Dø om så det gjelder

I går morges våknet vi på Paulsens hotell i Lyngdal. Etter en dusj tikket det inn en melding fra min mastervenninne Mariann om at hun og mannen Knut var kommet hjem til Lyngdal kvelden før. Knut skulle på MC tur til Brokke/Suleskar men hun ville være med oss på dette arrangementet i Kvås i Lyngdal.

Jeg ble kjent med Mariann på masterstudiet offentlig politikk og ledelse ved UIA. Vi var de to eldste i det som forelserne den gang kalte for gullkullet. Mariann som ikke hadde egne barn ble hele kullets mor og la til rette for og sørget for at vi alle fikk ei super studietid, langt over det de fleste andre får. Mariann bodde i bobil på parkeringsplassen i ukene og sørget for at vi fikk vår egen lesesal. Jeg var ikke så aktiv på denne fronten da jeg hadde barn og familie som krevde sitt. Jeg fikk likevel nydt godt av de goder hun skaffet oss og av hennes kjærlighet og omsorg for oss medstudenter. Jeg var glad for dette samtidig som jeg så og sa til henne at hun måtte ta bedre vare på seg selv oppe i det hele.

Vi leverte masteroppgaven i desember 2009 og har holdt kontakten senere. Fakum er at kontakten blir tettere for hvert år selv om vi ikke ses så ofte. Det er ikke den ting vi ikke kan snakke om og vi støtter hverandre gjensidig og vi heier på hverandre. Mariann er rett ut av posen, svært direkte, har en ramsalt humor som jeg bare elsker og hun er full av kjærlighet og omsorg for oss alle. Det er ikke bare jeg som har adoptert henne og mannen Knut. Hele MacLilandsfamilien har gjort det. I går sa jeg til henne at jeg kunne trenge en mamma og bestemorvikar i blant og at jobben var hennes om hun ville ha den. Hun var en kjempestøtte under rettsaken. Den ene dagen satt hun i jussforelesninger om opplæringsloven og vår sak var dagens pensum. De fulgte saken via nettet og linket den direkte opp mot lovverket. Jeg fikk en del spørsmål på melding om vi hadde sånn og slik dokumentasjon. Konklusjonen til foreleser og studenter var at vi kom til å vinne saken. Hvilket vi også gjorde💪

Før vi dro fra hotellet spiste vi frokost og sjekket ut.

Da var vi klare for en spadag med Mariann. Vi hentet henne og kjørte til Kvås. Vi ble veldig overrasket da vi så hvor mange folk som allerede var kommet. Rundt 600 mennesker deltok på denne markeringen.

Underveis fikk vi utdelt vannflasker og sitteunderlag.

Turlos Magne Haugland fra Søgne og Lyngdal holdt minifordrag underveis.

En veldig fornøyd trio på tur❤️

Kransen som skulle legges på minnesteinen.

Markeringen handlet om telegrafisten Fredrik Aaros fra Søgne som tok sitt eget liv da han ble tatt av tyskerene, for å slippe å røpe andres navn under tortur. Magne Haugland skriver en bok om denne heldelsen og har kalt den: Dø om så det gjelder. Tittelen kommer av at tredje og siste vers av den danske salmen: Alltid freidig når du går, salmen som var soldatenes kampsang under krigen. Dette traff meg midt i magen for dette verset har også vært min kampsang de siste femten årene. Senest på onsdag signerte jeg et eksemplar av boken min med det tredje verset av denne salmen.

Kjemp for alt hva du har kjært. Dø om så det gjelder. Da er livet ei så svært, døden ikke heller.

Den kampsangen har satt mot i meg og reddet vettet mitt. Sangen har også gitt meg styrke og gjort meg bevisst på meningen med mitt liv. Jeg er blitt bevisstgjort på at det faktisk er noe jeg er villig til å gi livet mitt for. Det handler om mine barn, mobbesaken og barns rettssikkerhet. Det er noe frigjørende med å vite at noe er viktigere enn meg selv og mitt liv. Det gir mening. Har du noen gang tenkt på hva du kunne gitt ditt liv for? Hva er verdt å kjempe for? Hva er ditt kall og din mening med livet? Jeg føler meg priviligert som har funnet mitt svar. Ditt svar vil være annerledes.

De vi minnet i går var villig til å gi sitt liv for at vi andre skulle oppleve den gaven det er å bo i et fritt land. Det var tid for takknemlighet og den ble gitt i mange former i går. I form av skuespill, taler, sang, musikk og blomster.

Søgnes ordfører Astrid Hilde la ned krans på minnesteinen.

Mariann adopterte hunden til de vi satt ved siden av. Jeg vet ikke hvem som koste seg mest jeg, om det var Mariann eller hunden❤️

Vi hadde en kjempefin dag i Lyngdal før vi vendte nesa hjemover til Søgne igjen.

God mandag og ukestart🌹

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s