Livet er skjørt🌹

Etter som årene går får man stadig flere påminnelser om hvor skjørt livet faktisk er. I går var vi i begravelse til Tove og Johns nærmeste nabo i 29 år. De bodde vegg i vegg og veranda i veranda. For halvannet år siden fikk Anita påvist en uhelbredelig svulst i hjernen og gikk i gang med livsforlengende behandling. Selv om hun ikke ble helt den samme som før etter operasjonen som da ble gjort var livsgleden og livslysten den samme. Hukommelsen var ikke som før, mye var blitt borte, men gleden over livet var der i fullt monn, kanskje til og med sterkere enn før.

Anita var en vandrer som jeg, det betyr at vi gikk tur i nærområdet så og si hver eneste dag. Det siste halvannet året til langt utpå sommeren traff vi hverandre og slo av en prat. Noen ganger ble vi stående i evigheter å prate. Anita satte pris på mennesker og på gode samtaler og arbeid med barn og unge var en felles lidenskap vi delte. Anita ville ikke fokusere på sykdommen eller døden. Hun var ikke redd for å dø sa hun. Hun hadde et avklart forhold til døden. Hun hadde ingen smerter og ville bruke livet sitt på å leve her og nå og hun hadde det så godt. Det sa hun hver gang vi møttes.

Anita hadde en særegen latter som alle husker henne for. Hun lo godt og mye. For mange år siden var Per Svein og jeg på kino og vi satt langt bak i salen. Da hørte vi noen som fikk krampelatter langt der fremme og begge utbrøt: det må være Anita. Det var det også. Den livsgleden og den evnen hun viste oss andre til å leve her og nå er noe vi alle har noe å lære av.

Selv om Anita levde alene var hun aldri alene eller ensom. Tvert i mot måtte besøkene etterhvert begrenses for ikke å slite henne helt ut. Hun hadde også fantastiske naboer som sto på sent og tidlig for å ta vare på henne. Den omsorgen de viste henne har vært rørende å være vitne til. Da vi tok avskjed med henne i går holdt den eldste sønnen hennes en flott minnetale for sin mor. Han malte et så levende bilde av henne at alle måtte trekke på smilebåndet flere ganger og vi lo, helt i Anitas ånd. Anita fikk en verdig begravelse i en fullstappet kirke og jeg er helt overbevist om at hun ville vært fornøyd med denne avskjeden.

Etter begravelsen dro vi og spiste lunsj på Farmors kjøkken sammen med resten av gjengen i Gjør Søgne greit igjen. Da ble vi i anledning skolestart og oppstart av politikske møter intervjuet av Budstikka. Dette kommer jeg tilbake til i et senere blogginlegg.

Livet kan virkelig inneholde mye forskjellig på en dag slik det gjorde for oss i går. Det inneholder avslutninger og det inneholder begynnelser. Uansett hva som skjer ellers så går livet videre. Innimellom er det helt merkelig å tenke på, men slik må det faktisk være. Likevel må vi ta oss tid til å stoppe opp å dvele ved ting en gang i blant før livet og virkeligheten igjen tar tak i oss.

En god lørdag ønskes alle der ute og husk å ta vare på hverandre❤️

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s