Viviere – å leve🌹

Gårsdagen startet med solid, deilig hotellfrokost. Deretter sjekket vi ut og gikk til stasjonen på Lysaker. Der bunkret vi det vi trengte, før vi tok bussen til det blide Sørland. Dagen i forveien hadde Kristoffer delt flere tekster, som han jobbet med, i familiechatten. Den ene teksten hadde han skrevet på et kreativt skrivekurs i fjor. Han har alltid likt å skrive og han skriver godt. For ti år siden blogget han ,og på den tiden reiste han også mye. Derfor var det ekstra gøy å følge med på bloggen når nye innlegg kom. Den teksten han hadde skrwvet på skrivekurset handlet om svigermor, og hvordan slekt skal følge slekters gang. Jeg ba om å få dele den på min facebookside i går. Det fikk jeg og fikk mange gode kommentarer på den. Jeg deler den her i bloggen så jeg lett kan finne den igjen.

Svigermor var et av de sprekeste mennenskene jeg har kjent.,Før vi andre hadde rukket å tenke på frokost om morgenen hadde hun allerede vært nede i spagaten. Hun hadde sitt eget lille treningsprogram som hun gjennomførte hver eneste dag på stueparketten. Deretter var det havregrøt til frokost. Hun var veldig opptatt av å fylle rett drivstoff på tanken. Jeg tenkte ofte at hun kom til å overleve oss alle sammen. Det skulle imidlertid en legetabbe til for at døden skulle få henne så tidlig. Det kom som et sjokk på oss alle. Hun døde på selveste morsdagen i 2001. Den dagen hun ble begravet badet Søgne i sol. Da vi kom opp over bakketoppen til hovedkirken kom det fra Robert i baksetet: Nå vet bestemor meningen med livet. Da ble jeg helt stum et øyeblikk. Barn kan få sagt det så riktig. De er de store tenkerne i blant oss.

Denne opplevelsen ble starten på atten krevende år i Lilandsresidensen. Per Svein klagde saken inn hos pasientskaderstatningen, og svigerfar vant til slutt frem, etter det som for oss skulle bli en skitten kamp. Siden har det blitt mange skitne kamper, og vi har vunnet frem i hver eneste sak. Vi har lært å velge våre kamper med omhu. I tiden etter har vi opplevd sykdom, ulykker, operasjoner, død, demens, mobbing og senskader. Vi har heldigvis også opplevd gyldne øyeblikk, øyeblikk vi ikke ville vært foruten. De beste opplevelsene inkluderer tre barnebarn, barn som lykkes med livet sitt, noen mot alle odds, reiser og hjertegode mennesker.

En av dem vi har opplevd å treffe på tur var Annefi, venninna mi. Hun ble begravet i Risør i går. Vi satt da på bussen fra Oslo. På øret hadde jeg Andrea Bocelli. I det vi passerte Risør sang han Con te partito/ Time to say goodbye. Da gikk mine tanket til Annefi og familien hennes. Jeg minnes henne med et smil om munnen. Jeg kommer aldri til å glemme henne. Neste sang på spillelista var Viviere. På norsk betyr det å leve. Og det er jo det vi skal alle sammen. Vi lever et liv på godt og vondt, med surt, salt og søtt. Jeg skal være den første til å innrømme at det ikke alltid er like enkelt. I løpet av de siste atten årene har jeg ikke hatt tall på hvor mange kvelder jeg har bedt til høyere makter om å slippe å våkne dagen etter. Jeg har ikke klart å se hvordan jeg skal komme meg gjennom en dag til, eller klart å ta innover meg at livet kan bli bra igjen. Det er da jeg har måttet ta et kvarter av gangen, å forankre meg i her og nå.

Det å tenke på fortid og fremtid har nesten tatt knekken på meg. Her og nå derimot, det har jeg taklet, og når alt kommer til alt er jo det alt vi har. Fortiden kan man ikke få gjort noe med, og hva fremtiden bringer, se det vet ingen. Håpet kan ingen ta fra oss, og det vil helst gå godt. Friminutt fra hverdagens kjas og mas har også vært viktig. Det er vi gode til, å skape hvileskjær, slik at vi får krefter til å fortsette et kvarter til, en dag til, en uke til, og så et år. Plutselig ser alt annerledes ut, og man ser lys i den andre enden av tunellen. Så dukker det opp en ny utfordring, da er det bare å brette opp armene å gjøre jobben. Vi har klart det før og vi klarer det igjen. Sammen er vi sterke. Det er dette som kalles å leve, det er dette som er livet.

En riktig god lørdag ønskes deg og dine❤️

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s