Da Daniel ble fĂždt veide han 3600 gram og var 49 cm lang. En helt gjennomsnittlig baby med andre ord. Det eneste som var annerledes var en gedigen hĂ„rmanke, som ble mer og mer rĂžd for hver dag som gikk. Han sĂ„ ut som ei Ivo Caprinodukke. Dette kom som et sjokk pĂ„ de to eldste som trodde babyer hadde lite eller ingeting hĂ„rđđI starten var apetitten hans enorm pĂ„ tross av kolikken. Den ble han kvitt ved hjelp av fotsoneterapi da han var tre mĂ„neder. Til mor og fars store glede.
Vi reagerte imidlertid pÄ pusten hans som kom i pip, spesielt nÄr han var forkjÞlet, og med to eldre brÞdre skjedde det ofte. Vi var innom legen som konstaterte at alt var helt fint. Ungen var jo blid og spiste godt. Dette vedvarte helt til julen da han var seks mÄneder gammel. FÞrst fikk han falsk krupp som var sÄ alvorlig at det ble sykehusinnleggelse. Heldigvis var det sykehusets dyktigste lege pÄ feltet som tok i mot ham pÄ akutten. Han behandlet ham det fÞrste dÞgnet og han var bekymret. Han sa han kom inn i grevens tid. Et kvarter til sa han, sÄ sa han ikke mer. Jeg registrerte at han i tillegg til Ä gi adrenalin for Ä fÄ det til Ä snu ogsÄ ga ham astmamedisiner. Da kruppen lÞsnet ble vi sendt hjem og kom tilbake til akutten med en unge som var pottetett i brystet to dager etter. Igjen var vi heldig og ble mÞtt av samme ekspert pÄ akutten som sist. NÄ kunne han konstatere det han hadde mistenkt sist. Nemlig at gutten hadde astmabronkitt.
Til vÄrt hell hadde de akkurat fÄtt inn babyhalere for utprÞving og Daniel ble en av prÞvekaninene som fikk tett oppfÞlging i dette prosjektet. Halvannet Är gammel ble han erklÊrt astmafri og har vÊrt det siden. Det var bare en hake ved det og det var at all medisinering og det som fulgte med hadde gitt ham mye dÄrligere appetitt. Alt som skulle inn i munnen ga dÄrlige assosiasjoner. Allmentilstanden hans, utviklingen hans og aktivitetsnivÄet var som det skulle. Matlysten derimot var ikke den samme. Fra han var seks mÄneder til han var tolv mÄneder tok han av seg en halv kilo i stedet for Ä legge pÄ seg fire ganger sÄ mye. Etter det har han fulgt sin egen kurve som ligger godt under normalkurven.
Vi foreldre har kjÞrt ulike fetekurer pÄ ham siden. Helmelk, flÞte og godt smÞr ble lurt inn i det meste han spiste. Det gjorde i alle fall sitt til at han fulgte sin egen kurve. Han har alltid vÊrt aktiv og da kreves det jo ekstra kalorier og vi ble svÊrt oppfinnsomme. Det fantes fÄ eller ingen flÞteisrestriksjoner. Hadde han lyst pÄ en flÞteis da fikk han det. Ettersom han vokste opp har han selv strevd med det Ä komme opp i ei vekt Ä holde den. Han har jobbet seg mest i hjel for Ä komme opp i vekt. Han har trent for Ä bli sulten og bygge muskler. Han har spist seks til Ätte ganger om dagen og drukket proteindrikker for Ä komme opp i vekt. De som tror at det Ä slanke seg er vanskeligere enn det er Ä legge pÄ seg for de som trenger det. De mÄ tro om igjen.
Like fort som han har kommet opp i vekt, like fort er det Ä komme tilbake til det gamle spisemÞnsteret igjen. Han glemmer Ä spise og han kjenner ikke pÄ sult, i alle fall ikke sÄ ofte som oss andre vanlige dÞdelige. I mai har jeg sett at nÄ begynner han Ä bli for tynn igjen, men har valgt Ä holde kjeft til eksamenskjÞret er over. Det viser seg at Per Svein og Robert har gjort og tenkt det samme.
PÄ mandag da han kom til meg og var middagssulten var det bare Ä smi mens jernet var varmt. Da ble det kjÞttkakemiddag og han spiste sÄ en skulle tro han ikke hadde fÄtt mat pÄ ei ukes tid eller sÄ. Det er ikke det at han ikke liker mat og spesielt godt liker han varme mÄltider med mye kjÞtt. Jeg sendte med han en gedigen porsjon med middag til neste dag. SÄ inviterte jeg han og Benedicte til lunsj i byen onsdag. De kunne bestemme hvor de skulle gÄ, men det skulle ikke vÊre en ren vegetarrestaurant for nÄ skulle han fetes opp. Det mÄtte ogsÄ vÊre et sted hvor Benedicte kunne fÄ god vegetarmat.
Dette bilde tok Tove av de to turtelduene pÄ 17.mai.
I gÄr morges meldte han at valget falt pÄ slakter SÞrensen. Per Svein og Robert og jeg har lagt hodene i blÞt og skal denne sommeren gjennomfÞre prosjekt oppfeting. Poden er ofte innom bÄde oss og Robert sÄ vi skal derfor ha noe mat stÄende slik at han til enhver tid gÄr foret fra oss i sommer. Jeg har ogsÄ sagt at han mÄ huske hva bestemor i Eikeheia sa om mat. Mat var kroppens bensin, det som ga oss energi til Ä overleve dagen, men at det var viktig Ä putte pÄ rett bensin. Alt dette vet han, men av og til trenger han en kjÊrlig pÄminnelse. Skal han orke Ä jobbe og studere mÄ han sÞrge for Ä spise godt sÄ han fÄr nok energi til Ä gjennomfÞre og nÄ de mÄl han har satt seg.
Daniel bestilte burger med ost og bacon og sauterte grĂžnnsaker i tillegg. Han vet jo hva som trengs.
Veggisburgeren var ogsÄ god sa Benedicte, mange gode smaker.
Jeg gikk for ei knallgod tapasplate. BrĂždet fra Bellini, ogsĂ„ hamburgerbrĂžene var helt knall. Det anbefales pĂ„ det varmesteđ
Mens vi spiste snakket vi blant annet om at de skulle pÄ visning pÄ to leiligheter om kvelden. De har fÄtt go fra banken om Ä kjÞpe sin fÞrste leilighet og det blir spennende for dem, men ogsÄ for hele storfamilien. Mens jeg skriver dette kjenner jeg at jeg begynner Ä bli sulten og klar for frokost. Jeg er i den heldige situasjon at jeg ikke glemmer Ä spise, at jeg blir sulten og at jeg har noe ekstra Ä tÊre pÄ om det skulle bli litt dÄrligere tider.
Jeg Ăžnsker alle en super torsdag. Her varsles det regn, enda mer regn og en skikkelig blĂ„sbortdag. Men i morgen da skinner solen igjenđŠđ