Tøffe uker.

Denne høsten har så langt på mange måter vært et mareritt vi trodde vi ikke skulle oppleve igjen, etter seieren i Tingretten i februar 2013. Nå drøye fem år etter står vi igjen i samme marerittet vi påbegynte i 2003 og det kjennes som tiden har stått stille. Det er som å spille den samme gamle filmen om igjen og om igjen. Vi som trodde vi nå kunne legge dette bak oss har måttet starte på samme sted som sist og med de samme utfordringer som sist. Intet nytt under solen i denne kommunen og det er trist å oppleve at ingen har lært og alt er ved det samme. Fylkesmannen har nå bedt skole og skoleadministrasjon om innsyn i alle sakens dokumenter og dokumentasjon på at barnet er blitt hørt. Fristen for å svare er tirsdag. I mens fortsetter skolen med de tiltak vi har klagd på og som heller ikke virker i denne saken. Tiltak de ble dømt for i 2013. Vi smører oss med tålmodighet og håper ukene går fort og at helgene må vare evig og at juleferien kommer før vi aner.

Heldigvis er vi gode til å finne gleder der de er, en helt nødvendig overlevelsesstrategi. Jeg har hatt kaffetreff med min eldste sønn. Vi har ikke fått så mye tid sammen i det siste. Det var veldig koselig. Han er den samme han❤️

Han har fortsatt hodet langt over skyene og godt er det❤️

En annen ting er at det går fremover på Langenes og at byggemelding snart blir sendt👍

Nå er det fire år siden bokutgivelsen og jeg er godt i gang med neste bokprosjekt. Jeg har denne uken fått satt meg ned bak pc igjen og det kjennes bra.

Fire år siden Kirsten Rypestøl fra Snakk om mobbing tok dette bildet nå.

Flere har etterlyst boka mi som lydbok. Den kom som lydbok i april i år og den finnes også på E-bok.

Denne uken har vi fått litt smak av sommer igjen og det gledes🌞

I går dukket det opp litt uventede gaver, gaver som gleder og varmer. På trappen sto dette👍

God vin som varmer og sjokolade som jo hjelper mot absolutt alt. Og et kort som gir styrke, for vi er ikke mer enn mennesker i denne familien heller.

I posten kom det også en gave som varmet fra en kusine.

Lua passet akkurat, med god margin, så denne vil varme godt på kalde dager. Med luen fulgte nok et kort som gir styrke og energi.

I går var det veddugnad hos MacLeods og denne veden vil varme flere ganger.

Som takk fikk jeg nye sokker av Tove som jo også kommer til å varme godt. Livet er tross alt fullt av små gleder om man evner å se dem.

En god fredag ønskes dere der ute i høsten🍁

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s