Endelig er det helg etter det som for min famile mÄ kalles Ä ha vÊrt en helvetesuke. Det satt godt i magen da jeg vÄknet. Jeg kjente hvordan det strammet til og jeg kjente den hersens kvalmen som satt der. Det ble en enkel liten frokost, for noe mÄtte ned i magen sÄ hodey skulle virke. Etter frisÞrbesÞk hvor jeg fikk en skikkelig hÄrkur og fikk klippet bort en del som frisÞren min kalte ren stÄlull, var jeg klar. Det har vÊrt en tÞff sommer for hÄret, men det lever jeg godt med.
Etter frisÞrbesÞket kom Robert hjem til meg etter Ä ha vÊrt pÄ jobb pÄ praksisplassen. Han hadde fÄtt fri resten av dagen til Ä ordne dette. Vi var enig om at dette ikke var noe vi gledet oss til. Vi var ogsÄ enige om at dette var et viktig mÞte. Da vi kom pÄ skolen traff vi Jhonny i gangen og fikk hilst pÄ ham for det var friminutt. Vi ble mÞtt av fungerende rektor og avdelingsleder. Vi brukte tiden godt. Jeg fikk inntrykk av at det nok ikke bare var oss som hadde gruet oss for dette mÞtet, uten at det ble sagt noe om det. Vi ble underrettet om hvilke undersÞkelser som var gjort og hva de planla Ä gjÞre videre. Vi la frem vÄre opplevelser og tanker om det som hadde skjedd og det som mÄtte gjÞres for Ä opprette ro og orden, skape trygghet og hva som kunne forebygge nye krenkelser. I etterkant av mÞtet, vil det bli gjennomfÞrt ytterligere undersÞkelser. Det vil bli gjennomfÞrt flere stoppsamtaler med barn og foreldre. Det ble ogsÄ skissert flere nÞdvendige tiltak spesielt tilpasset denne saken. Det vil ogsÄ bli leid inn et team for Ä observere hva som skjer og hvem som sitter pÄ toppen av et hierarki. Vi tok ogsÄ opp at om det hadde vÊrt liknende episoder, men med andre involverte at dette burde ses pÄ i en sammenheng. Vi ba om Ä fÄ et referat fra mÞtet som vi kunne kjenne oss igjen i.
I mange saker hvor jeg har deltatt pÄ mÞter har det kommet referater hvor ingenting henger pÄ greip. En gang underkjente jeg et referat som utelukkende gikk pÄ feil hos barnet. Da satte jeg meg ned og skrev alt om igjen. Der ble skolens ansvar pÄpekt og jeg fikk sagt klart i fra om at det ikke var noe feil med barnet. Barnet reagerte helt naturlig pÄ det som det ble utsatt for. Den gangen sendte jeg det i retur og ba om at alle som hadde deltatt pÄ mÞte skulle ha en kopi ogsÄ jeg sÄ jeg sÄ at det ble videresendt.
Vi tok ogsĂ„ opp en annen mobbesak fra skolen som jeg fikk pĂ„ bordet mitt forrige uke. En sak jeg hadde tenkt Ă„ gĂ„ inn i om man ikke nĂ„ gjennomfĂžrte stoppsamtaler der. Det stopper alltid opp pĂ„ handling og stoppsamtaler er fĂžrste bud. PĂ„ grunn av taushetsplikten kunne de ikke si stort, men det var bevegelse i den saken nĂ„. Det er bra sa jeg, for ellers mĂ„tte jeg gĂ„tt inn der. Jeg gir gjerne foreldre rĂ„d og veiledning, men kvier for Ă„ gĂ„ inn fordi det fort blir fulltidsjobb. Selv om det «bare» er en mobbesak. SĂ„ omfattende og altoppslukende er det Ă„ ha et barn som utsettes for mobbing og senskader. De fĂŠrreste forstĂ„r det fĂžr de selv er der. I alle fall skulle jeg slippe Ă„ gĂ„ inn i den saken for den ble hĂ„ndtert nĂ„. Jeg kommer uansett til Ă„ fĂžlge den fra sidelinjen. NĂ„ blir det laget en aktivitetsplan som er klar neste uke. Robert og avdelingsleder holder kontakt hele veien. Og vi har avtalt tid for evaluering. Hvis alt dette fĂžlges opp tror jeg dette kommer til Ă„ ordne seg. Vi sa klart i fra at vi nĂ„ holdt pĂ„ Ă„ fĂ„ hodet over vannet etter femten Ă„r og at vi ikke var instilt pĂ„ nye runder nĂ„. Jeg avsluttet med Ă„ gi dem ros for mĂ„ten de hadde hĂ„ndtert tidligere utfordringer i andre sammenhenger pĂ„. Og sa at om de var like mye pĂ„ nĂ„ som de hadde vĂŠrt i andre saker sĂ„ hadde jeg troen pĂ„ en lĂžsning til beste for alle.
