Flere mobberettsaker.

I skrivende stund følger jeg utviklingen i fire mobbesaker som er på vei inn i vårt rettssystem. Det handler om fire erstatningssaker som før eller siden kommer opp i ulike rettslokaler over det ganske land. Fra å følge en i året, øker sakene nå på med uforminsket styrke. Sett med mine øyne er det utelukkende positivt. Jo flere saker som kommer opp, jo flere elever som vinner frem, desto større sjanse er det for å skape positive og varige endringer i antimobbearbeidet. Endringer som er helt nødvendig. Derfor skulle jeg ønske at det var fri rettshjelp i disse sakene. Da hadde vi fått frem det store omfanget av skader. Det igjen hadde ført til nødvendige endringer.

Høyesterettsdommen har endret mobbenorge. Det har også de andre dommene gjort, men det går for sent. Vi har fått delt bevisbyrde og foreldelsesfristen er forlenget. Jeg vil ta det enda lenger. Dette handler om barn, det mest dyrebare vi har. Den mest fantastiske ressursen av alle, vår felles fremtid. Jeg ønsker meg motsatt bevisbyrde, nettopp fordi det handler om barn. Jeg ønsker meg at det ikke skal være en foreldelsesfrist på disse sakene. Nettopp fordi det handler om barn. Det er noe riv, ruskende galt med det synet vi har på barn. Vi stanger hele tiden i gamle tankemønstre og forstokkede holdninger, når vi snakker om barn.

Vi er på rett vei, men det går for sent. Det positive er at stadig flere reiser seg for å ta et oppgjør, å skape en endring, for seg selv, men også for andre. I de sakene jeg er inne i må jeg si jeg beundrer de unges mot. Samtidig skammer jeg meg over de feige voksne som lar dette skje. Voksne som altfor ofte beskytter seg selv og andre voksne på bekostning av barna. Dette var min drivkraft for å starte foreldrenettverket. For dette kan ingen klare alene. Vi må stå sammen å jobbe for den gode sak. Vi klarer mer sammen, enn vi kan klare alene. Styret i Foreldrenettverket skal ikke gå inn i enkeltsaker å jobbe, bare en sak blir fort fulltidsjobb. Medlemmene derimot står fritt frem til å hjelpe hverandre.

Da Robert gikk til sak mot Søgne kommune hadde vi ingen anelse om hva vi gikk til. Vi visste det kom til å bli tøft. Vi ble advart av vår advokat. Samtidig var han klar på at vår sak var så god, at den burde kjøres inn i rettssystemet. For vår egen del, men også for de som kom etter. Han kunne ikke love oss noe, men bare det at han tok denne saken, selv om han visste det ville bli en kollosal belastnng for oss alle, var i seg selv en garanti. Dette var den første mobbesaken han hadde fått som han var villig til å kjøre gjennom et rettssystem. Innerst inne var vi sikker på å vinne, men du vet jo aldri. Saken var til forveksling lik den som vant i Høyesterett. Etterhvert har jeg lært at alle mobbesaker er det. De følger et bestemt mønster om de ikke stanses. Rettsaken ble ekstremsport av tøffeste merke. Aldri har vi vært gjennom verre helvete enn de to første dagene i retten. Siste dag kunne vi lene oss tilbake å høre på kommunens vitner. Det var da vi forsto at vinden kom til å blåse vår vei. Det var da vi forsto at vår strategi holdt. Samtlige forsøkte å topedere Robert og familien ved å bortforklare, å bagatellisere, å de kalte det hele konsekvent for en konflikt. På facebook skrev jeg: Den som graver en grav for andre, faller selv der i. Det var akkurat det de gjorde. Siden har jeg sett kommune etter kommune kjøre seg selv i grøfta med samme strategi. Det håper jeg de fortsetter med..

