få på plass rettspraksis her. Jeg har fått flere saker om lærermobbing på mitt bord, her fra bygda, og noen lærere går igjen i flere av sakene.

Oppvekstsjefen uttaler at han er veldig opptatt av at barna skal ha et trygt og godt læringsmiljø. Det har ikke jeg opplevd at han har vært i noen saker han og jeg har vært inne. Tvert i mot har jeg opplevd at han gjør hva det skal være for å beskytte de voksne på bekostning av barna . At han gjør hva det skal være for å legge lokk på disse sakene sammen med administrasjon og skoleledelse. Og foreldre som ikke gir seg meldes systematisk til barmevernet uten å informere dem om det slik kommunens regler og lovverket krever. Men igjen det får jo ingen konsekvenser å bryte lover og regler i disse sakene. Jeg har tatt det opp med ham, men han rister det av seg, det er jo bare en bekymringsmelding sier han. Hva med barnets beste? Er det ingen som bryr seg om det? Han er en mester i festtaler. Min erfaring er at de som festtaler handler ikke, og de som handler festtaler aldri. Det vil ALDRI komme en festtale fra denne dames munn når det kommer til mobbing, av den enkle grunn, det er ingenting å festtale om.

Det som kommer til å skje i fortsettelsen er at rådmannen og hans crew vil benekte alt. De vil benekte at mobbing har funnet sted. De vil hevde at de har gjort alt. De vil gjøre det de kan for å svekke den unge mannen og hans families troverdighet. De vil tviholde på at de ikke har gjort noen feil. I retten vil de forsøke å fremstille det slik at det er noe feil med barnet. Det misforstår, tåler ingenting, har en diagnose, å kjøre seg fast i det sporet, som de til slutt ikke kommer ut av. De kommer til å skylde på mor, som er hysterisk og som lager storm i et vannglass. Alt er mors feil, hun har funnet på alt selv. Far kommer til å slippe billigere, han er jo tross alt mann.

Jeg registrer at Søgne nok en gang velger en kommuneadvokat som har tapt en mobberettsak for K- byen året forut. Som sagt disse sakene følger et mønster. Jeg så den advokaten kommunen nå skal bruke tape så det sang i en rettsak i fjor høst. Det resulterte i Kristiansands andre mobbedom. Akkurat dette valget av advokat tror jeg bare vi skal glede oss over. Jeg ønsker den unge mannen og hans familie masse lykke til med saken og livet forøvrig.

Med ønske om en god dag til deg som leser❤️

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s