Et drøyt år uten farmor.

Det har nå gått drøyt et år siden farmor døde i underkant av ti måneder etter at mamma døde. Det å miste to generasjoner på så kort tid føltes merkelig. På ti måneder var jeg blitt den eldste på min mor og min fars side. Bildet over er tatt i Per Svein og mitts bryllup 16.mai 1987. På bildet har vi min jevngamle tante og medsøster Pappi, min kusine Ronja og farmor.

Da farmor skulle begraves reiste jeg opp til Narvik noen dager før for å hjelpe til og for å være der for min egen del. På dagtid gikk jeg rundt i Narvik og snuste inn byen mens de andre var på jobb.

Ord og uttrykk fra Narvik var tekstet inn på broen jeg gikk over hver dag.

Narvikfolk har et tett forhold til Sverige på grunn av malmindustrien og togforbindelsen. Så tett at Narviks barn kaller sine foreldre morsan og farsan.

Et kjent landemerke i Narvik.

Farmor ble begravet 4. Mai og russen hadde satt sitt preg på byen.

Dette året som har gått har vært travelt slik våre år bruker å være. Farmor er fortsatt med oss, kjærligheten, verdiene og ordene hennes lever videre med oss og i våre hjerter. Først og fremst er jeg takknemlig for å ha hatt henne i mitt liv, som den bautaen hun var. Mitt største ønske er å være en bestemor som henne og det streber jeg etter hver eneste dag.

I fjor på denne tiden skrev jeg et innegg på facebook som jeg ønsker å dele og bevare her i bloggen.

Selv ble jeg døpt Ann Kristin Johansen. Vi hadde med andre ord de samme initialer. I oppveksten gikk jeg under forkortelsen AKJ og det har hengt ved meg siden, uavhengig av etternavn. Vi er begge steinbukker og jeg kjenner at båndet mellom henne og meg er ubrytelig og at det på en måte alltid har vært sånn.

Dette skrev jeg 7.juni i fjor.

Etter en hurramegrundtmåned med tre begravelser, to bursdager, en konfirmasjon, 30 års bryllupsdag, en pilegrimsreise, i tillegg til den daglige dont, har det tatt tid å fordøye avskjeden med farmor.

Jeg er så glad for at Herleik og jeg dro nordover og deltok. Det skulle vise seg at farmor hadde tatt regi over gravferden også. Farmor sa alltid at vi skulle gi henne blomster mens hun levde. Blomster var ikke for de døde. Hun gremtes alltid over at blomster for tusenvis av kroner ble begravet med de døde, mens det fantes barn i verden som sultet.

Farmor visste hva det ville si å være fattig og hun visste hva det ville si å sulte. Hun hadde også kjent barnearbeid på kroppen. Hun visste hva det ville si å bære vann hjem hver eneste dag. Hun visste også hva det var å måtte kakke hull på isen for å vaske klær. Hun sluttet aldri å være takknemlig for at hun som voksen hadde nok mat, innlagt vann og strøm, vaskemaskin og andre tekninske duppeditter som gjorde livet hennes enklere.

Farmor var også Frelsesarmeen og deres etterforskningsavdeling evig takknemlig. To ganger fant de hennes sønn og min far for henne. Derfor ble det bestemt at i stedet for blomster skulle pengene gå til Frelsesarmeens barnehjem i Uruguay, det landet min far ligger begravet. Litt sivil ulydighet bedrev vi dog, fire hvite liljer lå vakkert dandert på hennes kiste.

I hennes saker fant man en liste over salmer som hun ønsket i sin begravelse. Det var en for mye på den listen så den ble vakkert sunget av en solist. Sangen var: Jeg er en seiler på livets hav. Jeg er helt sikker på at hennes tanker gikk til sjømannssønnen hver gang hun hørte den. Da kisten hennes ble båret til graven var det datteren, svigersønnen og fire barrnbarn som bar den. Jeg er ikke i tvil om at det var dette hun ønsket.

Etter begravelsen gikk turen til Frelsesarmeen for mat og kaffe. Der ble det servert rundstykker etter farmors oppskrift, med godt pålegg, kaffe og kaker. Akkurat det som farmor brukte å servere sine gjester.

Jeg fikk presten til bords. Da meldte jeg min bedre halvdel og skrev : gjett hvem som fikk presten til bords? Svaret kom kjapt: den som trengte det mest😜Som min gamle mor ville ha sagt det: det er av sine egne man skal ha det.

Dette er de to bildene som finnes av min far og meg. De er tatt omtrent på den tiden vi så hverandre for siste gang.

Jeg forsto hvorfor presten slo seg ned hos min bror og meg. Han var nysgjerrig på historien om pappa. Han sa det rett ut, som nordlendinger flest, rett på, ikke rundt grøten. Hvis vi ville snakke om det da, sa han. Vi har ingen problemer med å snakke om det. Det er ikke så mye å fortelle heller. For oss har det vært uproblematisk. Det er de voksne som har problemstiser og skapt problemer for oss. Og det er ikke de voksne i familien.

Mamma og meg på Kyrksæterøra.

Mamma sa aldri et stygt ord om pappa, tvert imot var hun den første til å finne en unnskyldning for ham. Hun ville vi skulle finne svarene selv. Det var en klok beslutning. Vi har ingenting uoppgjort med vår far.

Da Herleik dro til Uruguay og traff vår felles far for første og siste gang, to år før han døde, reiste han med følgende melding fra oss begge: Vi bærer ikke nag, men er fulle av takknemlighet for å ha fått livet i gave. Uten ham hadde ikke vi vært her. Så enkelt er det for oss, men så vanskelig for andre.

Jeg fikk med meg farmors bibel hjem, den hadde hun alltid nær seg, hjemme og på sykehjemmet. Den var en trøst i tunge stunder og dem fikk hun rikelig av.

I bibelen lå et bilde av min far tatt omtrent på den tiden jeg så dagens lys. Hun bar alltid den bortkomne sønnen i sitt hjerte. Når morskjærligheten er til stede finnes det ikke sterkere kraft i verden. Det har farmor og livet lært meg.

Jeg tok kopi av bildet og la kopien i bibelen og der skal det ligge så lenge jeg lever.

Den slitte originalen ga jeg til min bror for det ville farmor ha likt.

Bak farmors kiste i Fredskapellet, på alteret, sto ordene: Det er fullbrakt. Verdens beste farmor har funnet fred❤️

Nydelig torsdag ønskes alle🌞

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s