Da smalt det igjen🥊

Jeg hadde akkurat satt meg ned med lunsj og ante fred og ingen fare da Robert ringte i går. Han var på vei hjem etter å ha fått en melding om at Jhonny igjen var utsatt for vold på skolen,denne gangen fra et annet hold. Dette er et mønster som er veldig kjent for oss i Lilandsresidensen. I Roberts mobbesak ble alt karakterisert som episoder og konflikter. Det hjalp ingenting hva vi sa. Forskerne er nemlig klare på det at selv om det kan virke som enkelthendelser er det et mønster i galskapen. Vi meldte om mobbing skriftlig flere ganger. De visste nok til å gå inn og undersøke, avdekke og stanse. Likevel gjorde de det ikke. Da vi var i møte med skolen forrige fredag ba jeg dem være ekstra nøye her for dette mønsteret kjente vi igjen fra Roberts sak.

Robert fikk en aktivitetsplan tidligere i uken. Den er tilsynelatende grei, i forhold til tiltak. Før tiltakene oppsummeres skriver skolen at hendelsen oppfattes av dem som en enkeltepisode. Jeg tror det er her det glipper slik at det igjen får skje. Vi ba spesifikt i vår mail til skolen om tiltak for å forebygge nye krenkelser. Man er mye mer på vakt når man tror det kan gjenta seg enn når man tror dette dreier seg om en enkelstående hendelse. Skolen skulle lært av oljeindustriens mantra Safety first.

Det var bare å gjøre seg klar og skrive brev til skolen mens Robert kom seg hjem.

Til rektor ved Lunde skole

Jhonny holdes hjemme i dag på grunn av at skolemiljøet påfører store skolespesifikke belastninger som går utover helse, trivsel og læring. Han skal jobbe hjemme hos bestemor og vi ber om at skolen ringer eller sender undervisningsopplegg for den tiden han er forhindret fra å være på skolen på grunn av vold, krenkelser og mobbing. Jhonny skal ikke på skolen før skolen kan garantere at han er trygg på skolen. Tiltak skal iverksettes mot de som står bak overgrepene. Politi og fylkesmann må kobles inn for å hjelpe skolen i dette arbeidet.

Grunnen til at man skal sende et brev som lyder slik er mange. Først og fremst for at skolen skal forstå alvoret å handle øyeblikkelig. Det finnes også flere andre vektige grunner som jeg skal liste opp her. Dette er viktig dokumentasjon for ettertiden og forklarer hva som skjer. Den andre grunnen er at man da vil unngå at skolen/kommunen da vanskelig kan sende en bekymringsmelding til barnevernet, slik de ofte gjør når foreldre holder barn hjemme fra en skolehverdag som er farlig for dem. Foreldre som melder om kritikkverdige forhold i skolen, foreldre som kontakter klageinstansen for hjelp opplever dette på daglig basis dette over hele landet. Det kalles gjengjeldelse for varsling, kommuneadministrasjonen i min bygd står bak mange slike sammen med ulike rektorer.

I vår kommune er kommuneadministrasjonen dømt for dette i varslersaken. Flertallet av våre politikere har valgt å se en annen vei og lar lovbruddene passere slik at de bare fortsetter. Jeg har vært inne i flere saker hvor dette har skjedd i min hjembygd. I det øyeblikket man sender en klage til fylkesmannen i samme øyeblikk går det en bekymringsmelding til barnevernet med oppvekstsjefens fulle velsignelse. Jeg har tatt det opp med oppvekstsjefen som sa: det var da bare en bekymringsmelding. Jeg tok det opp med en rektor som sa at det var jo bare for sikkerhets skyld. Jeg nærmest hudflettet begge verbalt. Rektoren prøvde å trekke meldingen tilbake igjen, men det gikk ikke. Oppvekstsjefen skrev en tolv siders drittpakke til fylkesmannen om meg og mor i en av sakene jeg tok opp. En skikkelig takk for sist pakke om mor og meg. Det hjalp ingenting for kommunen. Familien fikk medhold på absolutt alle punkter.

