Retraumatisering av en hel familie.

I disse dager gjenomgår hele familien en retramatisering av det vi opplevde i Søgneskolen for femten år siden. Det samme gjentar seg og skole og kommuneadminstrasjon gjentar akkurat det samme mønsteret som sist. Ingenting er endret bortsatt fra at motstanden mot familien som varsler er mer massiv denne gangen. Ikke en har ytret et ord om hvor tøft det må være for oss å oppleve dette enda en gang. Vi har ikke sett noe som minner om et lite snev av empati en gang. Mangelen på forståelse er ganske utrolig og viser at evnen og viljen til å lære overhodet ikke er til stede. Systemet er bare opptatt av å beskytte seg selv på bekostning av barnet. Barnet er ikke viktig i denne sammenhengen. Det er de voksne som jobber i systemet som betyr noe. Det er de som trenger beskyttelse ser man ut til å tenke. Vi trenger et paradigmeskifte og vi trenger å kvitte oss med inngrodde holdninger om alt det barn tåler og alt de glemmer. Men barn glemmer ikke og får varige skader på grunn av vold, mobbing og krenkelser i skolen. Barn trenger ekstra beskyttelse, men det tar vi ikke innover oss. Vi fortsetter å sende barna våre inn i et utdanningssystem hvor 60000 barn i året utsettes for offentlig omsorgssvikt. Det uten at det får konsekvenser for noen. Hadde dette skjedd hjemme hadde man blitt fratatt sine barn. Det er altfor få som reflekterer over hvor galt dette er og man trenger en oppvåkning.

Jeg har de siste ukene motatt haugevis av henvendelser fra fjern og nær. Det er støtteerkæringer, råd, hurrarop og egne historier. En gjenganger i henvendelsene er at jeg må fortsette å skrive, for dette angår så mange flere både i min egen kommune og i kommuner over hele landet. Selvfølgelig kommer jeg til å fortsette å skrive om barns manglende rettssikkerhet i velferdsstaten Norge. Det er noe fundamentalt galt når et av verdens rikeste land ikke ser seg i stand til å bruke penger på vår oppvoksende slekt. Det ville vært en investering i vår fremtid, en investering som ville blitt betalt tilbake mange ganger. En stor takk til dere som støtter, melder, ringer, heier og mye mer❤️

Robert har fått tilbud fra klageinstansen om et nytt møte og det kommer vi til å takke ja til. Advokat Kjærvik får en mail med sakens dokumenter i dag og en link til aktuelle blogginnlegg. Vi har mye å ta opp med klageinstansen og slik jeg ser det må det inn en ny saksbehandler. Familien har null tillit til saksbehandler og det skal vi få formidlet til den det gjelder. Vi vil ha en uhildet person inn, en persom som ikke lar seg lede av kommuneadministrasjonen i Søgne. En person som ikke lar seg plassere i lomma til oppvekstsjefen. En person som setter barnet og lovverket først. Så får vi se hva som skjer og hvordan denne saken utvikler seg fremover.

I dag har jeg siste dag på traumeutdanningens del 3. Jeg har hatt stort utbytte av dette selv om det koker rundt hele familien i øyeblikket. Vi ivaretar hverandre på en god måte og vet at det er vi som kommer til å gå seirende ut av denne kampen også, for det er vi som har de gode intensjonene om at barn skal ivaretas, også mens de er på skolen. Skolen skal ikke være et fristed der vold, krenkelser og mobbing skal få lov til å fortsette å florere. Vi vet hva vi holder på med, vi har jobbet med dette i femten år og vi kjenner systemet bedre enn systemet kjenner seg selv. Den erfaringen vi har med systemet er unik og den skal brukes.Denne erfaringen bruker vi nå for å hjelpe mobbeutsatte familier fra hele landet. Det kommer vi til å fortsette med.

Da gjenstår det bare å ønske dere alle en super søndag🍁

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s