De nære ting❤️

Denne sommeren handler det om de nære ting for oss. Vi har ikke bestilt noen utenlandstur denne sommeren. Med unntak av storfamilieturen til Danmark da. For oss sørlendinger som bor en halv time unna ferjekaia er ikke DK å regne som det store utland, for oss er det nærmest å regne som vår egen bakhage. Det er her de aller fleste av våre sommerferier, høstferier, vinterferier og/eller påskeferier har gått. Danmark er det landet vi har oppholdt oss mest etter vårt eget. En lang periode vurderte vi å kjøpe hytte der, men så dukket Langenesprosjektet opp.

Denne sommeren står for sommerjobbing og det å få orden på ting. Tilbygg til hytta, vedprosjekt, klargjøre Roberts bil for EU kontroll, siste innspurt på testinger for Ripple, huskjøp, flytting for Poden og Benny, vasking, rydding og kasting med mere. Vi er kommet godt i gang og tar det i rolig tempo som tåler sommervarmen. Det handler om å være til stede der man er. De siste femten årene har gått i et rasende tempo og oppgaver og utfordringer har stått i kø. Det har ikke vært mye tid for ettertanke. Vi har ryddet opp i ei fortid og planlagt ei fremtid. Nå vil vi være mer til stede i øyeblikket på full tid.

Hver sommer utfordres vi av PTSD eller jokeren som Robert kaller ham. Jokeren trives best med hverdager og rutiner og liker dårlig lange ferier. Da går han i svart, men vi begynner å forstå ham nå og vet hvilke verktøy som må til for å avhjelpe. Det hjelper med teamwork og når vi hjelper hverandre og får orden blir humøret bedre og nærværet av Joker blir mindre tydelig. I år har vi vært med på Roberts hittil største ryddesjau i hus og heim. Det må til for når høsten kommer begynner han i praksis og ungene på skole og da går det i 190 igjen. Så det er nå det må skje. Han har gjort en kjempejobb, vi har hjulpet litt og motivert, gitt råd og veiledning og mye mer. Det dukker stadig opp utfordringer med xer og yer, men nå kommer det seg. Jeg har sortert, vasket og stoppet arvetøy til Amilia og Robert har sortert arvetøy til ungene etter Ole Markus og Mia. Gjenbruk er bra og det er ikke mye lille My trenger å handle til vinteren for å si det sånn

Stryking er heller ikke Roberts sterke side så nå tok jeg med meg hjem han og Jhonnys skjorter og strøk dem sånn for å avhjelpe i starten. Nå har Per Svein kjøpt whiteboard og Robert har skrevet en lang liste over det som skal gjøres og krysser av etterhvert. Her skal også nye strykerutiner få plass. Litt hver dag er bedre enn skippertak. Robert er i ferd med å avslutte en kjempejobb i hus og heim og kan ta fatt på nye oppgaver.

Jeg går mine daglige turer og jeg elsker det for det forankrer meg i her og nå. Når jeg kjører bil eller sykler farer alt for fort forbi. Det å gå er meditasjon for meg og jeg ser ting jeg vanligvis ikke ser. Jeg er til stede i øyeblikket.

Jeg ser at det er tørt mange steder nå og svidd.

Jeg ser at naturen gir av sin overflod. Og at vi er en del av naturen og at det ikke kan endres.

Jeg ser at ingen slår naturen når det kommer til å skape landskap og fargekombinasjoner og at vi mennesker gjør det vi kan for å kopiere dette.

Jeg ser at beboerne på omsorgssenteret i år har fått gledesspredere som tar dem med ut og får dem i aktivitet hver dag. Søgne kommune har skapt en vinn vinn situasjon ved å gi ungdommen sommerjobb og samtidig gi beboerne på omsorgssenteret muligheten til å oppleve ting de ellers ikke hadde fått oppleve. Jeg er sikker på at de har mye å lære av hverandre og glede seg over på tvers av generasjonene.

Denne blinde mannen treffer jeg rett som det er. Han kommer seg overalt med den stokken og ingen andre hjelpemidler. Han har utviklet sanser som vi andre også har, men som vi sjelden bruker. Han lar seg ikke stoppe, men er ute og vandrer hver dag som jeg. Jeg er sikker på at han har like stor glede av sine turer som jeg har av mine turer.

Mamma sang mye for oss i oppveksten og sangen: De nære ting var en hun ofte sang. Selv da det meste annet var forsvunnet av minnet husket hun sangtekster da vi sang sammen. Teksten er viktig og vi bør ta den til oss.

De nære ting

Ditt sinn monne flyve så vide omkring. Det er som du glemmer de nære ting. Det er som du aldri en time får fred. Du lengter bestandig et annet sted.

Du syns dine dager er usle og grå. Hva er det du søker, hva venter du på? Når aldri du unner deg rast eller ro. Kan ingenting vokse og intet gro.

Gå inn i din stue, hvor liten den er. Så rommer den noe ditt hjerte har kjær. På ropet i skogen skal ingen få svar. Finn veien tilbake til det du har.

Den lykken du søker bak blånende fjell. Kan hende du alltid har eiet den selv. Du skal ikke jage i hvileløs ring, men lær deg å elske de nære ting.

Tekst: ukjent. Melodi : Arne Pasche Olsen.

En riktig god lørdag ønskes alle😍

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s