Snart kommer det en fagbok om dette tema. Hvordan skolene og kommunene i saker hvor foreldre melder om kritikkverdige forhold melder foreldrene til barnevernet. De bryter dermed lovverket og taushetsplikten så det synger. Taushetsplikten som de ellers bruker til å gjemme seg bak er plutselig en saga blott. To saker fra Søgne er med i denne boken. Saker jeg har vært inne i. Sakene er godt dokumentert og jeg er spent på oppvekstsjefens svar i denne boken. Han er god til å snakke for seg. Det kommer også saker som jeg kjenner til på grunn av rettsaken, boken min og foreldrenettverket i denne boken. Jeg håper denne boken får en bred debatt for alle disse falske meldingene går på bekostning av de barna som virkelig trenger barnevernets hjelp.

De likte ikke at vi ikke vil sende ham på skolen, det var lett å se. Det fremtvinger også rask handling. Så lenge Jhonny ikke er trygg og de måtte medgi at det var han jo ikke blir det slik. Jeg sa vi var altfor innstilt på å samarbeide i Roberts sak og han ble sendt på skolen hver dag for vi trodde ikke vi hadde noe valg. I dag vet vi bedre. Under forberedelsene til rettsaken hvor Lise Barsøe var sakkyndig vitne sa hun at vi aldri skulle sendt ham på skolen uten skriftlige garantier. I dag står jo dette helt soleklart for oss. Vi hadde jo ikke sendt han hjem til noen som vi visste var voldelige mot ham og vi skal heller ikke sende barn til en skole hvor de utsettes for vold. Skolen fikk en sjanse til å vise de var på. Nå er den sjansen brukt opp. Skolen har foreldreansvar i skoletiden og har ikke klart å følge det opp etter paragraf 30 i barneloven. Barneloven er vel så viktig som opplæringsloven i disse sakene.

Noe av det første som ble sagt i går ga klare indikasjoner på at de var redde for at vi skulle gå til media. De hadde dårlig erfaring med media i slike saker. Jeg kan ikke huske at det har vært noen saker om mobbing på denne skolen i media. Jeg sa at når det kommer til media har vi utelukkende gode erfaringer både i egne og i andres saker over det ganske land. Hadde det ikke vært for media hadde ikke mobbesaken hatt så stort fokus som den har i dag. Så vi skal alle være glade for den fjerde statsmakts gravende søkelys på mobbing og varsling om kritikkverdige forhold.

En annen ting var dette med fylkesmannen. Det hadde de visst heller ikke så gode erfaringer med. Jeg vet jo at kommuneadministrasjonen ikke vil ha innblanding så det er nok her det ligger. Fryktkulturen er til å ta å føle på og den lammer hele kommunen. De fikk mulighet til å kontakte fylkesmannen selv. Uansett går det en bekymringsmelding herfra i løpet av mandagen med kopi til min kontaktperson i Barneombudet. Jeg vet ikke hvor mange ganger skolen har sagt hvor komplisert dette er, det er en gjenganger over hele fjøla. Hver gang har jeg svart at det blir komplisert når handling uteblir. I går sa jeg derimot at siden det er så komplisert for dere bør dere kontakte fylkesmannen for råd, veileding og hjelp i denne saken. Og da ble det helt stille.

Inger Grete mente det var en god ide for skolen å samarbeide med politiet. Det hadde hun gode erfaringer med da hun jobbet som politi. I går var min bror som også jobber som brannmann innom. Han mente det var en kjempegod ide. Det er ingenting som er så effektivt forebyggende som besøk av en eller to i uniform sa han.,De brukte å gjøre det når barn ble litt for ivrige i fyrstikkbruk. Da fikk de besøk av en eller to i uniform som informerte om saker og ting. Etterpå sa min bror: gjør de det aldri igjen.

Robert hadde samtaler med Jhonny i går etter Inger Gretes mal. Den fungerer kjempebra og vi får opplysninger som er helt nye for oss. De to som sto for volden i går har vært etter ham lenge kan han fortelle. Vi snakker om et mønster. Nå snakker vi om mobbing. Kanskje den første episoden ikke var så tilfeldig likevel? Det som i alle fall må på plass nå er en ny aktivitetsplan og nye undersøkelser og tiltak. Akkurat nå er det helg og vi skal prøve å slappe av. Heldigvis har vi innrettet oss slik i livet at vi kan trø til å hjelpe så ikke dette går utover Roberts siste år med utdannelse. Etter det står vi foreldre mer fritt til å gjøre våre egne ting.

Stay tuned.

Her skinner sola i dag. Jeg håper folk får en flott lørdag.