På loffen i Skottland

Sommeren 2013 var MacLilands på loffen i Skottland etter lengre tids planlegging. Vi hadde satt opp en ønskeliste over hva vi hadde lyst til å se og ønskene var mange. Det eneste vi hadde bestilt av hotell var to netter på et hotell i Princess street i Edinburgh hvor turen startet, og ei natt på et flyplasshotell før hjemreise.

En annen ting vi hadde bestilt var middag på The three chimneys, en restaurant som ble hederlig omtalt i Lonley Planets bok om Skottland. Den ligger på Isle of sky, der MacLeodsklanen kommer fra og hører til. Der skulle vi være 6.juli, men utover det var resten opp til oss fire. Engelskmannen/skotten ble den naturlige sjåfør på bilen vi hadde leid og Per Svein joinet han i styrepiloten som vi kalte forsetet og Tove og jeg satt bak. Tove var quizmaster på alle transportetapper siden jeg blir kvalm av å lese i bil.

Det første vi gjorde var å kjøre rett inn i Princess Street for siden hotellet vårt lå der skulle skotten inn der for enhver pris. Det gikk ikke så vi måtte finne et parkeringshus langtvekkistan og gå det siste stykket med kofferter og mere. Etter å ha booket inn på hotellet dro vi ut for å spise på Bella Italia.

Maten var super, akkurat slik vi vil ha den.

Første dag dro vi i taxi opp til Edinburgh castle.

Det ble en flott opplevelse. Der sjekket vi ut den fantastiske utsikten, millitærhuset, kronjuvelene, minnekirken for falne soldater, våpenrommet og mye mere. Vi spiste også lunsj der oppe. Det var åpenbart et populært sted for det krydde av mennesker.

Vi hadde tenkt oss et annet spisested på kvelden, som vi fikk anbefalt av venner, men der var fullt og vi endte igjen opp på Bella Italia, men alle var fornøyd med det. Vi fikk bord etter fem minutters venting.

Siste dagen i Edinburgh sjekket vi ut av hotellet og plasserte baggasjen i bilen før vi dro til bens opp til the royale mile for å finne byen under byen. Vi hadde en fantastisk historisk guiding i the town below the ground. Edinburgh var Europas fattigste by på 1600 tallet og jeg kjøpte selvfølgelig bok som jeg leste da jeg kom hjem.

Så var det drømmen om landsbygda som lokket oss og John elsker å kjøre på småveier som vi ikke aner hvor fører oss hen. Jeg elsker å dra på eventyr og de andre to kontrollfrikene måtte lære seg i løpet av turen til å stole på John og hans innfallsmetoder. Det var jo morsomt bare det og det gikk alltid bra og ble skikkelig vellykket.

Den første plassen han fraktet oss til var en pub i Aberuthhveen. Han var inne og bestilte to netter før noen rakk å blunke , og for en plass vi kom til.

Det var et skikkelig Aidenfieldssted, en pub med overnatting i etasjen over. Ekteparet som drev stedet hadde sin egen private fløy og the locals var hjertelig til stede. De hadde to ledige rom i to netter og så var det fullbooket langt fremover. Det holdt jo akkurat for oss.

Vi følte oss hjemme øyeblikkelig og bestilte middag for kvelden.

Dette er den beste fish&chips ever. Fisken fikk de fra kysten samme morgen og de hadde prosecco til damene. De hadde jo vært på prosecosmaking med personalet i Italia. Der hadde de handlet inn i bøtter og spann.

Etter solid frokost dagen etter dro vi til Stirling Castle og ble der hele dagen.

Slottet har en blodig krigshistorie. En historie de er veldig stolt av.

Deretter dro vi tilbake til vårt Aidensfield og en tur før middag var helt på sin plass for oss damene.

Før vi dro fra dette vakre stedet takket vi for oss med klemmer og godord til vertsskapet. Tove fikk sagt til verten følgende ord; Thank you for lucking so good for us. Han ble kjempeglad, det var det beste komplimentet han hadde fått i hele sitt liv.

Turen gikk videre til det skotske høylandet og en kaffestopp i Loch Loman. Deretter gikk turen til Fort William hvor John hadde bestilt to netter kvelden før. Vi fant stedet på nettet ettersom den anbefalingen vi fikk viste seg å være fullbooket.

Vi booket inn på dette hotellet som så ut som et Cruella de villes hus, men som mer var som et fawlty tower hotell. Det var ingen heis i huset så vi startet hotelloppholdet med skikkelig styrketrening siden rommene våre lå helt i bakevja. Hotellet reklamerte med free wifi, men det var ikke mye wifi. Da vi klagde på det sa de at telefonselskapet jobbet med dette. Det ville bli bedre i morgen sa de. Vi dro ut for å spise og John ringte dette selskapet som grangivelig jobbet med dette, men nei de avkreftet at de gjorde det. Så vi satt oss i resepsjonen og så og hørte hvordan de slo en plate i alle som lurte på dette med wifi. Mange var på jobbreise og de trengte kontakt med omverdenen. Flere booket ut i sinne. Vi satt og så på underholdningen og holdt på å le oss fillete.

