Mobbingens konsekvens.

For noen år siden tok en ung voksen kontakt meg meg og beskrev så utrolig bra hva konsekvensen av mobbing var. Beskrivelsen var så god at alle som kjenner på, lever med eller jobber med traumer og posttraumatikk vil kjenne seg igjen. Jeg spurte vedkommende om å få lov å bruke det og det var greit så lenge personen fikk forbli anonym.

Jeg har fulgt med deg og sønnen din og synes det er fantastisk hvordan du og dere står på. Det er så viktig å si fra, si stopp. Du gjør mye for mange. Jeg blir trist av historien deres, men samtidig veldig motivert til å klare å få en bedre hverdag selv. Håper etterhvert det blir noen store endringer og at det får konsekvenser å mobbe.

Jeg har selv blitt mobbet i mange år og det var fritt frem for lærere og elever. Jeg er nå … år og fremdeles livredd i mange situasjoner og alle normale ting i hverdagen blir en stor kamp. Det flaueste er det at jeg kjenner redselen når jeg møter på unger i barneskolealder. Fornuften sier de ikke er sånn, at jeg er eldre, de er så små, at det ikke skjer igjen, men kroppen husker så inderlig godt. Her er et dikt jeg skrev da jeg valgte å droppe ut av folkehøgskolen på grunn av sterk angst.

Kjære angst

Du kom snikende år etter at mobberne startet sitt mangeårige oppdrag. Sitt oppdrag om å bryte meg ned og ødelegge mitt liv og DU slengte deg på. Hvorfor?

Hvorfor kunne jeg ikke bare få lov å fortsette som før. Fortsette å holde hodet over vann og klamre meg til det som var bra her i livet. Det var DU kjære angst som ødela det hele. Det var du som kom og bredte redselen over meg.

Da det kun var mobbing kunne jeg overleve alle angrepene og da skoledagen var slutt og jeg var vel hjemme kunne jeg hente meg inn til neste dag. Men alt forandret seg da du kom.

Da DU kom kjære angst fikk jeg ikke noe fri. Ikke noe tid til å hente meg inn. Ikke tid til å kjenne på de virkelig gode tingene med livet uten å måtte kjempe først.

Så kjære angst. Mitt spørsmål til deg er: Når skal du la meg i fred?

For første gang har jeg virkelig gode venner som støtter meg. For første gang har jeg kommet til en plass hvor ingen dømmer meg. For første gang trivdes jeg på skolen. For første gang så ting ut til å gå min vei. Men DU min kjære angst blir bare sterkere og sterkere.

Hver dag må jeg kjempe mot deg. Hver jævla dag må vi ha denne kampen. Det er to mulige utfall. Enten vinner jeg eller så vinner du.

Tidligere vant du ofte, men kjære angst:Har du merket det? Har du merket at jeg også vinner noen ganger.

I perioder holder du meg nede, noen ganger holder du på å drukne meg, men for hver gang blir jeg sterkere.

Så kjære angst. Snart er den endelige kampen hvor alt skal avgjøres. Snart står jeg på toppen av knausen og du, DU min kjære angst ligger i vannet og jeg ser deg drukne.

NN

Det er viktig for meg å målbære disse tause, men viktige stemmene.

God torsdag ønskes alle.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s