Drømmen om Amerika.

I forbindelse med Per Sveins 50 årsdag/feiring ønsket Per Svein at vi skulle ta en tre ukers ferie til USA. Derfor dro vi på nyåret til Kvinesdal og fikk USA eksperten til å sy sammen en pakke etter vårt ønske. De fikset alt av flybilletter, leiebiler,cruise og hoteller. Alt utenom de siste fem hotellovernattingene som vi ville ta litt mer på sparket. Etter det var i orden, regnet vi med at alt var spikret. I begynnelsen av april var Per Svein ute og syklet med en gjeng fra Søgne. De trente til Kristiansand- Hovden. Da skjedde det at noen først i feltet begynte å bremse, som igjen førte til at hun foran ham veltet. Dette første til at Per kjørte over hennes sykkel og slo en saltomortale og landet på hofta og ble liggende der. Der ble han liggende til ambulanse kom, og på sykehuset ble det klart at han hadde fått et stygt brudd i lårhalsen. Siden han var så ung ville de forsøke å redde hoften. De opererte ham på kvelden/ natta og satte inn to bolter. Jeg fikk dermed hjem en pleiepasient i seks uker før han de siste seks ukene før vi dro fikk lære seg å gå igjen og trene seg opp til tur. Resultatet av operasjonen ville man ikke ha før etter et år. Akkurat tolv uker etter operasjonen så det bra ut, men det skulle ikke vare. Med god progresjon og godt mot dro Team Liland og sønn ut for å fange den amerikanske drømmen.

2.juli la vi i vei og kom til NY på ettermiddagen lokal tid. Vi kom oss til The New Yorker Hotel på Manhatten og fikk booket inn der. Vi gikk på Macys og spiste middag i restauranten i kjelleren og fikk kjøpt oss en GPS i elektronikkavdelingen der. Vi prøvde å komme oss opp i Empire state building, men da vi så køen ombestemte vi oss. Per Svein og jeg hadde vært i NY før, i 2007 da Per Svein løp NY marathon der. Vi ville at Poden også skulle få oppleve byen, derfor ble første stopp her.

Jeg visste at min jevngamle tante med familie også skulle til USA i disse tider så før jeg la meg fyrte jeg av en tekstmelding for å sjekke terrenget. På morgenen mens vi spiste frokost kom en melding om at de også befant seg på Manhatten, men de skulle med buss videre til Washington samme morgen. Vi rakk å ta en kaffe sammen før de måtte videre med bussen.

Etter de var reist dro vi innom Footlocker for å kjøpe joggesko til far og sønn. Vi skulle gå mye på turen og begge trengte nytt og kursen var veldig god på den tiden vi var i USA. Vi tok så undergrunnen til China Town hvor vi etterhvert spiste lunsj og fikk fortune caces.

Etter lunsj tok vi undergrunnen til Greenwich Willage og leita oss frem til Galleri Sand. Det var søndag, men vi kjente på døren og rett innenfor sto Vebjørn Sand og malte. Neimen er det nordmenn sa han, kom inn kom inn. Før vi sa et ord var vi altså avslørt, men det er vel nesten bare nordmenn som går med ryggsekk på i NY. Vi kunne bare se oss rundt sa han og vi måtte bare ta bilder. Hadde han ikke vært alene på huset skulle han tatt oss opp på det berømte taket også. Vi var mer enn fornøyd som det var og Vebjørn er en trivelig og jordnær fyr.

Dagen etter på Podens 17årsdag 4.juli dro vi til Empire state building rett etter frokost. Da var det ingen kø og vi dro helt til topps.

I stedet for å ta ferjen ut til frihetsgudinnen å stå i kø i timevis tok vi også denne gang den gratis ferjen til Statten Island som kjører forbi Frihetsgudinnen. Da får du tatt fine bilder og du får en deilig båttur uten kø og stress. Vi spiste lunsj på Kentucky fried chichen før vi tok en tur i Central Park og på kvelden dro vi ut for å spise bursdagsmiddag. Vi spiste på Hard Rock cafe på Time Sqare. Vi sto i kø en halv time, men det var det verdt. Vi dro så til hotellrommet og fikk med oss fyrverkeriet som Macys fyrer opp over Hudsonriver.

