Orakelet fra Tjønneveien.

De siste drøye seks årene har jeg fått utallige henvendelser. De fleste har vært mobberelaterte, men det har vært utrolig mye annet også. Da vi første gang stilte i NRK sommeren 2012 ble vi forespeilet at det kunne komme en del henvendelser. Da innslaget, som ble kalt for :Øyeblikket da greina knakk, kom i juni 2012, begynte de første henvendelsene å komme. Da det ble kjent at det kom til å bli rettsak, gjennom rettsaken, da dommen falt og ikke ble anket, kom det stadig flere henvendelser denne veien. Da boka mi ble lansert for drøye fire år siden, kom det enda flere. Og da vi startet opp Odinstiftelsen, ble ikke pågangen mindre. Jeg så fort at dette ble for mye for tre mennesker. Det måtte et helt foreldrenettverk til ,om man ikke skulle jobbe seg i hjel med enkeltsaker. Det var jo tusenvis av dem.

Ved hjelp av det nettverket jeg hadde bygget opp fra 2012,ble Foreldrenettverk mot mobbing startet i 2016. Styret skulle jobbe på et overordnet nivå, mot regjering og Storting, for å skape de nødvendige endringer, som på sikt skulle få mobbetallene ned. Medlemmene sto fritt til å hjelpe hverandre, å gå inn i enkeltsaker. Henvendelsende fortsatte å strømme på til meg og gjør det fremdeles. Jeg får daglig henvendelser i mobbesaker. Saker som omhandler senskader, rettslige prosesser og hvor finner man en egnet advokat? Dette var henvendelser jeg hadde regnet med ville komme i kjølvannet av å stikke hodet såpass langt frem i slike saker.

Det jeg ikke regnet med var å få så mange henvendelser i andre skolerelaterte saker. Det har gått på lese og skrivevansker, PPT, tilpasset opplæring for elever som trenger ekstra hjelp, men også for elever som har trengt ekstra utfordringer, meldinger til barnevernet i skolesaker der foreldre står på for barnas rettigheter, og ikke minst saker som omhandler manglende opplæring. Det har vært saker i Søgne, i alle nevnte kategorier. Og det har vært saker i resten av landet. Dette er saker jeg ikke hadde så mye kjennskap til i starten. Takket være mitt nettverk har jeg fått hjelp til å svare på disse spørsmålene, slik at alle har fått hjelp til å komme seg videre med sin sak.

Senest forrige uke fikk jeg en henvendelse i en sak om manglende opplæring, i min egen bygd. Jeg har fått mange slike herfra. Denne gang var det råd om en dyktig advokat. Vedkommende fikk de råd som trengtes for å komme videre. Forrige tjenesteutvalg sto dette på planen. Da det ble informert om forholdene i Søgneskolen. Der sa man at dette ble et stadig større problem, at barna gikk ut av Søgneskolen med manglende opplæring. De siste ti årene hadde det gått en vei, nedover. De siste tre var det gått fra vondt til verre. Jeg bare registrerer at rådmannen har vært ansatt i Søgne kommune i elleve år. Oppvekstsjefen i fire år. Da er det vel bare å konstatere at ingen av dem har bidratt positivt inn i Søgneskolen. Det er lenge siden jeg slutta å tro på tilfeldigheter. Det er all mobbingen vi tillater i Søgneskolen som gir så dårlig læringsmiljø, at resultatene nå viser seg med full styrke. Uansett hvor mange lokk administrasjonen nå legger over disse sakene, vil det ikke hjelpe. Tallenes tydelige tale kommer nå ut av trykk-kokeren.,

Så er det alle de henvendelsene jeg ikke hadde regnet med å få overhodet. Henvendelser om helsestasjon, fastlege, barnevern, vold i nære relasjoner, feildiagnostisering, klagevei i alle tenkelige og utenkelige saker, klager til kontrollutvalget, klager til sivilombudsmann, varslersaker fra hele landet, selvmord og mistenkelige dødsfall. Jeg er så takknemlig for min sosionomutdannelse, min master i politikk og ledelse, og det nettverket jeg har bygget de siste sju årene. Det betyr at alle får ordentlig svar på det de lurer på. Alle får råd om hvordan de kan komme seg videre, for å hjelpe seg selv og de rundt seg. Han jeg bor sammen med ler bare når disse telefonene kommer. Jeg bare rister på hodet og sier, de tror visst at jeg er et orakel. Men du hjelper dem jo, sier han og ler. Joda, de kommer seg videre og jeg lærer utrolig mye selv av alle disse henvendelsene.

Min mor har oppdratt meg til å hjelpe andre. Hun var selv en hjelper. Som godt voksen har jeg forstått at jeg på min fars side er en del av en samisk hjelpertradisjon. Det å være hjelper går i arv. For noen uker siden fikk jeg en henvendelse som startet slik: Du er en hjelper, er du ikke? Jeg ble først litt perpkeks før jeg svarte: ja. For det er hjelper det kalles i den samiske hjelpertradisjonen. Det var da jeg til fulle forsto at den samiske arven var en del av meg. Jeg trengte ikke lenger lete etter arven. Den ligger i genpakken min.

En riktig god tirsdag ønskes deg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s