Å gjøre ingenting🍁

Denne helgen har handlet om å roe ned og kjenne etter. Det skjer så mye hele tiden og da er det ekstra viktig å kjenne etter. Hvordan har jeg det nå ? Jeg må prøve å evaluere litt av det som skjer. Hva skjer i kroppen min nå? Den er ikke helt rolig enda, den er roligere, men den gir tydelig beskjed om at faren ikke er over enda. Den er på vakt og tar inn alle signaler. Magen er ikke på plass enda, kvalmen ligger rett under overflaten. Kroppen husker. Traumatisk stress smaker vondt også. Jeg går rundt med en sterk metallsmak i munnen og munnen er helt tørr. Vann og pastiller avhjelper. De siste femten årene har alarmen gått så mange ganger at det har vært skadelig for helsen. Allikevel gir jeg aldri opp håpet om bedre dager.

Når jeg ser meg tilbake og tenker på det vi har vært gjennom ser jeg at dagene stadig er blitt bedre. Og vi er ikke i mål, men vi er underveis og har klart å skape oss et godt liv tross alt. Vi har opplevd mange små og store mirakler, spesielt de siste fire årene. Så vi er på vei mot lyset og en bedre fremtid. I går var det rolige aktiviteter på programmet. Strikking, lesing og tv- titting og selvfølgelig en tur ut i naturen.

Høsten tar tak og fargene endres fra dag til dag.

Livets tre.

Kvernhusvannet i går.

Da er det ny uke og nye muligheter. Jeg ønsker dere alle en riktig fin mandag.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s