PÄ vei ut traff vi Jhonny i gangen. Han var ferdig for dagen og han fikk tilbud om Ä bli med Ä lunsje pÄ Frk. Lyng og det ville han. Robert og jeg kjente plutselig at vi var skrubbsultne. Vi fant ut vi fikk hÞre med Pandora ogsÄ, hun var pÄ SFO. Robert og Jhonny gikk inn i rommet og hÞrte om hun ville vÊre med. Hun ville ikke det, men da jeg stakk hodet inn i rommet endret hun planer. Bestemooor ropte hun og kom lÞpende mot meg, hoppet opp og hang seg rundt halsen min og lÄste bena pÄ ryggen min. Jeg hadde unge overalt og fikk en klem som bare varte og varte. Barnebarn er virkelig litt av en velsignelse.
PÄ Frk. Lyng traff vi niese Heidi og Kasper som var pÄ helgebesÞk fra Danmark. Vi hadde ikke sett dem siden vi besÞkte dem i à lborg i sommer. Det var sÄ koselig Ä treffe dem. De ventet pÄ venner de skulle lunsje med. Robert og jeg fikk mat.
Mens vi spiste evaluerte vi mÞtet og var fornÞyd sÄ langt. Vi diskuterete ogsÄ hvor viktig det er med Äpenhet rundt dette tema og hvor anneredes det var nÄ kontra 2003. Robert er glad for at jeg blogger om det og mÄten det gjÞres pÄ. Vi forteller nok, men slett ikke alt. Han sier :jeg forteller jo selv mye mer nÄr vi to har foredrag. Skal vi knuse skammen og tabuet rundt mobbing er det Äpenhet som er veien. De som har opplevd det selv kjenner seg igjen og er glade for at vi snakker hÞyt om det. De som aldri har opplevd det selv fÄr en liten anelse om hva det vil si Ä vÊre en mobbeutsatt famile og Ä vÊre en famile som lever med senskader etter mobbing. Vi vil ogsÄ gjerne formidle om at det gÄr an Ä leve godt selv med senskader, sÄr og arr.
Da jeg kom hjem bare flana jeg ut i sofaen som Änden i en fillehaug. Fullstendig tom. Jeg hadde to samtaler med Per Svein i gÄr. Han gÄr litt rundt seg selv der ute pÄ sÄnne dager. Men han kan ikke velge nÄr han vil vÊre hjemme og det er dette livet vi har valgt. Jeg rakk akkurat Ä komme hjem i det styrtregnet satte i gang. Jeg bor pÄ en topp, men for min bror i Suldalen pÄ Grimsiden av byen var det annerledes. PÄ facebook la han ut en video om at det nÄ var pÄ tide Ä flytte bilen.
Selv var jeg sÄ sliten at bare tanken pÄ Ä mÄtte flytte en bil holdt i lange baner. FÞr jeg la meg stoppet regnet, men kom tilbake i natt.
Jeg Ăžnsker alle en super lĂžrdagđselv har jeg bare en ting pĂ„ tapetet denne helgen og det er Ă„ ramle tilbake i kroppen min igjen.