Vi var heldige å ha en solid heiagjeng, men vi kjente på at vi kunne trengt noe mer, som vi ikke klarte å sette ord på i starten. Vi hadde trengt en støttegruppe med mennesker som hadde opplevd det samme som oss. Det var bare en familie før oss som hadde vært gjennom dette. I hele tre rettsinstanser, men de var anonyme, ingen visste hvem de var. Da vi vant fikk vi en gratulasjon fra dem via deres advokat. Da begynte jeg å grine, fordi de visste hvilket helvete vi hadde vært gjennom. Da jeg lanserte boken min for drøye fire år siden, fikk jeg adressen deres og hans navn. Jeg signerte boken med en hilsen og en stor takk for at de hadde gjort det mulig for oss å få en avslutning allerede i Tingretten. Jeg fikk et brev fra ham og et brev fra foreldrene ,og innblikk i deres sterke historie. De hadde alt kjøpt boken min og lest den. De skulle gi den videre til noen de visste trengte den. Og igjen gråt jeg.

Da skjønte jeg hva vi hadde trengt og visste at dette måtte jeg gi videre. I FMM gjør vi derfor hederlige unntak fra å gå inn i enkeltsaker til familer som skal kjøre mobberelatrete rettsaker. Vi lager en støttegruppe på chat med mennesker som har opplevd å være i mobberelaterte rettssaker. Vi blir stadig flere som har gjort dette, og det blir stadig flere som tar sakene sine til retten. Jeg har for lengst mistet tellingen på hvor mange saker jeg har vært støtteperson i. Vi rekrutterer stadig nye til å gjøre den jobben. Første gangen de er med gjør de det sammen med andre som har gjort det før. Tilbakemeldingene fra de som har hatt slike grupper er at de følte seg sterkere, sikrere og tryggere med gruppen i ryggen. De fikk mer mot og tro på at dette her, det skulle de klare. Dette atbeidet er noe av det mest givende jeg gjør. Det samme sier de som har fått være med i disse gruppene.

For øyeblikket er jeg i to grupper. Det ene er en ankesak fra midtnorge. Her ble jeg invitert inn av styret i FMM. En ung mann vant en knusende dom mot sin kommune. Så knusende at kommuneadvokaten nektet å anke, eller i det hele tatt være med i en ny rettssak. Det stoppet ikke kommunen. De har hanket inn en Osloadvokat, for det meste kan kjøpes for penger. Og i disse sakene her ser det ut som om kommunene nærmest driter penger. Kommunen har allerede tapt en sak mot saksøkers bror tidligere. Der har de måtte betale ut erstatning. Det kommer til å skje igjen. Det er bare tiden og veien. Forskning viser at mobbing smitter over på søsken. Derfor vil vi se flere slike saker i fremtiden.

Den andre saken jeg er inne i, er en ny Kjærviksak fra Sørlandet. En ung kvinne denne gang. Robert har fulgt saken det siste året, og nå ga vi tilbud om en gruppe. Det ville hun ha. Jeg gikk inn i gruppa vi har fra den siste rettsaken mot Kristiansand og hørte om de var klare for en ny runde, og det var de. Det var i denne gruppa Tove fikk sin debut. Hun har stått så nær på oss Lilands de siste 16 årene at hun ikke har kunnet unngå å få en spesialkompetanse. Hun er nå sertifisert og med i denne nye gruppen. De andre i gruppa ville også være med. I tillegg ville mor og sønn, som vant frem mot Kristiansand før jul ,være med. Vi er en stor gruppe, men i denne saken er det perfekt. Allerede nå etter kort tid ser vi at gruppen er en suksess. Den løfter mennesker på en måte du sjelden ser. Det er fantastisk å være en del av det. Min sønn er også med i denne gruppen. Vi har kommet langt når vi får med oss ungdommene som selv har kjørt sak. Det er først da vi forstår kvaliteten av dette arbeidet. De hadde aldri blitt med på noe de ikke mente var perfekt i disse sakene. Det betyr at etter denne saken har vi tre kvalifiserte veiledere til som kan brukes inn i dette viktige arbeidet. Det gleder mitt antimobbehjerte stort.

En nydelig søndag ønskes deg❤️

2 kommentarer om “Flere mobberettsaker.

  1. Det gleder mitt hjerte å høyre at det blir danna grupper som hjelper og støtter dei som går til sak mot kommunen sin😄Fantastisk at desse ungdommane og familiane deira slik slepp å kjenne seg åleine når dei kjempar for rettane sine❤️

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s