Mammas minnetale🌹

I går var det to år siden mamma ble begravet. Da mamma flyttet inn på omsorgssenteret bestemte jeg meg for at den dagen mamma skulle begraves skulle jeg holde en minnetale. Jeg ville gi henne en oppreisning fordi hun som mange andre enslige mødre på 60 og 70 tallet ble utsatt for mye urett. Denne uretten rammet ikke bare henne, men også barna fordi voksne har en lei tendens til å snakke ned andre ved middagsbordet mens barna hører på.

Da mamma skulle begraves sa jeg klart i fra. Jeg tar minnetalen. Verken mine brødre eller presten fikk lese talen før den ble servert. Her skulle det ikke sensureres. Det var bare Per Svein som hadde lest den før den ble holdt. Resten av begravelsen planla vi sammen. Vi ble fort enige om salmene og sangene. Vi skulle synge selv vi tre søsken. Den første vi sang var Coat of many colors. Da Ole og jeg hørte Herleik spille den for første gang mange år før begravelsen ga vi hverandre en highfive og sa: det var jo akkurat slik det var. Lea sang den sammen med oss og hun har en nydelig countrysound i stemmen sin. Den andre vi sang var av Jim Reeves, mammas store idol og den sangen var Per Svein med og spile og sang til. Det var sangen: I love you because❤️

Minneord til mamma Anne.

Mamma kom til verden i Trondheim 31. Juli 1939. Ettervert fikk hun to brødre, Magne og Ole. De flyttet mye gjennom hele oppveksten. Bestefar var lærer og mormor var husmor. Før vi ble født gikk hun på vevkurs, maskinskrivekurs og på husmorskole i Drammen. Hun jobbet på sentralbordet til Diamant fabrikk før hun dro til England for å gå på språkskole. Hun tok så et halvt års hyre på Nordsjøen, før hun jobbet en periode på Møllers tran. Deretter tok hun ny hyre og seilte på Madagaskar og Mauritius.

Hun dro så til England for å jobbe på et privat sykehjem og der ble hun ca to år. Etter det tok hun i oktober 1963 igjen hyre, denne gangen på Nord og Sør Amerika. Hun måtte mønstre av i juli 1964 fordi jeg var på vei. Mamma og pappa giftet seg på Kyrksæterøra i oktober samme år og i desember 1964 ble jeg født i Bodø, mens vi bodde på Fauske sammen med farmor og han jeg kalte farfar. Mamma reiste så to månder i Nordsjøen sammen med pappa og resultatet av dette var Herleik som kom til verden i mai 1966. Da hadde mamma og pappa alt gått hver sin vei. I april 1968 så Ole dagens lys og mamma var alenemor for tre barn, noe som ikke alltid var lett på 60 og 70 tallet.

Her gikk mamma på språkskole.

Herleik, Ole og jeg var likevel heldige fordi vi vokste opp med mye kjærlighet rundt oss, og en mamma som fortalte oss at hun var glad i oss og strødde rundt seg med klemmer og kos. Vi vokste opp i et hjem som bare var delvis møblert. Dette rett og slett fordi det ikke fantes penger til den slags ekstravaganse. Det finnes mye fint i melkekasser, bruskasser og paller som i en skjøt kan fungere som helt ok møbler. Sakte, men sikkert ble det hjemmet vi bodde i stadig mer møblert, med god hjelp fra onkel Ole.

Mamma var glad i bøker og leste mye for oss, blant annet fra Barnebibelen hun fikk da hun var 10 år. Der plukket hun ut de kapitlene som handlet om en kjærlig Gud, de andre lot hun ligge.

