Da Fru Liland ble forsøkt kneblet.

Jeg har sikkert nevnt det før hvordan menn over middagshøyden her i Bibelbeltet lar seg provosere av at kompetente kvinner i landsdelen påberober seg å ha både ytringsfrihet og kopetanse til å ytre seg offentlig? Kvinner som gjør det må regne med litt av hvert. Vi må være langt forsiktigere enn menn med hva vi skriver for takhøyden er langt lavere for oss kvinner. Kvinner skal tie i forsamlinger og heller ta seg ut å underholde mannen. Slike kvinner det vil flertallskameratene ha. Kvinner som ikke stiller spørsmål ved det bestående, kvinner som stoler på at mennene vet best. Dukker det opp kvinner som ikke godtar dette umiddelbart, ja, da er hundre og ett ute. Da slår gutta seg sammen for å beskytte sitt revir,og de går over lik i sin iver etter å bevare det bestående. Lovverket er heller ikke så viktig, det som betyr noe er at de,flertallet er enig. Og har man flertall da har man demokrati. Ferdig snakket.

Det er ikke ofte at jeg har blitt forsøkt kneblet, men det har skjedd et par ganger. Og hver gang det har skjedd har det vært menn som har forsøkt å kneble meg. Andre kvinner har fått kjenne det mer på kroppen. For de langer ut i sær mot kvinner. Vår kvinnelige og svært så kompetente ordfører har fått merke det helt spesielt. Så har vi varslerne som i all hovedsak har vært kvinner og noen få menn, de har måttet betale en høy pris for vårt flertallskameraderi. Pressen har også fått skylden for det som skjer i Søgne og da i sær Fædrelandsvennens kvinne som dekker Søgnesakene. Menn som har gjort det samme og dekket Søgnesakene har sluppet langt billigere unna.

Selv har jeg to ganger blitt forsøkt stoppet av en flertallskamerat. Før forrige kommunevalg fikk jeg en melding på innboks fra en slik. Det handlet om mobbesaker og det jeg skrev på facebook om sakene i Søgne. Jeg måtte la politikerne jobbe i ro. Jeg ante ikke hvor komplisert dette var. Jeg kjenner en hersketeknikk når jeg ser en. Jeg kjenner også til dette når politikerne vil jobbe i fred. Da skjer det ingenting. Og når de sier noe er komplisert har jeg lært at det betyr at de ikke kommer til å gjøre noe med det. Jeg ba vedkommende passe på seg selv. Jeg ga beskjed om at jeg skrev akurat det jeg vil på min facebookside. Han fikk beskjed om at jeg alltid skrev på bakgrunn av dokumentasjon, for å holde ryggen min fri. Jeg fortalte ham at jeg hadde ytringsfrihet på lik linje med ham. Og hadde han problemer med det kunne han slette meg på facebook. Det har han ikke gjort til dags dato.

Det er mange som har skrevet om Søgnesaken som har fått mye pes på grunn av det. Jeg har stort sett sluppet unna direkte henvendelser i negativ retning, selv om mange mater bygdedyret for å svekke min troverdighet. Akkurat det driter jeg faktisk i, de må bare holde på. Det øker min troverdighet og minsker deres. Vinden har snudd og jeg får stadig nye tilhengere. Min troverdighet har de ikke klart å svekke. Det er på høy tid de bruker kreftene på noe annet. For en drøy uke siden skjedde det igjen. Jeg fikk beskjed via via om å la være å skrive noe om varslersaken til etter formannskapsmøtet som var nå på torsdag. Om jeg skrev noe kunne dette skade varslerne. Jeg ble altså tatt som gissel for at varslerne skulle få en avtale å leve med ,en hverdag uten mobbing og gjengjeldelse.

Jeg ønsker selvfølgelig ikke å stå i veien for det. Samtidig forstår jeg ikke hvordan det jeg skriver kan ha betydning for hvordan politikerne håndterer sitt arbeidsgiveransvar? Hvordan henger dette på greip? Jeg skal ikke gå i detalj om hva som har skjedd i denne situasjonen annet enn å si at verken jeg eller andre var komfertable med denne situasjonen. Jeg lot være å skrive av en grunn, ingen skulle få komme å si at det var fru Lilands skyld at varslerne ikke fikk avtalen. Det jeg kan si er at dette ikke vil gjenta seg. Neste gang dette skjer legger jeg ut bilde av vedkommende med navn og adresse i denne bloggen. Min livsoppgave handler om åpenhet og tabuknusing og det kommer jeg til å fortsette med så lenge jeg er her på jorda.

Jeg er fornøyd med at varslerne nå har fått denne avtalen. At de kan gå inn i storkommunen med økt kompetanse i nye interessante jobber fra neste år. Forhåpentligvis med en hverdag kjemisk fri for mobbing. En stor takk til de politikerne som jobbet frem avtalen. Disse er Jack Andersen, Roy Fardal, Sigrun Sæther, Bjarne Bentsen Lieng, Yngvar Monstad og Astrid Hilde. En stor takk til resten av formannskapet som endelig tok til vett og gjorde det eneste riktige.

En nydelig søndag ønskes alle❤️

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s