Lunsj med Robert Mellom Bakkarogberg.

Jeg inviterte Robert på lunsj på Farmors kjøkken i dag. Han hadde siste forelesning før eksamen i dag og det er viktig å ta seg et hvileskjær i blant for å oppsummere hvor langt en er kommet og så klappe seg litt på skulderen.

Det våres dag for dag, men brøytestikkene minner oss om at det ikke er lenge siden kong vinter var på besøk. Vi bestilte oss mat og kaffe og fikk oss en god prat. Denne uken har han fått medhold i flere klagesaker og fått samlet inn papirer til en siste sak. I går fikk han medhold i en sak hos fylkesmannen som ble sendt inn for snart et år siden. Det var god grunn til å feire litt. Nå gjenstår en klage til en annen offentlig etat og så kan vi si oss fornøyd. Det fikser team Liland etter vi har vært i Trondheim. Nå skal vi tenke på litt andre ting.

Vi snakket også om barnebarn, logistikk og bekymringer. Han får ikke henge med nebbet for lenge eller grave seg ned, men litt klaging er lov. Han syntes det hadde vært veldig mye det siste året og at det gikk i et. Det var jeg enig i men som jeg sa og som jeg bruker å si: sånn er det å ha barn, jeg holder på enda. Det er over 30 år nå og da drar han på smilebåndet og ler. Det å få barn er den viktigste oppgaven vi mennesker påtar oss og det er en livsvarig oppgave.

Jeg lurte på hvordan det lå an til eksamen og han sa at han hadde kontroll. Det sier han alltid så meg lurer han ikke, men i år er det annerledes. Han har fått innvilget studier med støtte. Vi har mast om dette siden studiestart høsten 2016, men av og til er hjelpeapparatet tafatt og hjelpeløst. Etter tre semester hvor mor fungerte som studier med støtte skled det inn hos NAV også, at han var kvalifisert til det tiltaket. Så fra mars i år har livet fått en annen dans. De som jobber med dette på UIA forstår ikke hvorfor han ikke fikk dette med en gang og det forstår ikke vi heller. Nå følges han opp med sms, ukeplaner, telefoner og møter og det går så det griner.

Tilbudet er helt fantastisk og det fungerer. Så nå får han den drahjelpen han trenger og mor kan være bare mor, i alle fall nesten😜

Vi fikk selskap med bordet etterhvert, Robert har mange som bryr seg om ham i bygda og det er fantastisk å se og det gleder mammahjertet. Dette får han på grunn av sin åpenhet. Det er bare å nyte alt det gode som kommer i vår vei. Det er vi gode til, men det var vi også før mobbingen rammet oss. Den egenskapen har vært gull verdt for oss de siste femten årene.

Mens vi lunsjet har Daniel og en kompis hatt lesesal hos oss. De har første eksamen til onsdag. De dukker opp i morgen også. I ettermiddag skal jeg passe Pandora og Jhonny mens Robert og Kevin løper rundt Kvernhus. Det blir koselig😊

En god torsdag ønskes alle🌞

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s