På eventyr langs Varangerfjorden

I går våknet vi opp på vakre Ekkerøy, i Emiliehuset der. Det er et vakkert lite hus med sjel.

Tervetuloa betyr velkommen på finsk. Det finske har en sentral plass her i Sør-Varanger, i grenseland.

Det er forfatteren av denne boken, journalisten Ingjerd Tjelle som driver dette stedet. Det visste ikke jeg før vi kom dit, det er ikke jeg som har stått for bookingen, men boka hennes den har jeg, den står i bokhylla hjemme i Søgne.

I et glass lå drømmesteiner vi kunne ta med oss fra Ekkerøy som et minne. Her er Tove, Elin og min sin stein.

Far til Elin hadde sendt med Elin nyplukkede multer som vi spiste til frokost.

Etter frokost var det kaffe og kaker helt i min farmors ånd.

Deretter tok vi turen ut for å kjenne stedets ånd på kroppen.

Elin var skodd for oppgaven i nye sokker strikket av Tove.

Dette stedet anbefales alle som valfarter Varangerfjorden. Ønsker du et sted med sjel booker du inn her👍

Det er vakkert ved havet.

Det er vakkert i høyden også. For oss søringer er det ikke hverdagskost å plukke multer og spise dem rett fra multemyra.

Det var deilig med litt frisk luft før vi ryddet oss ut av stedet.

Brannberedskapen er som alltid på plass og det er også Toves brannkjole👗

På vei til Varangerbotn stoppet vi og tok et bilde av dette langs veien.

Vi tok turen innom museet der.

Luen og teppet er typiske for Lyngen i Troms.

En dag skal jeg kjøpe meg en kofte.

Vi spiste pizza og pasta på Trattoria Capri. De har nydelig mat og mye godt i hyllene. Vi kjøpte blant annet med oss Hellstrøms olivenolje på boks. Mens vi satt der meldte min slektning Solveig at de var på museet vi nettopp hadde vært. Vi fikk en times tid sammen før de fortsatte videre til Tromsø i bobil. De skal i bryllup der i helgen. Vi fikk snakka litt mer. Vi er sosionomer begge to, Robert er på vei til å bli det. Det finnes sterke hjelpergen i vår slekt. Ved en tilfeldighet forårsaket av Tove kom det frem at Solveig har sykehusskrekk. Det har Ann Kristin også sa Tove og Per Svein i munnen på hverandre. Vi skulle akkurat til å gå da og sa dette får vi ta neste gang. Vi har begge som barn opplevd å være på sykehus helt alene i en lengre periode. Jeg skal ta for meg dette i et blogginnlegg ved en senere anledning. Vi er mange som sitter sammen i den båten. Jeg har konkludert med at jeg ikke kommer til å dø av sykehusskrekk, men med den.

Da vi gikk hver til vårt fikk jeg ikke lov å si farvel, men på gjensyn. Siden vi var i italienske omgivelser sa jeg arrividerci i stedet. Det betyr nettopp det, på gjensyn.

Mette og gode dro vi videre og besøkte Elins foreldre på hjemvei også. Hun har noen fantastiske foreldre og derfor er hun også blitt helt fantastisk❤️

Vi besøkte Neiden kirke før vi kjørte Elin hjem. Elin er konfirmert og gift i denne kirken.

Vi har mange inntrykk som skal fordøyes denne siste dagen i Kirkenes. Snart er dette fantastiske eventyret over, men først skal vi nyte denne dagen til fulle.

En flott onsdag ønskes deg og din familie🌹

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s