Tøffe tak💪

Gårsdagen ble av det tøffe slaget. Mandagens hendelser setter spor hos oss alle. Jeg våknet midt på natten med hjertebank og muskler som var strammet til det ytterste, klar for kamp. Jeg sa til de i det gamle styret mitt at hjertet mitt har ikke godt av det her. Konsentrasjonen er helt ute av kurs. Jeg skulle skrive på bokprosjektet mitt, men klarte ikke å samle tankene. Alt bare flyter i en retning og tankene går til det som hendte mandag og bilder fra de siste femten årene går som en strøm foran øynene mine.

Robert meldte tidlig på morgenen at rektor hadde ringt ham og at det ble møte på fredag. Full etterforskning var i gangsatt og man var i gang med å identifisere alle som hadde vært til stede da Jhonny ble utsatt for vold på skolen. Jeg hadde da allerede hentet ned en ny perm fra kontoret for denne saken, og begynt å fylle den med dokumentasjon. I tillegg var jeg begynt å sette ned punkter jeg vil ta opp i møtet på fredag. Skolen og rektor er inneforstått med at jeg kommer. Rektor har møtt oss besteforeldre før som partshjelpere, denne gangen er vi part i saken. Jeg kjemper like innbitt for andres barn som mine egne. Jeg er langt mindre sårbar og tøff som partshjelper for da står ikke følelsene i veien. Det er bare jeg som kjenner på akkurat det. Ingen andre merker det for jeg holder meg strengt til sak hele veien. Det er da man når frem.

Før klokka ti i går var mailen fra oss besteforeldre besvart av rektor. Sånn skal det være, vi har ingen tid å miste, disse sakene må tas tak i umiddelbart. Jeg har vært inne i flere saker i Søgneskolene. Jeg har fått innsyn i enda flere. Felles for alle sakene er at de ikke blir/ble løst og grunnen er enkel. Man tar ikke tak i de som mobber og deres foreldre. Da blir det ingen løsning heller. Selv med pålegg fra fylkesmannen unnlater skolene å gjøre det. Dette er grunnen til at mobbesaker ikke blir løst. Det gjelder ikke bare i Søgne, men i mobbesaker over hele landet. Handling og konsekvens uteblir.

Jeg har ingen tillit til de som jobber i systemet. Den må de først gjøre seg fortjent til. Jeg har hørt utallige festtaler og lovnader og blitt like skuffet hver gang. Vi får se hva som skjer fremover, men jeg håper for en gangs skyld at handling skal følges opp av lovnader. Vi får se hva som skjer. Barnebarnet mitt har det føreløpig bra og det håper jeg får fortsette. Jeg håper vi slipper en ny lang kamp. Og jeg håper de som utsettes for mobbing og krenkelser ved skolen nå får hjelp. Jeg håper de ansatte ved skolen ser på dette som en anledning til å rydde opp og vise at de har lært av tidligere saker.

Jeg prøvde å lese litt i går, men måtte bare gi opp. Absolutt ingenting gikk inn. Jeg ante ikke hva jeg leste. Jeg tok en tur rundt vannet for å jorde meg. Det hjelper alltid. Det roer systemet som står i full beredskap. Jeg tok turen innom Tove og fikk høre hvordan hun hadde hatt det i Oslo. Hun skal operers i armen i morgen, en fettklump skal fjernes. Hun har ventet et år så det er på høy tid. Vi fant ut hvilken julekonsert vi skulle gå på i år, siden Sissel Kyrkjebø glimrer med sitt fravær. Vi pleier å si at det ikke blir jul uten Sissel, men i år blir det det.

Jeg gikk hjem og tok en times reiki, det fungerer alltid, det jorder og er det beste jeg kan gjøre for meg selv når kroppen er full av stress. Jeg sovnet greit, men våknet etter noen timer full av stress og ble liggende å vri meg. Det er i grunnen noe dritt alt sammen. Så jeg sto tidlig opp. Det blir en rolig start på dagen før jeg i dag skal gjøre noe helt annet for å avlede meg selv. Jeg håper og tror vi kan sette punktum langt tidligere enn i Roberts sak. Vi har femten års kompetanse og gjenkjenner et mønster straks vi ser det. Det er fordelen med å ha hatt innsyn i tusenvis av mobbesaker. Alt det skal komme vårt barnebarn til gode. Historien skal IKKE få gjenta seg. Om ingen andre har lært så har vi lært.

Vi takker for alle støttemeldinger og alle tilbud om hjelp både på facebook og på messanger. Bare det er jo noe helt annet enn det vi opplevde for femten år siden. Noen meldinger er så rørende at tårene flommer over og følelsene tar overhånd. Det får bare komme, alt det vonde for det må opp og ut. Det finnes ingen annen vei en gjennom havet av følelser. Innerst inne vet jeg at vi kommer styrket ut av dette også.

Jeg håper ikke denne permen blir proppfull av dokumenter, men livet har lært meg å være forberedt, også på det verste, men håpe på det beste🌞

Med ønske om en god onsdag til deg og dine.

En kommentar om “Tøffe tak💪

  1. Du skriver så godt, men at dette skulle komme er jo bare nitrist. Jammen godt at skolen får selveste » Mamma- Liland» på nakken for henne og hennes familie «kødder» ingen med💪👍❤️ Klem

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s