Dagen etter gikk turen til Caledonien Canal.

På veien fant vi et lite spisested i skogen. Vi skulle bare ha litt te og scones og noen ville ha kaffe.

Dette her var en porsjon. Joda mette ble vi og lunsj det trengte vi ikke etter det. Vi tok så turen til Ben Nevis destilleriet. Det var fint med omvisning og sånn, men etter en slurk av drikken fikk gubben resten. Livet er for kort til å drikke noe en synes smaker vondt.

Dagen etter sjekket vi ut av hotellet og tok taubanen opp til toppen av Skottlands høyeste fjell, Ben Nevis. Der var det hele 6 grader tidlig på morgenen, men for en fantastisk utsikt.

Etter besøket der dro vi videre mot Isle og sky. På veien besøkte vi slottet Eilean Donan Castle, et slott som er med i mange filmer. Der var det mye MacLeodhistorie så vi forsto at nå nærmet vi oss veldig. Vi bestemte oss for å se om vi kunne finne et B&B i havna i Portree på Isle of sky. Da vi kom til dette gjestehuset datt det ut av meg: her må Tove og jeg bo.

Og før jeg rakk å si mer var John ute av bilen og fikk bestilt de to siste rommene de hadde for to netter. Det var det de hadde ledig. Langsmed hele brygga lå det mange fine restauranter så det var bare å velge og vrake.

Vi tilbragte hele neste dag i Dunvegan castle, slottet til MacLeodsklanen. MacLeod betyr sønn av Leod. Leod var norsk så vi har satt spor etter oss vi nordmenn. På godt og vondt. Klanens motto er: Hold fast. Vi så også det berømte fairy flag som har reddet klanen to ganger og skal redde dem en gang til. Vi spiste lunsj på MacLeods table før vi dro tilbake til Portree.

Dunvegan Castle.

Per Svein og jeg bodde på et rom med utsikt og måtte betale ekstra for det. Aberet var at alle som gikk forbi kunne se rett inn i senga vår😂😂

Fordelen var alle de flotte restaurantene som lå rett ved siden av. Vi spiste fantastisk mat i Skottland overalt hvor vi kom👍

Vi leide oss inn på et B&B inne på øya for vår tur til restauranten the tree chimneys.

Det ble en fantastisk opplevelse hvor vi først ble tatt inn i et mottakelesrom med forfriskninger mens vi ventet på bordet. Da vi satt oss til bords ble alt gjort for oss, vi fikk ikke legge servietten i fanget selv en gang. Til forrett hadde jeg havets frukter og fikk smakt østers for første gang og jeg digget det. De andre tre hadde en forrett med haggis som de digget. Dem om det🌞Til middag hadde alle hummer med diverse til og til dessert hadde John og jeg ostefat, de andre to valgte noe søtt. Etter vi kom hjem så vi at Alex Ferguson var der ute og feiret bursdagen sin så vi konkluderte raskt med at vi var trendsettere👍

Dagen etter satte vi kursen mot Inverness. Vi besøkte ruinhotellet Urquhart på veien. Vi besøkte også Loch Ness som vi fort konstaterte var en skikkelig turistfelle de hadde gjort mest mulig ut av. Da vi nærmet oss Inverness fant John nok et B&B hos et hyggelig ektepar med en koselig hage som vi kunne benytte oss av i finværet.

Dagen etter dro vi til Inverness for litt shopping og kos. Vi nøt det fantastiske været.

På ettermiddagen dro vi tilbake til vårt B&B og på kvelden var vertskapet vårt sjåfører til en lokal pub for middag. Da vi var ferdig ringte vi verten som kom og hentet oss. Som takk fikk de ei vinflaske de kunne kose seg med da vi hadde reist.

Vi pakket og dro på tur videre etter innfallsmetoden og da havnet vi i en koselig småby som het Pitlochry. Der fant vi et koselig familiehotell som vi fremdeles følger på fb.

Etter å ha kommet oss i orden dro vi til Blair Castle som vi akkurat hadde kjørt forbi.

Vi hadde lest om det tidligere og tok turen innom da vi hadde anledning. Blair Castle er i privat eie fremdeles og skilte seg ut fra de slottene vi hadde besøkt tidligere på turen. Vi hadde en fantastisk solskinnsdag her.

Vi fikk også med oss Queens View på vei til Pitlochry. Et nydelig utsiktspunkt i Skottland.

Dagen etter besøkte vi et jaktslott som het Bremar som ikke var fullt så orientert mot krig. Alt var rosa i dette slottet, på attenundretallet var rosa den mest maskuline fargen man kunne tenke seg i Skottland.

På vei tilbake til hotellet kjørte vi forbi Balmoral slott hvor kongefamilien ferierte. Da var vi så beslottet at vi tok kortversjonen som betydde at vi gikk i slottsbutikken og kjøpte postkort fra slottet.

Siste kvelden spiste vi på hotellet før vi tok fatt på sjarmøretappen tilbake til flyplassen dagen etter for overnatting på hotell der og hjemreise dagen etter.

Snipp snapp snute så var Skottlandseventyret ute. Skottland anbefales på det aller varmeste.

God onsdag der ute🌹

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s