Dagen etter dro vi videre med fly til Orlando. Vi hentet ut en leiebil der og installerte GPSn som var til uvurderlig hjelp da veiene kom helt opp i 14 felter. Vi dro så videre til Hotel Hilten Disney World hvor vi skulle tilbringe fem netter. Vi ordnet med billetter til både Epcot og Universal studios på hotellet.

Etter frokost gikk turen til Epcotsenteret hvor vi besøkte alle paviljonger også den norske. Vi hadde en fantastisk dag der og var med på alle slags aktiviteter.

Vi traff parfymekongen Geir Ness i den norske paviljongen. Det er han med Lajlaparfymen som han har oppkalt etter sin norske mor. Han var kjempeglad for å treffe nordmenn så det ble klemmer, håndmassasje og parfymeprøver før vi kom oss videre.

Vi avsluttet besøket i den italienske avdelingen hvor vi spiste en fantastisk steinovnsbakt pizza.

Etter frokost neste morgen. gikk turen til Universal studios hvor vi hadde det kjempegøy helt til en skikkelig thunderstorm satte en stopper for moroa. Vi hadde opplevd noen små og skulle oppleve flere, men denne varte i timer. Vi kom oss under tak og fikk spist før vi dro videre til bilen våte som katter. Jeg har aldri opplevd så mye regn bøtte ned. Vi hadde blitt advart mot dette av en dame i en butikk som sa: hva dere enn gjør når dere er ute og kjører og dette skjer, IKKE brems bare fortsett å kjøre. Gemalen fulgte rådet og vi kom greit tilbake til hotellet.

Vi hadde egentlig bestemt oss for å besøke Kennedy Space senter dagen etter men siden romferja Atlantis skulle skytes opp for alle siste gang ombestemte vi oss. NASA skulle legge sitt romprogram på is og dette var siste launch. Vi bestemte oss derfor til å vente en dag og gikk på shooping på Outlet i stedet. Det var en god ide. For vi så på nyhetene at det var det komplette parkeringskaos og ny publikumsrekord for Kennedy Space Center denne dagen. Vi fikk likevel sett oppskytingen da romfergen kjørte forbi vårt hotellrom.

Jeg fikk kjøpt meg ny koffert eller hybel som vi kaller den. Den fraktet alt skittentøyet hjem. Vi bare betalte for en ekstra koffert i en skranke for dette formålet før vi sjekket inn bagasjen og da er det billig, venter du kan det bli dyrt.

Dagen etter dro vi til Kennedy Space Center og det ble en fantastisk opplevelse. Det var også sjeldent lite folk der denne dagen så det var lite køer. I motsetning til dagen i forveien da det komplette kaos rådde. Vi dro først på en guidet busstur med to stopp og mye historie. Vi så også stedet hvor Atlantis ble launchet dagen før. Vi fikk også se hva romforskningen hadde gitt av sideeffekter, ikke minst medisinske, det var ganske enkelt imponerende. Vi var også oppe i en simulator som skulle gi oss den følelsen av at vi ble sendt opp i en romferje. Det var helt fantastisk. Vi besøkte også Austraunats hall of fame. Hit drar jeg gjerne tilbake.

Her tar vi på en stein som har vært på månen.

På kvelden spiste vi nydelig mat i en av hotellets restauranter.

Etter fem dager i Orlando satte vi kursen mot Cape Canaveral for cruise i karibien med Freedom of the sees. De første to dagene tilbragte vi i havet og koste oss der hvor vi kunne spise og underholdes over absolutt alt. Tredje dagen ankret vi opp på Labedee i Haiti for en dag på Royal Caribiens egen strand der.

Etter en kveld og natt på sjøen ankret vi opp på Jamaica og vi beså oss litt der.

Vi var også på en busstur hvor vi blant annet kjørte forbi skolen der Usain Bolt hadde gått og fikk fortalt om alt det bra han gjorde for øya si.

Vi dro så videre og ankret opp på Cayman Island dagen etter og det var lett å se hva de holdt på med for det var banker og flotte bygninger overalt og helt utrolig velstelt.

