30 Ă„r i Lilandsresidensen🏠

NÄ har vi bodd i dette huset i 30 Är. Vi flyttet inn i april 1989. Kristoffer var fjorten mÄneder og Robert hadde vÊrt inne i magen i fem mÄneder. Huset var tegnet og laget for en smÄbarnsfamilie. Vaskerom og toalett lÄ rett innenfor inngangsdÞren, og rett utenfor huset lÄ lekeplassen som ungene skulle glede seg over i mange Är. Huset hadde tre etasjer, med en krypkjeller, som etterhvert ble gravd ut og innredet. Da laget vi ogsÄ en inngang ned til underetasjen,under trappa til inngangsdÞren.

I hovedetasjen hadde vi i tillegg til de to nevnte rom, en gang, stue og kjÞkken. Utenfor stua var det en stor veranda som er blitt brukt flittig i tredve Är. Tomta var liten og bratt. Per Svein har lagt mye arbeid i Ä gjÞre den trygg og brukandes. Jeg har hjulpet til der jeg har kunnet og holdt styr pÄ unger som alltid har vÊrt hÞyt og lavt. I dette huset har vi hatt vÄre verste og beste dager. Historien sitter i veggene. Huset har tjent oss vel, og vi har trivdes godt her. NÄ er det dags Ä bevege seg videre til et hus som passer det livet vi nÄ lever. Underetasjen har vÊrt ungenes. Da Daniel ble fÞdt flyttet etterhvert de to eldste ned dit. Daniel overtok det ene soverommet og vi gjorde det andre om til et kontor.

Nede er det to soverom, bad, boder og kjellerstue. Her har ungdommene regjert og hatt sitt eget fristed. Vi har hatt overnattingsgjester i fleng, og jeg har ikke tall pÄ hvor mange pizza grandiosa som er blitt servert der. Etterhvert som de to eldste flyttet ut overtok Daniel kjelleretasjen, og hans venner flyttet delvis inn. Kevin gÄr under tilnavnet hybelboeren den dag i dag. Det har vÊrt bÄde tÄrer og latter, men mest latter. Det har vÊrt mange opplevelser. En av de som stÄr sterkest er vel da bror Ole satt barnevakt. Jeg var i syforening, og Per Svein i havet. Tante Marit og co bodde rett over veien. Da kusine Susanne skulle legge seg, sÄ og hÞrte hun fra badet to gutter sitte under pipa til naboen i husrekka. De satt og sang: vi er oppe pÄ taket. Kristoffer var fire Är og Robert var akkurat fylt tre. Susanne ga beskjed til Marit som trodde hun tullet. Marit ringte min bror som ante fred og ingen fare. Han kom seg pÄ loftet i full fart og fikk dratt Robert inn gjennom veluxvinduet. Kristoffer hadde funnet veien tilbake selv. Etter dette gikk Robert under tilnavnet Karlsen pÄ taket.

Det finnes mange minner og mye Ă„ le av. Vi har hatt kreative barn. Hver gang de har satt oss i arbeid, som da Robert kjĂžrte en kilo farin ned i teppet i kjellerstua, eller da Robert tĂžmte ut 7, 5 kilo mel i kjellerstua, senger og gjesteseng i kjelleren, eller da de malte hverandre med husmaling etter Ă„ ha tatt pĂ„ seg helt nytt tĂžy, har min mann trĂžstet oss med at Norge trenger kreative krefter. Og kreative barn har vi hatt. Minnene tar vi med oss mens vi nĂ„ klargjĂžr huset for salg. Vi har begynt ute. Per Svein fikk vasket huset, utenpĂ„, mot veien, tatt gĂ„rdsplassen og bua, i gĂ„r. Arbeidet fortsetter i dag. Vi ser da hvor mye som mĂ„ gjĂžres. Noen bord mĂ„ skiftes og noe mĂ„ males. Vi er klare for det nye skifte, det er ungene ogsĂ„. De gleder seg med oss. I dag kommer de fra SĂžr- Tre for Ă„ skifte to punkterte vinduer. Vi har nytt mĂžte med Hellvik hus senere i dag. Det begynner Ă„ ligne noe, og vi gleder oss til en ny startđŸ€—

Jeg Ăžnsker deg en riktig fin dagđŸ€—

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk pÄ et ikon for Ä logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s