Hvordan barnas klageinstans virker, egentlig.

Per dags dato får det absolutt ingen konsekvenser å bryte denne loven. Det er en sovende lov. Det er snart to år siden den nye loven kom. Vi ble lovet gull og grønne skoger da den nye loven kom. Nå skulle folk få hjelp fort, nå skulle det handles umiddelbart. Vi var mange som var kritiske til å beholde fylkesmannen som klageinstans. Djupedalsutvalgets klare anbefaling var en uavhengig nasjonal klageinstans. Før det kom på plass ville det ikke bli likhet for loven. Regjeringen lyttet ikke til den eller til barn og foreldre. De lyttet til de som bryter loven uavlatelig, uten at det får konsekvenser for dem. De lyttet til skoleeiere og skoleledere som ønsket at fylkesmannen skulle fortsette. Fylkesmennene selv ønsket det også. Vi som jobber med mobbing vet av erfaring hvem som da blir beskyttet, det er ikke barna. Vi ble ikke hørt eller lyttet til, man bare latet som man lyttet.

Selv kjenner jeg mange saker fra Søgneskolen hvor barn og foreldre vinner frem hos fylkesmannen, men det er også alt. Handling uteblir fra skolene, de fortsetter som før. Dette medfører ingen konsekvens fra klageinstansen. Klagesaker åpnes igjen og igjen hos fylkesmannen, men handling uteblir. Det hele er utmattende. Resultatet blir som ønsket av skolen, foreldre og barn gir opp, rømmer bygda eller bytter skoler til skoler utenfor bygda. Absolutt ingen gjør anskrik og taler barnas sak. De stilletiende lar det skje, da er de kvitt problemet. De fleste synes sågar å tro at da er problemet løst. Da har man ikke engang luktet på problemet, man er altfor opptatt av å dekke over, å dekke seg bak taushetsplikten, for da er det ingen som ser hvem som har ansvar for at dette får skje, eller hvilken rolle man selv har i det som skjer. I dette øyeblikk bytter barn skole ut av bygda selv om de har fått medhold av fylkesmannen både en og to ganger. Det får ingen konsekvenser for skoleeier, så de bare fortsetter som før.

De samme lovbrudd skjer igjen og igjen. Det dokumenteres over en lav sko, i tilsynssaker og klagesaker. Allikevel sanksjoneres ikke fylkesmannen, og klageinstansen mister hele sin troverdighet. Se til Sverige sier jeg. Her får det konsekvenser for skoleeier å bryte loven. Bøter deles ut og pengene betales ut til barna som lider overlast. Vi har mye å lære av andre som lykkes, men de som bestemmer vil ikke. Det positive med den nye loven er at man kan kontakte fylkesmannen selv, men det er også alt. Vi ble lovet handling umiddelbart. Det har vi ikke sett noe til. Da min sønn ba om øyeblikkelig hjelp rett etter skolestart, over nyttår, skjedde lite og ingenting. Fylkesmannen gjenåpnet saken og ba om dokumentasjon fra skolen. Det har de fått for lenge siden. Nå er det over en uke siden mitt barnebarn, min sønn og mann var i møte med fylkesmannen for at mitt barnebarn skulle bli hørt. Da var det gått to måneder siden min sønn ba om øyeblikkelig hjelp.

Mandagen etter møtet skjedde en voldshendelse på skolevei og to gutter terroriserer nærområdet. Mobbingen er skolerelatert, og er dermed skolens ansvar. Dette skjer alltid når mobbing ikke stanses umiddelbart. Vi har opplevd det før, så vi var forberedt på det, og kunne ta våre forhåndsregler. En ny maydaymelding ble sendt fylkesmannen. Hva svarte de? Jo, de syntes det var leit. De lurte på om min sønn hadde vært i kontakt med skolen om dette. Videre skrev de at de skulle ta dette med i rapporten de holder på å skrive. Vi har i alle fall lært at det ikke er noe vits i å vente på hjelp fra fylkesmannen. Vi må hjelpe oss selv. Heldigvis for mitt barnebarn er dette blitt vår spesialitet de siste 16 årene.

Det tar ikke kortere tid å få hjelp av fylkesmannen. Det tar minst like mye tid, og for de fleste tar det lenger tid enn noen gang. Ikke til å undre seg over at folk gir opp og flytter eller flytter barna til skoler utenfor bygda. Det er forståelig, men det betyr også at kommunen slipper unna igjen og igjen. Det er uholdbart. Det som er viktig med å bruke fylkesmannen og de klagemuligheter vi har er at vi tester ut systemet og dokumenterer. Selv om det tar ekstra med tid, for det gjør det. Stadig flere saker dokumenteres nå hos fylkesmannen og dette går videre opp i systemet til de som bestemmer. De sakene som dokumenteres er likevel bare toppen av et gedigent isfjell. Likevel er det viktig at så mange som mulig klager sakene inn. Det må komne frem hvor stort omfanget er, og hvor stort behov det er for en uavhengig klageinstans. Derfor oppfordrer FMM folk til å sende sakene sine til kunnskapsministeren.

Loven skal evaluerer nå, men ingen av barnas og foreldrenes organisasjoner får lov å delta. Det er nok fordi man ikke ønsker seg at mobbemageplasket til regjeringen skal vises i all sin gru. Igjen skal man beskytte de voksne på bekostning av barna. Det er et spill for galleriet det vi har sett. Stadig flere barn ig foreldre reiser seg for å ta kampen. Jeg er hellig overbevist om at vi en gang vinner frem, men det blir ikke med denne regjeringen. De er i gang med å skjule og dekke over fadesen og bryr seg lite om de barna som betaler prisen. Den handlingen som ble lovet har vi ikke sett noe til. Byråkratiet har vokst seg større og er i ferd med å kvele oss alle. Vi står og slår mot en mur som virker ugjennomtrengelig. En dag vil vi slå hull i muren, vi vet ikke når, vi vet ikke på hvilket slag, men en dag vil vi komme igjennom, og da raser hele greia.

En riktig god onsdag ønskes deg🌷

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s