Sigrid Undset, mamma og meg.

Jeg har tidligere fortalt om min unnfangelse i et blogginnlegg. Det skjedde på den nest siste turen hun hadde som messepike, da hun seilte på Sør-Amerika. I tillegg til at hun traff min far, traff hun en mann som het Knut Andreassen. Han kom til å være en god venn og støttespiller for henne så lenge hun levde.

Knut var barnebarn av Anders Castus Svarstad, Sigrid Undsets store kjærlighet. Hun traff ham i Roma i 1909 for første gang. De var begge i Roma på kunstnerstipend. Anders Svarstad var gift trebarnsfar, men dette hindret ingen av dem i å følge kjærligheten. Knut var sønn av Gunhild, Svarstads yngste datter fra ekteskapet med Ragna. De tre barna fra første ekteskap vokste opp hos ekteparet Svarstad/Undset. Knut vokste derfor opp med Sigrid Undset som bestemor selv om Undset og Svarstad på det tidspunktet var skilt.

Mamma tutet meg ørene full med disse historiene som på dette tidspunktet gikk inn det ene øret og ut det andre. Da mamma flyttet inn på omsorgssenteret var hun ikke lenger i stand til å lese bøker. Ukeblader gikk greit, men konsentrasjonen holdt ikke lenger til bøker. Hun kunne heller ikke ha med seg så mye så vi sorterte med hard hånd. Vi tok vare på de bøkene vi ville ha og sørget for å gi resten gode hjem. Mamma elsket bøkene sine. Vi gjorde imidlertid noen få hederlige unntak. Vi sendte med henne bøkene hun hadde liggende om Sigrid Undset fordi jeg visste de betydde mye for henne.

Denne boken fikk hun av Knut.

Denne leste hun mange ganger og jeg leste den en gang, men skal gjøre det igjen.

Denne leser jeg nå. Jeg holder til enhver på med 2-4 bøker og trives med det.

I 2012 var jeg i Toscana for første gang og besøkte domen i Siena. Da anbefalte guiden vår at vi måtte lese to av bøkene til Sigrid Undset for å få et større innblikk i historien om Caterina av Siena og om Roma. Bøkene var:

Denne boken handler om Caterina av Siena, Sienas kjente helgen, Caterina er en kjent historisk person i Italia. Sigrid Undset var fascinert av Italia og katolismen og konverterte i 1925.

Den andre boken hun anbefalte var Jenny med handling fra Roma. Jeg har senere forstått at denne boken egentlig handler og hennes og Svarstads kjærlighetshistorie. Jeg bestilte og leste begge bøkene etter at jeg kom hjem. Da forsto jeg også bedre mammas fascinasjon. Damen var jo en internasjonal størrelse i sin tid og den første og til nå eneste norske kvinnen som har mottatt Nobelprisen i litteratur. Den fikk hun i 1928 for sine middelalderromaner.

På mammutsalget i fjor kom denne boken, en roman om Anders Svarstad. Jeg kjøpte den og leste den ut i går. Det var fint å lese historien fra en annen synsvinkel enn de andre bøkene jeg har lest før. Historien handlet om maleren Anders Svarstad og hans liv. Den gjorde inntrykk. Svarstad hadde seks barn, tre i hvert kull. Han hadde to barn som på det tidspunkt ble kalt åndsvake. Hans yngste barn med Ragna, Trond og datteren Maren Charlotte, barn nummer to med Sigrid Undset. Svarstad mislikte sterkt betegnelsen åndssvak så han kalte dem englebarn fordi de bar så mye kjærlighet med seg til alle rundt dem. Jeg blir varm om hjertet bare av å tenke på det. Da Undset ble katolikk angret hun på å ha brutt inn i et ekteskap. Ekteskapet med Svarstad ble annulert i 1929 fordi han var gift fra før, til malerens store fortvilense. Hun ble hans store kjærlighet hele livet.

Etter at mamma døde for snart to år siden tok jeg vare på bøkene og jeg bestemte meg for å lese dem når anledningen bød seg og nå er jeg godt i gang og jeg forstår mammas fascinasjon. Jeg tror ikke mine to brødre har fått med seg dette, men nå ligger historien på bloggen om de en gang vil lese den. Knut ringte meg en siste gang et par år eller så etter at mamma flyttet inn på omsorgssenteret. Da hadde glemselen tatt over hos mamma. Jeg kunne høre omsorgen hans for henne gjennom telefonen og hvor lei seg han var for at hun hadde fått denne sykdommen. Det var vi alle sammen, men på det tidspunktet betydde det ikke lenger noe for henne. Hun hadde det så bra hun kunne ha det for hun ble tatt vare på, på best tenkelige vis av de ansatte på omsorgssenteret.

Nå har vi en ny blank solskinnsdag å leve her på Sørlandet og det er bare å gripe den. God mandag til alle❤️

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s