Vi besøkte blant annet denne flotte kirken.

Etter enda en natt i sjøen dro vi videre til øya Cozumel i Mexico. Vi fikk ikke sett mye til øya for vi hadde meldt oss på en utflukt på faslandet. Vi ville nemlig oppleve Mayabyen Tulum å få med oss litt historie derfra. Så vi gikk rett fra skipet over i en båt som fraktet oss til fastlandet og en buss som tok oss til Tulum.

Etter besøket i Tulum spiste vi mexicansk lunsj på Maya riviera hvor vi også fikk tid til å sole oss og bade.

Kort oppsummert: vi drar gjerne tilbake til Mexico. Etter dette velykkede besøket bar det rett tilbake til båten for italiensk aften og kurs tilbake til Cape Canaveral.

Mens vi var på cruise hadde vi bestilt tre overnattinger på Key West så vi dro med cruisebussen tilbake til flyplassen for å hente ut en ny bil for å sette kursen mot Key West.

Key West er en eneste stor julitrefest med lyslenker og alt hva hjertet begjærer. Vi bare følte oss hjemme med en gang. Dit vil jeg igjen. Vi hadde tre fantastiske dager der. Vi besøkte blant annet Hemingways hus. Vi har fulgt hans fotspor i Havanna, Ronda, Withby, Venezia og i Key West. Det ble litt shopping i butikken etter besøket i huset hvor etterkommerne etter hans skipskatter fortsatt bor.

Vi besøkte også hans stambar.

Vi besøkte også et sommerfuglhus blant mye annet.

Vi leste også en anbefaling i Loneley planet om en bokhandel så der stakk vi innom for en prat og litt bokkjøp. Samtalen dreide naturlig nok rundt Hemingway og da innehaveren hørte vi hadde gått i Hemingways forspor i Havana ble han helt over seg av glede. Det var en drøm for ham å reise dit, men som amerikaner var ikke det mulig. Da han hørte vi hadde bilder av Hemingways båt Pilar, fra Key West, men som nå lå på Cuba ba han om vi kunne sende dem til ham. Det gjorde Per etter vi kom hjem.

Etter tre dager i Key West kjørte vi tilbake til et hotell i West Palm Beach for overnatting før vi skulle besøke Per Sveins tremenning Steinar og hans famile som hadde et hus der. Etter frokost gikk turen for å besøke dem. På vei dit ringte Kristoffer og sa at det var smelt av en bombe i regjeringskvartalet. Vi fikk helt sjokk og da vi kom frem til de vi skulle besøke fortalte vi dette. Alt av tv og i- pads ble slått på og etter en stund kom meldingen om skudd på Utøya. Det ble et veldig spesielt besøk og vi dro deretter videre og leverte leiebilen på flyplassen i Miami før vi booket inn på flyplasshotellet.

I sjokk skrev jeg dette notatet på fb før jeg la meg. Det ble dårlig med søvn den natta og på flyplassen var det som skjedde i Norge på alle skjermer og på alles lepper. Vi fikk kondolanser hvor vi gikk. Vi mellomlandet i Washington og ble der noen timer og på flyet defra satt også Fredrik Gressvik vår krigsreporter som nå skulle hjem å rapportere fra vår egen krig.

Dette skrev jeg på min fbside natten og dagen før vi kom hjem.

Kristoffer, Lisa og Remi passet huset. Da vi kom hjem ble vi møtt med nyheten om at Kristoffers venninne Pamela Porntip var blant de savnede på Utøya. Jeg fikk øyeblikkelig en svært dårlig magefølelse. Per Svein ble sendt i seng, for han skulle reise ut dagen etter. Jeg bestemte meg for å være sammen med de unge til de fikk beskjed. På ettermiddagen hadde vi fremdeles ikke hørt noe og jeg ba dem forberede seg på det verste. De skjønte det og dagen etter kom beskjeden om at Kristoffers venninne var en av de drepte. Eventyret var over og den grusomme virkeligheten slo innover oss med full styrke og Kristoffer måtte forberede seg på å gå i begravelse.

R.I.P Pamela❤️

En tirsdag til ettertanke ønskes alle❤️

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s