Et år med blogg✏️

I disse dager er det et år siden mamma Lilands blogg ble startet. Jeg hadde tenkt på det i mange år, at jeg skulle begynne å blogge. Bloggen skulle ikke være noen rosa blogg, men en blogg med erfaringer og råd om mobbing, varsling, senskader etter mobbing og rettslige prosesser. Da varslersaken i Søgne skulle opp for retten i desember i fjor fant jeg ut at tiden var inne, for ikke å si overmoden.

I året som har gått har jeg delt en flik at mitt og min families liv. Jeg har skrevet om mobbing, varsling, om det å leve med senskader og om rettslige prosesser. Jeg har skrevet om å leve med senskader, om håp, om det å skape et godt liv på tross av skader og sår. Jeg har skrevet om reiser, bøker, barn og barnebarn. Jeg har skrevet om det vanlige livet, ikke det glansede facebooklivet. Jeg har skrevet om vold i nære relasjoner, om politikk og aktivisme, og det som dukker opp av utfordringer i eget liv i løpet av et år.

Allikevel har jeg bare delt en liten flik. De som kjenner meg godt vet at selv om jeg er åpen og personlig er jeg også en privat person med en stor urørlighetssone. Det er så langt, men ikke lenger. Og sånn kommer det til å fortsette å være. I løpet av året har jeg fått mange tilbakemeldinger og de har vært utelukkende positive. Folk opplever at de kjenner meg og gir uttrykk for det når de treffer meg. Det samme sier de som har lest boken min, selv om de bare har fått en liten del av min historie. De sier også når de treffer meg og har pratet litt med meg at de oppfatter meg å være akkurat slik som jeg skriver. Det er bra for det er ekte vare det som blir servert både i bloggen og i boken.

Pandora var på besøk her om dagen. Hun kunne fortelle at hun hadde funnet veien til bloggen min og lest flere innlegg. Hun har nok fått hjelp av pappa Robert. Hun er veldig opptatt av rettferdighet og urettferdig er et ord hun bruker ofte. Vi trenger damer på barrikadene ,både unge og gamle. Det er fint at hun leser så kan vi diskutere viktige, urettferdige temaer her i Lilandsresidensen. Hun er jo åtte år og man må tidlig krøkes som god aktivist skal bli.

Jeg skulle blogge et år for så å bestemme meg om jeg skulle fortsette. Siden jeg ikke har vært plaget av skrivesperre, eller manglet tema å skrive om kommer jeg til å ta et år til bak tastaturet. Det er god skrivetrening for meg selv også, det å produsere en tekst hver dag. Den dagen det blir vanskelig å finne på noe å skrive om, eller det blir et ork å skrive et innlegg. Den dagen slutter jeg, enn så lenge blir det nye daglige innlegg fra Lilandsresidensen😍

Bildet er tattav Per Svein da han og Pandora besøkte julehuset i Eikeheia i går🌲

En riktig god onsdag til dere som leser🌹

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s