Mamma prediket et kjærlighetsbudskap for oss og over sengen vår hang hun et bilde av tre barn på en bro med en engel bak seg. Hun fortalte at oss at vi alle hadde en engel med oss som passet på oss gjennom livet og det ga oss en trygghet. Hver kveld vi la oss ba vi bønnen; Kjære Gud jeg har det godt.. Jeg levde i troen på denne kjærlighetskraften helt til jeg hadde min første time på Søndagsskolen på Langenes. Der ble jeg servert helvetespropaganda for første gang i mitt liv. Skrekkslagen kom jeg hjem til mamma og fortalte hva de sa. Jeg så hun ble stram i maska før hun svarte meg som følger: Helvete er noe vi mennesker skaper for hverandre her på jorden, men når vi dør kommer vi alle til det samme stedet. Til et sted fylt med kjærlighet. Hun sa også at det finnes like mange veier til Gud, eller hva vi nå velger å kalle den kjærlighetskraften, som det finnes mennesker på jorden. Og at vi skulle respektere hverandres vei. Enhver er salig i sin tro sa mamma og det skal de få lov til å være.

De første leveårene våre bodde vi i Trøndelag, på Vinjeøra og på Kyrksæterøra. På Øra bodde også mormor, bestefar og onkel Magne. Vi vokste opp med mye musikk, fortrinnsvis countrymusikk, sang og dans.

Mamma hadde lett for å le og lett for å gråte og hun lekte mye sammen med oss. I helgene var vi ofte på tur med mamma, mormor, bestefar og onkel Magne. Vi var på skiturer, gåturer og på bærturer og plukket bringebær, blåbær, tyttebær, multer og nyper. Og vi var nok også helt avhengige av denne formen for matauk.

Mamma sørget for at vi alltid var kledd ordentlig og at vi var rene og pene i klesveien når dagen begynte. Vi flyttet mye i oppveksten vår og lærte å bli fleksible og til å stå sammen. Av og til kjentes det som om det var oss mot resten av verden. Mamma var et ekstremt sosialt vesen som lett fikk venner. Hun var inkluderende og raus og så ikke forskjell på far og katten.

Barn og dyr hadde en spesiell plass i mammas hjerte.

Mamma og Kristoffer som er det eldste barnebarnet.

Mamma lærte oss at vi ikke skulle dømme noen før vi hadde gått noen mil i deres sko. Under mammas dødsleie sa Herleik at hadde alle vært som mamma hadde det ikke vært krig i verden. Hun var opptatt av at vi skulle oppføre oss ordentlig og sa stadig: med frekkhet kommer du langt, men med kjekkhet kommer du lenger. Når vi hadde gjort noe galt kalte hun oss inn på teppet til avhør og hun godtok ingen bortforklaringer. Da satte hun blikket i oss og sa: Jeg kjenner mine pappenheimere, og det var slutten på den diskusjonen. Mamma hjalp alle mennesker som kom i hennes vei og innprentet oss om vår plikt til å hjelpe mennesker i nød som vi ville treffe på vår vei.

Mamma vokste opp med en psykisk syk mor på en tid da dette overhodet ikke skulle snakkes om. Dette preget mamma så lenge hun levde. Det hadde vært så mange tabuer og hemmeligheter i hennes oppvekst at hun valgte å kjøre en fullstendig åpenhetslinje for oss barna. Det var ikke den ting vi ikke fikk greie på når vi spurte. Alle hemmeligheter skulle ryddes av veien.

Det tror jeg har gjort oss både åpne og rause, og gjort at vi lett kommer i kontakt med menneskene rundt oss.

Mamma ble utsatt for mye urett i sitt liv, på grunn av valgene hun tok, og mye på grunn av fordommer. I ettertid har jeg også tenkt at det bunnet i misunnelse, da hun var modig nok til å ta valg andre ikke turte å ta. Da Inger Lise Rypdal kom med sangen Fru Johnsen opplevde mamma, som da het fru Johansen, det som en personlig oppreisning. Den sangen ble en av våre personlige favorittsanger. Vi merket bygdedyret godt da vi bodde i Trøndelag. På grunn av dette, mormors inngripen i mammas liv og mammas helse valgte mamma å ta oss tre under armen å flytte sørover. Først til Mandal og så til Søgne.

Mammas kallenavn var Annemor og når hun skulle ta oss med på tur sa hun ofte: nå tar annemor alle andungene med på tur.

Dette lå i mammas saker.

