Når aktivitetsplikten brytes over en lav sko i mobbesaker👎

Denne uken kom tallene fra fylkesmannen og tallene taler sitt tydelige språk. Skolene bryter loven over en lav sko. På landsbasis finner fylkesmennene ut at aktivitetsplikten er brutt i fem av seks saker. I mitt eget hjemfylke er aktivitetsplikten brutt i fire av fem saker. Vi som har jobbet med antimobbearbeid har visst dette lenge. Takket være at det nå er lov å klage sakene direkte inn til klageinstansen, uten å måtte gå gjennom skolen først, blir dette nå dokumentert i et stadig større omfang.

Mellom 40- 60000 barn utsettes for mobbing, vold og krenkelser i skolen hvert år. Klagene som når fylkesmannen speiler på ingen måte disse tallene. Klageinstansen mottar stadig flere saker, men sakene som når dem er bare toppen av et gedigent isfjell. En av de som fikk medhold fra fylkesmannen i fjor var min egen sønn. Nesten seks år etter mobbedommen opplever han at ingenting er forandret på skolene i hjembygda hans.

Aktivitetsplikten skulle sørge for at alle nå fikk hjelp fortere og det skulle bli lettere å få hjelp. Det har ikke skjedd, men flere lovbrudd dokumenteres og det er jo noe. Grunnen til at vi ikke er kommet lenger er at loven ikke er implementert i kommuner og skoler. Grunnen til det er at det ikke får noen konsekvenser for kommunene å bryte loverket. Ingen hadde fungt veitrafikkloven heller om det ikke hadde fått konsekvenser å bryte loven. Siden det får ubehagegelige konsekvenser å bryte den følger vi loven. Fylkesmannen har mandat til å bøtelegge ved lovbrudd, men gjør det sjelden. Det er jo bare barn det er snakk om, annenrangs mennesker ( ironi).

Det går heller ikke fortere, for min sønn tok det nesten tre måneder å få på plass et vedtak. Det er helt uhørt for i mellomtiden eskalerer problemet og blir vanskeligere å løse når vedtaket endelig kommer. Jeg kjenner flere som har ventet opptil et år før de får et vedtak fra fylkesmannen og det er uhørt. En annen ting er at klageinstansen slipper sakene for fort. De følger ikke opp at kommunene følger opp vedtak og lovverk. Barna våre trenger en sterkere klageinstans som følger tettere opp. De trenger en uavhengig klageinstans som bare jobber med slike saker.

I min egen hjembygd driver nå tre familer å bryte opp for å flytte til andre kommuner. De har alle fått medhold hos fylkesmannen. Skolene har ikke fulgt opp og det får ingen konsekvens. Familiene har fått smake bygdedyret som gjengjelder varsling av mobbing med utfrysning og utestengelse. Ingen bryr seg for bygdedyret skremmer de fleste, da er det bedre å mate det tenker nok mange. Det er sørgelig å se at disse nå forlater bygda, men jeg forstår dem. Hvor mange kamper skal man kjempe når man mye heller kan starte på nytt? Jeg spår at etterhvert som årene går vil stadig flere lovbrudd avdekkes, men det hjelper ikke barna. Det eneste som hjelper er at mobbingen blir stanset og gjør den ikke det da må det få konsekvenser for de voksne som bryter loven.

En riktig god fredag ønskes deg som leser😍

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s