Har du fyr?

Jeg har tidligere i bloggen fortalt om hvordan vi som foreldre så oss tvunget til å utvise tøff kjærlighet i forbindelse med Roberts selvmedisinering på cannabis for sine mobbetraumer. Sommeren 2013 etter år med mobbeskader, rettsak og samlivsbrudd gikk Robert på en stjernesmell og sommeren gikk bort i cannabisrøyk. Vi snakker om dette grønne stoffet som altfor mange forherliger og vil legalisere. Vi snakker ikke om ikke om den syntetiske, men den såkalt sunne.

Dette holdt på å slite oss alle i filler og vi var på vei til helvete på første klasse. Robert fikk dette året en bursdagsgave han aldri hadde forventet, men det var en gave han har takket for siden. Fordi gaven reddet hans liv. Vi satte foten ned og sa at vi ikke ville ha kontakt med ham før han ville kutte cannabisrusen. Når og hvis han ville kutte rusen skulle vi være der å hjelpe ham, men vi ville ikke hjelpe ham til å fortsette å ruse seg og selvmedisinere sine mobbeskader.

Ti måneder senere ba Robert oss gi ham en siste ny sjanse. Han var takknemlig for at vi hadde gitt ham denne lærepengen og han visste med hele seg at han ikke ville fortsette livet uten oss, familien sin. Han ville ikke sløse bort alle de ressursene han selv var i besittelse av, men bruke dem på noe mer fornuftig enn cannabis. Vi visste alle tre at dette kom til å bli tøft og at med det hjelpeappeatet vi har, som ikke forstår dette med mobbeskader, ville dette bli en fulltidsjobb for oss alle tre og en døgnjobb for meg som alltid er den som er hjemme.

Med Per Sveins motto: Det umulige er mulig for Gud og maskinister. Det umulige tar bare litt lenger tid. Og mitt motto: To Quit is not an option, var det bare å brette opp armene. Hele familien hadde også adoptert storebrors motto; The sky is not the limit. Så det var bare å kjøre på.

Til og med Norwegian har adoptert dette mottoet nå. Bildet er tatt av Inger Grete👍

Da vi kom til dette møte med Robert etter ti måneder hadde Per Svein kjøpt med seg det største viskelæret jeg noen gang har sett: med denne teksten:

Nå skulle alt viskes ut og vi skulle begynne helt på nytt med blanke ark og fargestifter. Da vi hadde lagt en strategi og kjøreplan for hvordan vi skulle gripe dette an visste vi at dette ville bli knallhard jobbing for oss alle tre. Det er ingenting som er mer krevende enn endring og her var det snakk om enorme endringer som måtte til. Det var uendelig mange oppgaver så vi måtte prioritere å ta en ting av gangen.

Da jeg kom hjem var tanker og følelser et eneste kaos og det var vanskelig å sette ord på den stormen som foregikk innenfor kjolen. En storm ingen kunne se, men som jeg kjente tydelig selv. Så ramlet det en tekst ned i hodet på meg. Jeg gikk inn på youtube og hørte på den før jeg sendte den til Robert på messanger, med en melding om at jeg var veldig, veldig glad i ham. Sangen var: Har du fyr? skrevet av Ola Bremnes. Den sangen rommet alt jeg følte den dagen og jeg vil dele teksten her.

Har du fyr?

Ytterst i verden, ytterst i vest. Kan hende du seile de skute. Kan hende du seile tilfeldig som gjest. Kan hende du går her i rute. Uansett treng du et punkt som e fast. Der du frakte de skjøre last. Det e nok at det står der og brenn. En trofast gammel venn.

Har du fyr? Har du løkter langs din vei? Har du fyr? Et signal om riktig lei. Ei lampe som gløde i mørket. Og lose dæ ut og frem. Som tar dæ ut og hjemmefra. Men også tar dæ hjem.

Vårherre sa det da jorda vart te. La det bli lys, og det ble det. Så sette han sol og måne og stjerne opp så vi kunne se det. Men de som han glemte i skapningens gry. Var alle de som e dømt te å fly. På havet i vær og vind. Mens skodde og mørke sett inn.

Har du fyr? Har du løkter langs din vei? Har du fyr? Et signal om riktig lei. Ei lampe som gløde i mørke. Som lose dæ ut og frem. Som tar dæ bort og hjemmefra. Men også tar dæ hjem.

Et landemerke for håp og drøm. Helst sku vi la det bemanne. Der skarven flyr og der seien svøm. Ute på kanten av landet. Et hus i havet som står an av. Og gjør en seiler så gla så gla. Og rope så sjøen skvett, æ vil bli sett.

Har du fyr? Har du løkter langs din vei? Har du fyr? Et signal om riktig lei. Ei lampe som gløde i mørket. Og lose dæ ut og frem. Som tar dæ bort og hjemmefra. Men som også tar dæ hjem. Men som også tar dæ hjem.

Med et ønske om en god onsdag og løkter langs din vei👍

3 kommentarer om “Har du fyr?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s