Mamma og mannfolk var et kapittel for seg. Hun giftet seg to ganger og man kan trygt si at skilsmissene hennes var mer lykkelige enn ekteskapene. Mamma hadde en lei tendens å ville forsøke å redde menn som ikke ville reddes. Og det er jo ikke særlig vellykket. Det vet alle som har prøvd.

Mamma var en eventyrer og før hun fikk oss hadde hun vært rundt omkring i verden. Det bar oppveksten vår preg av. Hennes år i England brakte med seg en tetradisjon med melk og sukker. Og kun tre teskjjeer sukker for her skulle det rasjoneres. Dessuten var det ikke sunt og hun passet tennene våre som en hauk.

Vi er oppvokst med stekt banan og bacon, noe hun tok med seg fra Sør-Amerika. Mamma fortalte levende fra Madagaskar, Mauritius, London og Rio de Janeiro og vi dro på reiser i fantasien. Lenge før tv-reklamen kom til Norge løp vi tre rundt og sang: I wonder where the yellow went when i brush my teeth with pepsodent. Det var nemlig tannpussevisa vår.

Mamma var veldig populær i venneflokken vår. Det var ingen som hadde en mamma som vår. Mine venninner betrodde seg lett til mamma om ting de slet med.

Reiselysten hennes har alle barna og de fleste barnebarna også arvet. Vi satser på opplevelser fremfor møbler, det er ikke så viktig.

Det sies at de historier vi blir fortalt av familien i oppveksten preger våre liv. Mamma hadde tre slike historier som hun fortalte igjen og igjen og som preget henne. Den ene handlet om en ung skuespiller som het James Dean som omkom i en bilulykke i en alder av 24 år. Den andre handlet om drapet på John F Kennedy i Dallas 1963, da hun seilte i farvannet der. Og sist, men ikke minst at hennes største idol noensinne, selveste Jim Reeves, omkom i en flystyrt på hennes 25 årsdag den 31.juli 1964. Vi fikk med andre ord tidlig lære at livet er skjørt og at brå død kan inntreffe når som helst og at det er viktig å bruke tiden her godt, for det er over før du vet ordet av det.

Mamma slet med mye sykdom, hun hadde blant annet senskader etter polio som hun hadde som ung. Hun slet med migrene, epilepsi og etterhvert en demenssykdom som gjorde at vi mistet henne mer og mer for hvert år som gikk. Dette levde hun med i over tyve år. For åtte og et halvt år siden fikk vi etter megen møye og stort besvær mast oss til en plass på omsorgssenteret. Fra dag en slo mamma seg til ro der etter noen svært tøffe år for både henne og oss. Hun kunne ikke fått et bedre sted å være enn der. Hun har aldri fått så mye omsorg i hele sitt liv som hun fikk av de ansatte på omsorgssenteret. Og dette er vi evig takknemlig for og dette bidro til at mamma fikk en flott og vetdig avslutning på sitt liv.

Slutten kom fort, forrige søndag ble vi ringt etter og hele storfamilien flyttet inn og ble der de tre nettene og de to dagene det varte. Onsdag 22 juni klokken seks om morgenen slapp mamma fredelig taket, hun bare lukket munnen og det hele var over. Det ble en verdig avslutning for henne og storfamilien og vi er glade for at vi fikk disse nettene og dagene sammen. Mammas sykeleie var fylt med sang, latter og gode samtaler i mammas ånd.

Mammas yndlingsfarge var rødt. Det finnes ingen over og ingen ved siden av, og derfor har jeg kledd meg i rødt i dag. Mamma hadde en utklippsbok som hun selv laget, full av dikt, ordtak, vitser, glupe ord og bilder med mere, ei bok som hele familien elsker. Siden jeg nå har overtatt som matriarken i familien blir boken liggende hos meg til fri benyttelse for hele familien når behovet melder seg. Jeg vil avslutte talen med et dikt fra denne store kloke boken.

Kjærlighet. Kjærlighet er svaret på alle spørsmål. Kjærlighet er svaret på alle problemer. Kjærlighet er svarer på alle sykdommer. Kjærlighet er svaret på all frykt. Kjærlighet er alltid svaret, fordi kjærlighet er det eneste som finnes❤️

En god søndag ønskes alle🌞

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s