Fastleger🦋

i går var det dags for stoffskiftekontroll og det fikk meg til å reflektere litt rundt dette med fastleger og det å ha en god relasjon til fastlegen. I min grønne ungdom var det ingenting som het fastlege. Da kunne du bare bestille time hos den legen du ville og bytte etter eget forgodtbefinnende. Det var ikke noe som het ventelister for å få en fastlege. Nå var ikke jeg så mye hos legen før jeg ble gravid med den eldste sønnen og tilfeldighetene gjorde at det ble doktor Seland som kom til å bli min lege noen år.

Jeg ble gravid med Robert da Kristoffer var ni måneder og da var det på an igjen. Vi ble godt kjent. Innimellom da han hadde vikar gikk jeg til Anne Ruud. Da Robert var ni måneder fant han ut at jeg hadde lavt stoffskifte, etter at jeg hadde hanglet en stund. Ikke lenge etter sluttet han ved legesenteret og Anne Ruud overtok oppfølgingen av meg og mitt stoffskifte. Hun ble den første fastlegen og familielegen vår. Det var hun som fulgte meg opp da jeg ble gravid igjen i 1993 , og da jeg hadde en missed abortion i uke 14. Og da jeg ble gravid igjen med Daniel tre måneder etter det fulgte hun meg enda tettere opp.

Hun var fastlege til alle barna så vi så henne flere ganger i året. Hennes spesialfelt var barn som hadde det vanskelig. Da mobbingen av Robert startet var det hun som var skolelege. Det var helt naturlig for meg å sende Robert i samtaler med henne for å få løst opp den vonde knuten. Hun kjente også godt til flere av de som mobbet ham, gjennom sitt arbeide. I løpet av første timen gjorde hun jobben skolen skulle gjort. Hun kartla omfanget av mobbingen og hvem som sto bak det hele. Det beste av alt var at hun dokumenterte det i journalen. Hun skrev også at hun ikke forsto hvorfor ikke skolen ordnet opp i dette og at denne gjengen fikk styre skolen som en mafia. Dette skulle langt på vei bidra til å felle kommunen i rettsaken i 2013.

Anne Ruud var langtidssykemeldt da jeg oppdaget en kul i magen, som etterhvert viste seg å være en godartet svulst i magen. Hun solgte sin praksis rundt den tiden jeg ble operert og jeg fikk etterhvert hennes etterfølger som fastlege. Det ble aldri det samme for meg og da denne legen fikk vikar, som jeg fant tonen med , skiftet jeg fastlege i 2011. Tove og jeg har samme fastlege og av en eller annen grunn begynte vi å kalle ham doktor dyregod. Han har fulgt meg og min famile tett i årene etterpå. Han ville ha grundige og hyppige kontroller etter operasjonen noe jeg ikke var helt enig i. Jeg syntes det ble for mye av det gode. Han var også opptatt av blodtrykk, kolestrol og blodsukker. Han var veldig nøye.

Etterhvert skjønte jeg at det ikke bare handlet om stoffskifte, men om hele livssituasjonen min. Han var jo hele familiens fastlege. Han hadde full oversikt over oss alle og det hadde ikke vi. Han hadde oversikt over mobbeskader, oppkjøring til rettssak, alt styret etterpå, medieoppslag, boklansering, mobbeengasjement,Odinstiftelsen, FMM og det som skjedde på privaten. Han fulgte meg tett opp fordi han var bekymret for stresset og presset både privat og offentlig. Jeg slapp ikke unna. Han var den som ble gladest da jeg sa at jeg nå kom til å trekke meg fra antimobbearbeidet for å konsetrere meg mer om andre ting. Jeg sa at jeg nå hadde fullført min stafettetappe. Jeg blir så glad når du sier det på den måten sa han. Det er flott at du ser på det som en stafettetappe for dette løpet er for tøft og for langt til at du kan kjøre det alene.

Vi hadde mange fine samtaler på legekontoret og da Robert begynte på endringsarbeidet hadde han et år i sykehuspraksis,så Lars Marius overtok ansvaret for Robert og siden ble Robert der, mens vi andre flyttet tilbake til doktor dyregod da han kom tilbake. Jeg holdt ham oppdatert om Roberts gode progresjon og vi gledet oss sammen. Han takket alltid for at jeg holdt ham oppdatert. Ikke en gang gikk jeg fra hans kontor uten at vi begge lo. Sist jeg var hos ham, i fjor vår sa han i det jeg gikk ut døren: jeg må bare si at jeg liker innstillingen din og så vi lo vi hjertelig.

Dr. Dyregod er ferdig med en spesialisering i idrettsmedisin og i fjor fikk han jobb som lege for kvinnelandslaget i langrenn. Det var da Tove og jeg forsto at han kom til å svikte oss til fordel for Johaug og co. Det siste året har vi hatt en god vikar i Fredrik. Nå venter vi i spenning på hvem som skal overta praksisen til doktor dyregod. Tove og jeg håper den er en flott person ,som blir lenge ,for det er viktig å ha en god relasjon til fastlegen. Det har livet lært meg.

Jeg kom inn tyve minutter etter skjema i går så jeg fikk tid til å studere omgivelsene. Prøveresultatene var bra som forventet og jeg fikk ny time om et halvt år. Og det er jeg veldig fornøyd med. Hver tredje måned er for ofte😜

En riktig god torsdag til deg🌹

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s