Det strammer seg til.

Da er vi over halvveis i skoleuken og det går veldig greit. Alt legges til rette for at dette ikke skal gå mer utover Roberts praksisperiode enn nødvendig. Jhonny ønsker å komme tilbake til skolen, men han vil være trygg først. Vi venter bare på at skolen skal sette inn tiltak som sikrer dette. Så langt har vi ikke sett noe til det så i går gikk det en formell klage til fylkesmannen på nettopp dette. Vi har fått klassesett med bøker og lekser så undervisningen blir ivaretatt som den skal og det føres logg over arbeidet hver dag. Vi kommer til å oppnå ukens mål og vel så det.

Vi merker at bagatelliseringen og bortforklaingsprosessen er godt i gang og vi har informert fylkesmannen om det og dokumentert det med tekstmeldinger. Vi har enda ikke fått referat fra første møte å må etterspørre det. Robert skal etterspørre dette fredag da han og Jhonny skal i møte med avdelingsleder. De vil høre Jhonnys stemme opp i dette og det skulle jo vært gjort aller først, men det er ikke gjort og det er jo helt avgjørende før saken. Vi merker også at man nå begynner å lete etter feil i utenforliggende saker som ligger utenfor skolen i stedet for å konsentrere seg om problemet, nemlig det som skjer på skolen. Dette er en kjent sak i mobbesaker. I stedet for å undersøke avdekke og stanse bagatelliserer man og bortforklarer og begynner å lete etter feil med barn og foreldre og utenforliggende årsaker. Dette er et kjent mønster og dette er ofte opptakten til en bekymringsmelding til barnevernet. Det håper vi skolen holder seg for god til. Vi har et barnevern som ligger med brukket rygg og en saksmengde som allerede er stor. La de barna som trenger hjelp få barnevernets hjelp. Mobbing i skolen er ikke barnevernets domene. De kan ingenting om mobbing i skolen og har null mobbekompetanse. Jeg har vært i møter med barnevernet i mobbesaker og de vil ikke ta i mobbesaker, de undersøker bare forholdene i hjemmet og de holder på i tre måneder. Noe som er en stor belastning for barna som er utrygge nok. Det eneste stedet de er trygge er hjemme og så kommer barnevernet inn og blir der i noe som for dem fortoner seg som en evighet. Det er hjerteskjærende å oppleve det fra sidelinjen også.

Nå håper vi fylkesmannen kommer på banen i løpet av dagen eller morgendagen og sørger for at vårt barnebarn får det han har krav på etter loven og at skolen forstår at mobbeloven ikke bare er en juridisk greie de selv kan velge om de vil forholde seg til men noe de faktisk er nødt til å følge opp.

Vi mottar telefoner, støtte, praktiske råd, meldinger på inbox med mere. Vi setter enormt pris på alt sammen. Det gir mye energi i en tøff hverdag. Jhonny er heldig som har et stjernelag rundt seg som jobber for ham og støtte fra bygda si og resten av landet. De færreste har en så stor heiagjeng som vi har og vi takker alle for gode ord, oppmuntring og støtte. Dere er fantastiske❤️

Jeg vil ønske dere alle en riktig god torsdag her fra skolestua i Lilandsresidensen👍

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s