Samefolkets dag❤️

Da er det dags å gratulere samene med dagen👏👏Jeg håper dere får en strålende dag hvor dere enn befinner dere🌞

Jeg er i den heldige situasjon at jeg har slektstavler etter alle mine fire besteforeldre. Først fikk jeg en etter bestefar, deretter en etter farmors slekt. En dag for over sju år siden ringte en mann meg fra Vesterålen for å høre om jeg var min fars datter. Han gransket slekta på min bologiske farfars side, en side jeg visste lite og ingenting om. For to år siden fikk jeg den og etter mamma har jeg arvet et fra mormors side også. Det er veldig morsomt å ha selv om jeg ikke har fått studert det nok enda.

Da vi fikk resultatene av slektsgranskiningen etter farmor ble vi en smule overrasket. Det var ingen som helst tvil om at vi var av sjøsamisk ætt etter å ha lest gjennom det som var funnet i arkiver og kirkebøker. Farmor har alltid hardnakket hevdet at vi IKKE er samer. Farmor kunne snakke om allverdens tabuer med meg, men ikke dette. Hun fornektet sin samiske identitet i hele sitt liv.

Vi kan bare ane en flik av det traumet som ligger bak. Etter farmors død er jeg blitt fortalt at de var veldig fattige i hennes oppvekst og barnearbeid var en dyd av nødvendighet for at familien skulle overleve. Sjøsamer var nederst på rangstigen og jeg har blitt fortalt at farmor og hennes søsken ble mobbet både av lærere og medelever da de gikk på skolen. For ikke å snakke om fornorskningsprosessen som må ha vært en forferdelig opplevelse. Hun skammet seg over sin identitet og gjorde det hun kunne for å fornekte den. Og jeg er sikker på at hun gjorde det for å beskytte oss alle fra liknende opplevelser som hun hadde hatt i sin oppvekst.

Vi som kommer etter henne i slekta synes dette er stas at vi stammer fra urfolket og er skvettlapper som min jevngamle tante kaller oss. Hun planlegger å lære seg samisk og vi andre prøver å lese oss opp, se filmer og lignende for å finne ut hvor vi stammer fra og hva slags arv vi har fått i genpakken vår. For to år siden var jeg i Peru i inkaenes verden og jeg ble så fascinert av alt de visste om sine forfedre hundrevis av år tilbake i tid og hvor stolte de var over den arven. Da reflekterte jeg litt over hvor lite vi nordmenn kan og vet om våre forfedre. Vi vet jo kapt noe som helst om våre oldeforeldre. Det stopper liksom på besteforeldre. Jeg kommer til å gjøre mitt for at mine barnebarn skal vite så mye som mulig om mine besteforeldre og foreldre slik at de får en litt annen arv å ha med i bagasjen den dagen jeg forlater jorda.

For over sju år siden oppdaget jeg denne boken og leste den med interesse. Det var en del kjent her i forhold til farmor og det jeg opplevde med henne hvis jeg ble syk i hennes nærhet eller skadet meg på noe vis. Det var også hun som gjorde meg frisk etter navlebrokken som baby. Hun fortalte hva hun hadde gjort for å få meg frisk, men jeg tror ikke hun fortalte alt.

Jeg lurte også på hvorfor ingen hadde fortalt meg om læsertradisonen for de måtte jo vite noe om dette. Jeg satte meg ned og skrev et langt brev til min tante om ting jeg husket som liten, som jeg aldri hadde reflektert over før jeg leste boka. Og jeg fikk svar og joda det stemte det, dette var helt vanlig i nord. De bare snakket ikke om det. Jeg følte meg jo skikkelig snytt, men det å snakke om det ville vel også ha avslørt den identiteten man prøvde å skjule. Heldigvis finnes det bøker.

Vi er jo noen i slekta som går våre egne veier for å finne den arven vi har mistet og hjelpertradisjonen lever videre i den yngre generasjon på ulikt vis og på vår egen måte. Selv har jeg gitt fem år av mitt liv til mobbesaken, fem år som nærmer seg en slutt. Det skal jeg skrive mer om på femårsdagen for dommen i Lilandssaken. Det var et løfte jeg ga meg selv og en takk fra meg da dommen gikk i vår favør.

Snåsamannen har snakket mye om den urett som er begått mot samene og han taler varmt om dem og deres sak. Selv lærer jeg mye av min samiske sjelvenn Elin Magga fra Kirkenes. Hun kaller meg bare for en kruttlapp😂og det er jeg rett som det er når temaet handler om mobbing. I august reiser MacLilands til Kirkenes for å oppleve og lære mer om samenes liv og historie. Jeg gleder meg vilt. I mai for snart tre år siden besøkte MacLilands Tromsø og fikk med diverse museumsbesøk. Vi fikk da et mye større innblikk i fornorskningsprosessen og hvilken stor skade dette voldte den samiske befolkning. Det er en forferdelig historie og den er ikke gammel heller.

Jeg kjøpte meg også en liten bok med samiske ordtak.Jeg har alltid vært interesert i urfolks historie og de siste urfolk jeg leste om, senest i forrige uke ,var Australias urfolk.

Neste sommer planlegger jeg å reise til Narvik og ta med Per Svein. Da vil jeg utforske Vesterålen mer. Det er jo der farsslekta kommer fra. Per Sveins morfar kom fra Lyngen og da Per Svein spurte min slekt i nord om det fantes samer der fikk han til svar: finnes det noe annet? Så våre barn har nok fått sameblod inn fra begge foreldre og det skal de være stolt av. Det er derfor vi har overlevd💚

En god tirsdag ønskes alle og en flott feiring av dagen ønskes alle samer fra meg❤️

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s