Tåkefast i Nordsjøen🌫

Nå er det ikke uvanlig at de i Nordsjøen blir sittende tåkefast, når de egentlig skal hjem. Det har vi opplevd mange ganger i denne familien. Det har vært en del tåke i havet og i Stavangerområdet i det siste. Sånn var det også i går. Gemalen meldte om dette i god tid. Jeg svarte bare at tåka kommer til å lette den. Ja, da svarte han, en eller annen gang gjør den det. Noen timer senere meldte han at flighten hadde tatt av fra land. Og det var jo gode nyheter. Deretter var det helt stille i flere timer. Så jeg skjønte at han ikke hadde rukket toget i Stavanger, i alle fall. Klokka tre meldte han at de var landet på Kjevik. Tåka lå tjukk i Stavanger, og han var heldig å bli flydd nesten helt hjem. Det har bare skjedd en gang før i hans 32 år lange nordsjøhistorie. Og det er mange år siden det skjedde sist. Av erfaring bestilte han taxi før han kom ut, og slapp unna en jækla taxikø, som han kalte det. Daniel og jeg hadde middagen klar da han kom.

Det hadde vært en fin tur ute. Han skryter fælt av skiftet sitt, alle er utrolig greie med hverandre. De har et godt arbeidsmiljø. Sånn har det ikke alltid vært, men det lønner seg å jobbe langsiktig med dette for alle har krav på et godt arbeidsmiljø. Det fremmer helse, trivsel og sikkerhet. Han hadde fått unna alle medarbeidersamtalene denne turen, også sin egen. Og så hadde lærlingen klart fagprøven. Jeg har hørt mye om denne fantastiske, unge lærlingen. Det er en av de beste lærlingen de har hatt, i følge gemalen. Pappagenet er det ingen ting i veien med.

Det har nok lærlingen fått merke, for ikke å snakke om hønemorgenet. Den dagen sensorene skulle komme ut var det tåke. Han var bekymret for det. De skulle komme ut dagen før den to dager fagprøven startet. Lærlingen og min mann hadde avtalt at om ikke de kom ut den kvelden skulle han bare starte med de obligatoriske oppgavene før sensorene kom. Lykken står den kjekke bi. De kom ut på kvelden, da tåka letta. Alle på skiftet bidro til å skape god stemning mens opplæringsnemda var på besøk. Min mann møtte dem da de kom og hilste på dem. Det hadde han aldri gjort tidligere sa han. Han var stadig i kontakt med dem for å høre om de hadde det de trengte. Alle var litt på tuppa, utenom lærlingen, han var roen selv. Han hadde fått jobb, som sto og ventet på ham, om han klare fagprøven. Lærlingen besto med glans og hele skiftet gledet seg med ham. Det er jo det som er så bra med oss mennekser. Vi kan glede oss på andres vegne, om vi vil, og om vi engasjerer oss i andre menneskers liv.

En riktig god torsdag ønskes deg og dine🌞

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s