Når alarmen går⏰📞

Skolen har akkurat vart i tre uker. Vi begynte på den fjerde uken i går. Jeg har mottatt nøyaktig fire henvendelser om brudd på opplæringsloven/mobbeloven i Søgneskolen til nå. Hvis dette fortsetter vil det bli ny rekord. Lovbruddene er ikke nye av dato, men skolene har ikke fulgt opp sine lovpålagte oppgaver. Barn, foreldre og søsken lider mens handling uteblir. Det blir bare snakk, enda mer snakk, bagatellisering og bortforklaringer.

I går gikk alarmen hos meg, da fikk jeg telefonen jeg fryktet. Da mitt eldste barnebarn begynte på skolen for tre år siden skrev jeg en kronikk i Fædrelandsvennen som jeg kalte skolestart til skrekkblandet fryd. Jeg har delt den i bloggen tidligere. Der skriver jeg at hvis noen krummer et hår på mitt barnebarns hode skal jeg bli bestemora i fra Helvete. Nå er jeg i gang og har fått med meg bestefar fra samme sted. Meldingen vi fikk gikk ut på at Jhonny hadde grepet inn da noen av de eldste på skolen plaget, ikke bare en skulle det vise seg, men flere førsteklassinger. Deretter ble han dengt i bakken flere ganger etter å ha forsøkt å stanse plagingen. Robert forlangte full etterforskning og tiltak med en gang. De skulle ringe opp igjen sa Robert. Han er i praksis og var rådvill. Dette trigger jo alt hos oss. Jeg sa be dem kjøre ham til meg så får jeg tatt en prat også.

Tida gikk og så sendte Robert melding om at de hadde latt ham gå hjem for de som hadde plaget ham skulle gå en time senere. Det er altfor dårlig. Jeg ringte Jhonny sin telefon, men fikk ikke svar. Jeg kjente på en begynnende panikk i det han ringte meg opp igjen. Han ville først ikke snakke om det, men jeg hørte han hadde en god venn der. Han hadde også prøvd å hjelpe både førsteklassingene og Jhonny. Det var da jeg forsto at omfanget var større enn skolen hadde meldt. Hva skjedde sa jeg? Jeg fikk rundjuling sa han og la på. Senere fortalte han at han ble veldig redd, men at det holdt på å klikke for ham da så mange sto rundt og lo. Og det sa Robert, det både forstår og kjenner jeg meg igjen i.

Per Svein ringte fra Nordsjøen rett etter han fikk meldingen min. Han kom nesten gjennom telefonen. Han sa dette trigger absolutt alt hos meg og dette her er jo alvorlig. Vi hadde begge flashbacks fra tidligere år. Det er nå ganske nøyaktig 15 år siden vi meldte fra om mobbingen ved Tinntjønn skole. De verste episodene som skjedde, skjedde mens Per Svein var i havet og jeg var alene med guttene. Det var tøft for oss begge og nå sto vi midt i det igjen og alt kom tilbake og slo oss i hodet. Vi kjente og kjenner oss fysisk dårlig, kvalmen velter seg og trangen til å kaste opp er der hele tiden.

Sist var vi i en alle mot en situasjon, det er vi ikke lenger. Vi har det gamle styret mitt i FMM som er på hele tiden og bidrar. Så har vi Tove og Inger Grete. Inger Grete som etterforsket og stanset mobbingen av Robert i sin tid, er en nær venninne i dag. Hun var på med en gang. Det er flere som synes vold mot små er helt greit, men det er det ikke sa hun. Her må de ta skikkelig tak med en gang å avdekke det som ligger under og stanse det med en gang. Inger Grete er i følge fylkesmannen i Agder en av topp ti i landet når det kommer til å snakke med barn. Hun tok kontroll og holdt meg i ørene. Du må ta bilder sa hun. Det hadde jeg tenkt sa jeg. Ikke bare i dag, men i morgen og i overmorgen også , for blåmerker kommer tydeligere frem om noen dager. Sjekk ryggen og hele kroppen i dagene som kommer. Jeg går gjerne inn i saken og hjelper sa hun. Jeg er hjemme igjen fredag kveld. Så må du ta opp samtalen med Jhonny å la han fortelle med egne ord.

Jeg vet du kan dette sa hun, men still følgende spørsmål: Hva tenkte du da? Hvem så dette? Hva følte du da? Hvorfor startet det? Hva så du? Hva gjorde du? Hva gjorde de? Jeg har videreformidlet dette til Robert og han har fulgt rådene til punkt og prikke.

Foreldre til barn som har vært vitne til hendelsen har tatt kontakt. Vi håper at enda flere gjør det for dette må vi til bunns i. Dette må vi løse sammen. Det var mange som så dette. Det har vært en veldig skremmende opplevelse for alle de involverte. Det finnes mye info der ute, også for skolen. Flere førsøkte å hjelpe førsteklassingene, flere forsøke å hjelpe Jhonny. Men de ble holdt igjen av mobben som sto og lo. Noen barn klarte å rive seg løs og fikk varslet de voksne. Det skal ha skjedd mye før det utvikler seg som dette. Etter innsyn i tusenvis av mobbesaker vet jeg at det ikke er her det starter. Dette må ha hatt en forhistorie og den må avdekkes. Vi stiller også et stort spørsmålstegn med hvor de voksne var da dette skjedde. Når sjette og syvendeklassinger plager de minste da har vi med en ukultur, en mobbekultur å gjøre.

Avdelingsleder på trinnet meldte Robert i går. Vedkommende håper det gikk greit med ham på skolevei i går. Det håpes og håpes, men det er ikke nok. Skolen har ansvar for at skolevei er trygg. Gutten ba om unnskyldning og er lei seg skriver avdelingsleder. Selvfølgelig sier han det til de vokne, men dette er for alvorlig til å tas lett på. Foresatte er kontaktet om hendelsen rapporteres det. Kontaktlærer er informert lyder det så. Dette er ikke å undersøke, avdekke og stanse, men er likevel så merkelig kjent for dette mønsteret går igjen i de aller fleste mobbesaker. Dette er også måten kommuneadministrasjonen vår og flertallet av våre politikere håndterer mobbing og varslersaker. Vi tar det til orientering og kommer oss videre i en faderlig fart, mens mobbekultur får stadig bedre kår både i skoler og arbeidsplasser i bygda vår.

Så avslutter avdelingsleder med en fortsatt god kveld. Er det mulig tenker jeg, forstår virkelig ikke skolen alvoret i hendelsen? Skal vi nok en gang bli utsatt for bagatellisering og bortforklaring på hendelser som rettssystemet vårt ikke tar lett på? Det viste seg jo tydelig i Lilandssaken, men den lærte jo ikke bygda vår noe av. De tok den til orientering og løp. De tiltak mot mobbing som senere er iverksatt dekker ikke opp for de lovbruddene som dommen avdekket. Der handlet det om manglende evne og vilje til å handle etter lovverket og det samme gjelder i dag. Også i denne saken, men vi har skrevet mail til fungerende rektor. Den er klar og konsis. Vi stiller en rekke konkrete spørsmål. Vi minner om de lovpålagte oppgaver jamfør mobbeloven og barneloven. Vi forteller litt om hva vi kommer til å gjøre fremover og hvem som vi kommer til å involvere i saken. Vi ber om tiltak for å forhindre at flere krenkelser skjer, med andre ord så må det lages en aktivitetsplan. Så får vi vente å se hva som skjer fremover. Nå må det handles.

Jeg ønsker dere alle en riktig god tirsdag💪

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s