Per dør📚

Jeg har vært fan av Per Fuggeli siden 2010. Da kom han med boken: Døden skal vi danse. I den forbindelse var han på filosoficafeen på Kick i Kristiansand. Det har vel ikke vært så mye folk der, verken før eller siden. Det var lang kø, og Per Svein og jeg fikk ståplasser. Det gikk greit selv om jeg var forholdsvis nyoperert. Jeg hadde fjernet livmoren og en stor svulst. En svulst som heldigvis viste seg å være godartet, men den ble en kraftig påminner om døden. Det eneste sikre vi vet om livet den dagen vi kommer til verden.

Boken ble kjøpt og lest, og jeg ble en fan av denne kloke mannen med budskap om at flokken var det viktigste. Siden er det kommet mange kloke ord fra mannen som ville knuse det tabuet døden var blitt. I vår vannvittige jakt på ungdomskilden prøver vi å fortrenge det faktum at døden er en del av livet. Vi benytter alle triks for å beholde ungdommen, og for å unngå døden. Selv i døden bestilles det hjelp for å fikse på utseendet. Det finnes også de som fryses ned fordi de ønsker å stå opp igjen fra de døde å få et evig liv. Vi distanserer oss mer og mer fra døden, og ved hjelp av teknologi og utvikling lever vi stadig lenger og døden blir stadig fjernere. Per Fugelli ville fjerne tabuet rundt døden, å lette på sløret. Han brukte seg selv som eksempel. Det er det beste du kan gjøre, det er da du blir lyttet til.

Han ville gi oss den verdige død tilbake. Han ville døden igjen skulle bli en naturlig del av livet, slik den var for hundre år siden. Da var døden en del av det daglige livet. Det var ikke uvanlig at man mistet barn, det var ikke uvanlig at folk døde i alle aldre. Døden var en del av livet. Nå blir flere gamle før de dør, vi dør mer liniært. Før var det vanlig å dø hjemme. Nå dør de fleste på sykehus og sykehjem. Dermed blir også døden mer fjern for de fleste, og barn og unge blir skjernet for døden på en helt annen måte enn tidligere tider. Vi jakter på ungdomskilden, og fikser det som kan fikses og enda litt til. Det virker som vi aldri blir fornøyd og som vi aldri kan se unge nok ut. Da spør jeg : Hva er galt med rynker? Hvem sier at det ikke er vakkert? Hvorfor må jeg på død og liv se yngre ut enn mine 54 år? Jeg sier ikke at det er galt å gjøre det beste ut av det vi har, men gjør jakten på ungdomsskilden oss til lykkeligere mennesker?

Jeg ser det når jeg skriver at jeg er en aktivist som protesterer også mot dette. La meg eldes med verdighet. Magen min er full av strekkmerker etter tre svangerskap. Han jeg bor sammen kaller det adelsmerker. Jeg har gjort meg fortjent til hvert eneste et. På langs av magen har jeg et veldig fint arr etter å ha fjernet livmor og svulst. En påminnelse om at livet er skjørt. Jeg glemmer ikke den kvinnelige legen som før operasjonen sa at nå måtte jeg slutte å sole meg i bikini. Jeg skjønte ikke hvorfor, og sa at det ikke kom til å skje. Jeg har magen full av strekkmerker etter tre svangerskap, et arr fra eller til spiller da ingen rolle. Etterpå tenkte jeg at det var en merkelig ting å si til en pasient på et sykehus. Jeg har ledd av dette siden for det beskriver godt hvor syk verden har blitt.

Jeg vil eldes og dø med verdighet, akkurat som Fugelli, men jeg har ikke hastverk. Jeg vil ha med meg så mye som mulig. Jeg har både sinnarynker og smilerynker som viser at jeg har opplevd både godt og vondt. Jeg håper jeg går ut av tiden med flere smilerynker enn sinnarynker, men det gjenstår å se. Siden den første boken til Per har jeg fått med meg flere bøker. Journalen, Vaksinen, Glimt av min far, og til slutt Per dør som jeg kjøpte på årets mammutsalg. Boken anbefales på det varmeste.

En riktig god tirsdag ønskes deg❤️

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s