15.april, en merkedag i Lilandsresidensen🌹

I dag er det 90 år siden min svigerfar ble født. Når jeg omtaler svigerfar kaller jeg ham en mann av ære. Det innebærer ærlighet, rederlighet, rettsakaffenhet, å holde det du lover, ta vare på flokken din og stå opp for å kjempe for det du tror på. Han var også en skikkelig stabukk, men det er en egenskap man trenger for å komme seg helskinnet gjennom livet.

Svigerfar og jeg hadde et godt forhold. Vi kunne være rykende uenige og diskutere, men det var alltid en grunnleggende respekt der. Vi hadde mange flotte samtaler. Svigerfar mistet faren sin i ung alder og jeg vokste opp uten en far. Vi kunne kjenne oss igjen i hverandres historie uten å snakke om det for det behøvde vi ikke. Et blikk var ofte nok. Svigerfars kjærlighetsspråk var å yte tjenester og gi følelsesmessig støtte. Han skjønte mye mer enn han sa. Han var en fantastisk støtte gjennom tre svangerskap med påfølgende barseltid. Han slang ikke rundt seg med velmente råd slik mange gjorde, men han utrrykte sin støtte og roste mine evner som mamma. Selv hadde han ikke skiftet en bleie i hele sitt liv, men det betød ikke at han ikke forsto.

Han var også veldig fornøyd med, glad for og stolt av at jeg tok en ny og solid utdannelse som voksen. Det ga han tydelig uttrykk for i samtaler høsten før han døde. Etter mange omganger med alvorlig sykdom som følge av kols døde han fra oss i oktober 2008. Selv føler jeg ofte svigerfars nærvær når jeg minst venter det og spesielt i situasjoner hvor jeg trenger følelsesmessig støtte.

I fjor på denne dagen døde min farmor 97 år gammel og trett av dage.

Her er farmor med sitt eldste barnebarn Kristoffer, i Narvik sommeren 1988.

Da farmor døde skrev jeg et minneord til henne på facebook og på begravelsesbyråets minneside og jeg kalte det verdens beste farmor.

Verdens beste farmor sovnet rolig inn på kvelden påskeaften den 15. April 2017. Hun var blant de eldste i en stor søskenflokk på 11 og overlevde alle søsken, svogere og svigerinner. Hun var en sterk dame som opplevde mye tøft i livet. Hun overlevde to av sine tre barn, men sto likevel fjellstøtt uansett hvilke utfordringer livet bød på. Hun holdt storfamilien samlet og hadde full kontroll på hvor alle var og hva de holdt på med.

Da mamma og pappa ble skilt på 60tallet og vi flyttet sørover sørget hun for å holde kontakten selv om pappa forsvant ut på sidelinjen og ble der til han døde. Hun tok ansvar og selv om avstanden var stor sørget hun for at den føltes liten, gjennom hyppig brevveksling med mamma og meg. Vi brevvekslet til hun passerte 80 og ikke orket å skrive brev lenger.

Da min yngste bror ble født på slutten av 60tallet, utenfor ekteskap, var det en så stor skam at hans biologiske besteforeldre ikke ville vite av det. Igjen kom farmor på banen og tok ansvar. Hun ga beskjed om at hun ville være hans bestemor på lik linje med oss to andre og slik ble det. Farmor forsto at alle barn er en velsignelse for sine omgivelser. Det er bare det at omgivelsene ikke alltid forstår det. Hun gjorde aldri forskjell på oss tre.

Hun var en historieforteller av rang og hadde mye å fortelle fra sitt lange liv og ikke sjelden ble historiene avsluttet med : Vi står han nu av. Farmor var veldig glad i barn og dyr. For henne var de selve meningen med livet og hun stilte seg på de svakestes side. De sterke klarer seg alltid, det er de svake som trenger støtten.

Hun ble velsignet med tre barn, fem barnebarn, åtte oldebarn og tre tippoldebarn. Da tippoldebarna ble født avleverte hun samme kommentar hver gang; Dæm gjør mæ nu gammel! Sist jeg møtte farmor var jeg veldig spent på om hun ville kjenne meg igjen, for hun var begynt å tuste som vi sier her sør. Med en dement mor som hadde avskrevet meg for lengst var jeg forberedt på det meste. Da jeg bøyde meg over henne og spurte henne om hun kjente meg igjen, så hun på meg med et fornærmet blikk og sa: selvfølgelig, du er pia mi, du er mitt eldste barnebarn❤️

Det er fire viktige ting farmor har lært meg, som jeg tenker hun var opptatt av.

1. Hold familien samlet uansett skilsmisser eller ikke. Skilsmisser angår bare de to det gjelder. Vi andre er ikke skilt.

2. Alle dyr skal ha det godt, ferdig snakka.

3. Alle barn er velsignelser, ta vare på absolutt alle barn som kommer i din vei.

4. Sørg for at alle får rikelig med mat. Etter ei uke hos farmor følte du deg som ei stappa pølse klar for å rulle hjem.

Nå venter jeg bare på en dato slik at jeg kan bestille en billett for å ta avskjed med ei dame som har betydd mye for meg og retningen mitt liv har tatt. Jeg kjenner på en enorm takknemlighet som har fått ha en så grepa farmor i mitt liv. Nå er livsreisen slutt og vi skal feire et liv. Fred være med deg farmor.

I dag går tankene til disse to som har betydd så mye for oss som er igjen. Livet går videre og de lever videre i våre hjerter så lenge vi lever.

Nydelig søndag ønskes alle❤️

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s