Dagen etter dommen🌹

Det er mange i Søgne som fortjener en bukett for å ha tatt kampen mot mobbing selv om den koster skjorta. Først ut var rektoren i rektorsaken på slutten av nittitallet, det kostet ham helsa, så kom Lilandssaken som kostet oss skjorta og mange mobbesaker i skolen. Mens vi forberedte rettsak strømmet meldingen inn om mobbingen på rådhuset. Stadig flere varslet uten å bli hørt og trodd og ingenting ble gjort. 16 varsler på en gang og flere og tyve mennesker sluttet i jobben på grunn av mobbing. Politikerne ville ikke ta i det de ville vente til det gikk over av seg selv. Mobbing går ikke over, det må stanses. I forfjor inngikk kommunen forlik med en av varslerne som hadde betalt med helsa si fordi hun ikke godtok å se på at folk ble mobbet ut fra arbeidplassene sine. Rett før jul kom rettsaken i varslersaken og i går kom dommen. En gledens dag for alle som kjemper mot mobbing.

Om en måned i dag er det fem år siden dommen i Lilandssaken falt. Denne uka har team Liland vært nervøs på varslernes vegne for vi vet hvor tøft det er å vente på dommen. Vi har hatt troa på seier slik vi hadde i vår egen sak. Før en kommer så langt som til rettsalen har vi opplevd så mye og mistet tillit til så mange at vi ikke blir overrrasket over noenting lenger. Vi er så vant med å snakke til veggen, ikke bli hørt eller trodd, til at det vi forteller blir bortforklart eller bagatellisert. Vi har lært oss å forvente det verste. I går morges sendte vi en melding om at vi ønsket lykke til i dag og at vi hadde troa👍Etter å ha vært til stede i retten hele uken var jeg overbevist om at det ville gå varlernes vei, jeg har opplevd en mobberettsak før og kjente mye igjen og jeg visste hva resultatet ble av de samme vitnemål ved forrige runde i 2013. Dessuten var det overveldende mye dokumentasjon i saken.

Det er ingen som selv ikke har stått i tilsvarende som aner hva dette koster. Du blir aldri den samme igjen etter den opplevelsen, både på godt og vondt. Selv klarer jeg ikke stå å se på at andre utsettes for mobbing uten å gjøre noe og vise støtte. Samtidig er jeg kommet filleristet ut av dette og finner meg ikke i på langt nær så mye som jeg gjorde før dette hendte. Jeg pleier å si jeg er kommet ut av dette som en pansret kjøretøy eller en bulldozer. Gleden over endelig å bli hørt og trodd er formidabel. Og jeg kan love de tøffe damene som tok en for laget at dommen bare vil vokse på dem ettersom årene går. I går sto gleden i taket for varslerne og deres famile og alle de som har varslet før dem og for de som har inngått forlik og for oss i Lilandsresidensen. Det var en gledens dag. For ei fantastisk forside og for en seier for mobbesaken. For snart fem år siden så det slik ut. Hadde våre politikere lært noe av vår sak hadde det aldri blitt noen varslerrettsak. Hadde de satt seg ned og lest dommen og tatt lærdom for ettertiden hadde vi sluppet alt det vi har sett av mobbesaker i skolen og på rådhuset. I stedet for å sette seg ned å lære så det ikke får skje igjen løper vi i avsted og vil legge det hele bak oss så fort som mulig. Og da kommer det flere saker og flere søksmål. Det er langt i fra over i Søgne med dette, dessverre. Grunnen er at vi har ventet for lenge med å stanse det som skjer i håp om at det skal gå over. Dagbladet i dag. En god artikkel vel verdt å lese. Det handler om å erkjenne sitt ansvar og det gjorde ikke kommunen i vår sak eller i varslersaken. Og ansvaret ligger hos flertallet av våre politikere som vedtar seg bort fra sitt arbeidsgiveransvar. Nå er tiden kommet for å lytte til de som varsler om mobbing og ikke rådmannen som i begge saker har sagt han skal vinne sakene og politikerne har trodd alt han har sagt. Nå må de gå nye veier å tenke mer på sine innbyggere enn på seg selv. Det er oss de skal tjene ikke seg selv og ledelsen i kommuneadministrasjonen. Dommen slår fast at alle har rett på et godt arbeidsmiljø, ikke bare flesteparten på arbeidsstedet. Vi må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer oss selv. Det samme gjelder for våre barn. De som har det bra eller har barn som har det bra på skolen skulle være de som sto på aller mest for at alle skal ha det bra. Det kalles solidaritet og medmenneskelighet og det trenger vi å se mye mer av i mobbesaker. Det trengs holdningsendringer og de kommer med dommene. Hvorfor er det slik i dag at de som mobber blir bedre ivaretatt enn de som mobbes? Vi trenger sårt holdningsendringer og vi trenger det raskt. Mobbing er overgrep, kriminalitet og skader mennesker for livet. Du får de samme krigsskader av mobbing som ved alle andre former for overgrep. Vi må våkne og vi må begynne med oss selv. For varslerne var ikke pengene viktig, det var å få satt en stopper for at flere skulle måtte lide den samme skjebne som de og mange før dem. Det er dommen som er viktig det er det dette handler om i denne saken og i vår sak. Penger er bare penger og intet mere. Robert har skrevet mobbehistorie. Det har varslerne også gjort❤️Søgne kan velge å anke eller la være. Det er et valg mellom pest og kolera og dette kommer fordi flertallet av våre politikere ikke er sitt arbeidsgiveransvar bevisst. Anker de motanker Parat og mest sannsynlig vinner varslerne på det. Advokaten til kommunen sier han skal avgjøre om kommunen anker. Vel det er ikke sånn det fungerer. Det er politikerne som i realiteten avgjør.

Da dommen falt i vår sak sendte vi mail med dommen til alle kommunepolitikere å ba dem ta det hele og fulle ansvar for om saken skulle ankes. Vi visste at rådmann og kommuneadvokat ville anke. I vår sak tok politikerne ansvar og stemte i mot rådmannens ønske om å anke. Vi får se om de gjør det igjen eller om det skal fortsette enda lenger før de setter foten ned og tar sitt ansvar. Nok en gang gratulerer til dere to som kjørte saken og vant for oss alle. Måtte dere få ei fantastisk helg med lave skuldre.