Velsignelser i forkledning🎁

Vi har akkurat kommet hjem fra en helt fantastisk tur i Sør – Varanger. En tur som aldri hadde funnet sted om ikke vi hadde valgt å være åpne om vårt livs store mareritt – mobbesaken. I femten år har vi levd med mobbing og skadene mobbingen forårsaker. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen. Mobbingen var ikke det verste, den gikk tross alt over etter to år. Det er senskadene som har ridd oss som en mare i årene etterpå. Ikke nok med den uretten man har blitt utsatt for, på toppen av det hele betaler vi en livstidsdom på grunn av skadene overgrepene har gitt oss.

Det er ikke bare den som rammes direkte som lider. Nei hele familien betaler en blodpris, en pris som de som ikke har opplevd det selv kan forstå. Hele familien rammes hardt, foreldre, søsken og besteforeldre rammes om de kjemper sammen i denne krigen. Ingen er sterkere enn det svakeste leddet. Mobbing ødelegger mange familier på mange vis. Selv opplever min familie og jeg oss hardt rammet. Det har kostet blod, svette og tårer å komme dit vi er i dag.

Derfor er det lett å tro at det aldri vil komme noe godt ut av det helvete vi som familie har måtte gå igjennom. Et helvete som har fått styre den retningen livene våre har tatt. Vi har måtte bevege oss i en retning vi aldri hadde planlagt og resultatet er gjennomgripende. Vi er ikke de samme menneskene som vi var før dette startet og vi kommer heller ikke til å bli det. Vi har lært mye som vi har ønsket å dele med andre. Vi har stått alene i stormen, men noen har stått der sammen med oss. De få som valgte dette helt fra starten har blitt våre beste venner i livet.

Vår kamp mot tabu, skam og systemet endte opp i en rettsak med en knusende dom mot Søgne kommune. Det var tøffe tak før og det var enda tøffere tak etterpå. Livet vårt hadde nok sett helt annerledes ut om vi ikke hadde våget å ta den kampen. Ingen som ikke selv har gått til sak forstår hvilken oppreisning dette er. Etter år med bagatellisering og bortforklaringer er retten tydelig på at vi har rett og har hatt det hele tiden. Dokumentasjon er helt avgjørende for å vinne frem i disse sakene og dette poenget har vi klart å tydeliggjøre for mennesker i samme situasjon.

Vår åpenhet førte til boken Alle mot en, en bok som åpnet mange dører og som ga oss et sterkt nettverk over hele landet. Et så solid nettverk at vi startet et interimstyre på over tredve mennesker. Dette styret eksisterer fortsatt og har kjempet og kjemper fram de viktigste sakene i hele landet. Dette interimstyret har vært viktig for opprettelsen av foreldrenettverk mot mobbing, men også for hver enkelt som er med i styret. Den beste mobbekompetansen i dette landet ligger i dette styret. Verken styret eller nettvetket hadde eksistert i dag uten hver enkelts private gjennomlevde helvete. Vi snakker et språk bare de som har opplevd dette forstår. Vi gjør oss gjeldende på mange plan og over hele landet. Sammen skaper vi endringer for mobbeutsatte familier. Vi har også noen å spille ball med og hente råd fra når vi trenger det. Dette er en stor og for mange en skjult velsignelse. Sammen blir vi sterke.

Boken min har skaffet meg venner for livet. Elin Magga som vi besøkte tok kontakt da boken ble lansert. Siden det har vi holdt kontakten daglig. Vi har chattet mest, snakket i telefonen og skypet. Hun har vært en av mine sterkeste støttespillere de fire siste årene. Hun vet alt som foregår. Vi deler sorger, gleder og alt innimellom. Vi hadde aldri truffet hverandre fysisk. Det har aldri passet slik. Den eneste som har truffet Elin er Robert, da Robert var på toppmøte mot mobbing i Oslo. Da løp Elin bort til Robert og Daniel og presenterte seg da de tilfeldigvis traff på hverandre i byen.

Det første Elin sa da jeg nesten hadde klemt henne flat var. Du er jo et ekte menneske jo❤️

Elin var mye mindre enn jeg hadde forestilt meg, hun var kortere enn meg. Hun er så full av god kraft at jeg har tenkt at hun måtte være større for å være fylt av så mange godstoffer. Hun ble like overrasket over at jeg nesten var like kort som henne, men det har jeg jo alltid vært😜Vi har hatt fantastiske dager sammen med Elin. MacLilands har virkelig fått sekken full av opplevelser på denne turen. Vi har nydt hvert sekund. Elin har adoptert seg inn i MacLilands, hun har ikke fått med seg at hun alt var blitt adoptert. Vi har fått være sammen med Elins flotte familie, mann, barn og foreldre. Vi har storkost oss og samlet krefter til et nytt skole/studieår. Båndene er blitt enda tettere. Den skjulte velsignelsen er ikke så skjult lenger. Hva den har betydd, vet bare vi. Hva den kommer til å bety vet vi ikke enda, men jeg aner det blir stort.