Nå røyner det på..

Hvert år på denne tiden merker jeg at det røyner på for noen og enhver i mobbenorge. Den siste måneden før sommerferien er en prøvelse for mange mobbeutsatte familier. Nå skal jo alt være så utrolig koselig med avslutninger, festtaler, eksamensavslutninger og jeg vet ikke hva. Innboksen min er full av hjertesukk. Vi er mange som gleder oss til skoleferien, også jeg, selv om jeg ikke har barn i skolen lenger. Det er noe jeg takker forhver eneste dag, at jeg er ferdig med det marerittet. En mor sa det så fint her om dagen. Nå er heldigvis skolehelvete snart slutt. Det er bare noen få dager igjen nå.

Mobbesakene florerer og heldigvis har media fortsatt fokus på mobbesaken. Sakene i Malvik engasjerer fortsatt og det er bra. Drøye to år etter Lines sak har det ikke blitt bedre å være mobbeutsatt elev i Malvik. Les Line Sommer Hoels blogginnlegg på hennes blogg http://www.lillestoremeg.no Den er vel verdt å lese. Line vant erstatningssøksmål mot Malvik kommune i 2015 og saken hennes er grotesk.

Selv har jeg trukket meg tilbake når det gjelder mobbing og mobbesaker det siste året. Det betyr ikke at jeg ikke får henvendelser eller at mobbing ikke er en del av min hverdag. For det er det så absolutt, hver eneste dag. Nå er jeg ikke på hele døgnet lenger. Jeg sovner ikke og våkner ikke til nye mobbesaker på chat hver eneste dag lenger. Jeg går ikke inn i hver enkelt sak lenger heller. Døgnet har ikke mange nok timer til det. Alle som henvender seg får svar og ei smørbrødliste over hva de skal gjøre. Min policy har alltid vært at alle som henvender seg til meg skal føle seg bedre etterpå. Og de skal vite hva de skal gjøre og hvem de skal henvende seg til for å få det bedre. Og det er det samme om det handler om en mobbesak, senskader eller spørsmål om erstatning. Jeg sender folk videre til fylkesmannen og til barneombudet, til advokat, og jeg ber dem legge seg til i foreldrenettverket. Selv om styret ikke går inn i enkeltsaker ligger det mye info i gruppen. Man knytter kontakter, får nye venner og hjelp av andre medlemmer. Det fungerer utmerket.

Dette året har vi også sett flotte powerpointfremvisninger fra mennesker som jobber med mobbing i kommunene og flotte rapporter fra de som jobber med dette om hvilken fantastisk jobb de gjør. De beskytter hverandre innad i systemet og gir kommunene den legitimitet de trenger for å opprettholde en fin fasade. Ingen stiller kritiske spørsmål, aller minst politikerne. De har ikke den rette kompetansen til det. Hvem stiller kritiske spørsmål og taler barnas sak? Ikke de som får betalt for å gjøre det i alle fall. De er mer opptatt av å tale sin egen sak og sikre sine egne jobber. Når de som skal hjelpe barn og familer applauderes av alle som jobber med mobbing i en kommune da bør det ringe noen klokker, men det gjør det dessverre ikke. Vi implenterer ikke lovverket på denne måten det er sikkert. Det som skjer er at alt fortsetter som før under en flottere fasade. Det er bare å gi opp.

Fylkesmannen har fått rekordmange saker dette året. Det er bra det begynner og vises, men det er langt igjen til tallene matcher elevundersøkelsens tall. For altfor mange sitter det langt inne å ta kontakt med klageinstansen. Og nå viser det seg også at flaskehalsen har flyttet seg opp i systemet. Tidligere satt den utelukkende hos skole og kommuneledelse. I saker som nå er kommet til fylkesmannen sitter flaskehalsen nå der, hos klageinstansen. Og tiden går og går uten at noe skjer. Klageinstansen har fått muligheter til å sanksjonere, men benytter seg ikke av den. Selv i saker som er så alvorlige at hadde det rammet en voksen, så hadde det gått videre til domstolen, selv da ser ikke klageinstansen noen grunn til å sanksjonere. Det er et helvete å være mobbeutsatt familie i dette landet å prøve å få hjelp. For den hjelpen finnes ikke. Systemet fungerer ikke, men innimellom er du heldig å treffe enkeltpersoner i systemet som går langt ut over sine fullmakter for å hjelpe deg. Disse personene redder liv og er engler i forkledning.

Vi kommer ikke en centimeter videre i dette arbeidet før vi får på plass en nasjonal, uavhengig klageinstans. En instans hvis oppgave utelukkede er å stå på barnas side og hjelpe dem. Da får vi likhet for loven over hele landet, vi får bygd opp en helt nødvendig spesialkompetanse, og vi får større oversikt over de store habilitetsproblemene vi har i disse sakene. Og sist men ikke minst vi får en instans som kan trykke på de rette knappene og tvinge de som bestemmer til å foreta de rette valgene så lovverket blir implementert og fulgt av kommunene. Dette vil også tvinge frem en helt nødvendig holdningsendring. Det vil være her det store slaget står til neste år når mobbeloven skal evalueres. Måtte alle gode makter være med de mobbeutsatte familier da. Før dette trenger vi en lang og god sommerferie å lade opp til dette krafttaket. Og enn så lenge, hold ut noen dager til for snart er skolehelvete over for denne gang.

En god fredag ønskes alle🌞

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s