8. Mars og første gang i feministtog.

I går var det kvinnedagen, og for første gang skulle Tove og jeg gå i feministtog. Bedre sent enn aldri vil jeg si. Det er lenge siden det har vært så viktig å bruke stemmen sin og seg selv til å si i fra om kriktikkverdige forhold som nå. Når voldtekt brukes som det billigste og mest effektive våpen i krig, når me too saker florerer i skolen og i livet ellers, når skammen brukes tii å holde mennesker nede, når de som utsettes for overgrep må leve med skammen, når kvinners rettigheter blir et forhandlingskort om makt, da er det på høy tid å komme seg ut å gå i tog. Vi må bruke den stemmen vi har fått. Jo flere som forstår det, desto bedre, for sammen er vi sterke.

Selv vokste jeg opp i en annen tid, et annet liv enn det mine barn har fått. Jeg lærte tidlig at det ble minst bråk om jeg gjorde meg usynlig. Jeg ble en god observatør og jeg opplevde og så mye urett. Min rettferdighetssans våknet til liv. Etter jeg fikk barn lærte jeg at jeg hadde en stemme, og den måtte jeg bruke til å beskytte mine barn i en verden hvor de blir behandlet som annenrangs mennesker. Etterhvert ble stemmen min stadig sterkere og jeg ropte stadig høyere på vegne av egne, men også andres barn. Og jo mer jeg brukte stemmen, jo mer ble jeg hørt. Og jeg nådde frem med ting jeg aldri hadde trodd var mulig. Kvinners og barns rettigheter henger tett sammen. Når kvinners rettigheter øker, bedres bars levekår.

Min eldste sønn har lært meg å bli aktivist. Jeg har fulgt hans forspor. I likhet med Robert ble han mobbet i Søgneskolen. Også han bærer sine sår på grunn av mobbing. Altfor mange gjør det. Han valgte å bruke stemmen sin på ulikt vis. Ved å delta politisk, men han ble også en aktivist. Han har deltatt i demonstrasjoner både hjemme og i utlandet. Han har lært meg mye. Vi trenger ungdommens nye tanker for å bevege oss inn i ei bedre fremtid for oss alle. Han tenker globalt, og har for lengst forstått at vi er en del av det hele alle sammen. Det finnes ingen de og vi. Det finnes bare oss, og vi sitter i den samme båten. Kvinnedagen handler også om solidaritet med kvinner over hele verden, kvinner som er mindre likestilt enn oss. Vi må bære lasset sammen, for sammen er vi sterke. Min sønn har skjønt det for lenge siden. Muligens er han født med den kunnskapen for alt jeg vet. Han er et av de klokeste og mest kunnskapsrike mennesker jeg kjenner. I går lurte han på om jeg ikke skulle gå i feministtog, for det hadde han tenkt. Vi gjorde det sammen med Inger Grete og Tove, og avsluttet med et glass vin i hyggelig selskap med hverandre.

En nydelig lørdag ønskes deg som leser🤗

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s