Hei hå nå er det jul igjen🎄

I går måtte jeg finne frem den koppen som aller best kan beskrive den uken jeg har hatt. Takk og lov for at den er over. Jeg kjenner det i kroppen og i hodet både når jeg sover og er våken at dette vil ta en god stund å fordøye. Jeg synes Udjus sin oppsummering av uken i Fædrelandsvennen i går er beskrivende for det vi har opplevd og flere av de som har vært til stede i retten sa det samme i går.

Jeg traff og en som lurte på hva jeg mente om at ordføreren sto frem i avisen siden hun er part i saken. Da er tiden komme for å informere folket om at ordføreren ikke er part i saken. Ordføreren er et vitne i saken og hun var bare til stede onsdag under sin vitneforklaring og ble der hele dagen etter at hun har avgitt sin vitneforklaring. De som er part i saken må være til stede hele tiden og har sine partsinnlegg. Partene sitter på hver sin side av dommerpanelet og rett overfor hverandre og der satt ikke ordføreren. De som er part i saken er varslerne på den ene siden og rådmannen og organisasjonssjefen på den andre siden. De hadde alle fire hvert sitt partsinnlegg. Varselet går på rådmannen og ledelsen i administrasjonen og ikke ordføreren.

Kommunestyret er representert ved Torfinn Kleivset, han skulle nok strengt tatt sittet sammen med de to fra kommunen, men han valgte å sitte i salen ved siden av undertegnede.

Gårsdagen gikk med på å komme til hektene og tune inn på jula. Vi pyntet til jul til første advent siden far i huset skal ha sin tredje jul og nyttårsfeiring i havet på rappen. Han har byttet jobb to ganger internt de siste tre årene og har dermed fått jule og nyttårsscedule i hver jobb. Nå skal han ha julefri i to år i sin nye scedule og har fått beskjed om at jeg ønsker at han holder seg i ro fremover.

Jeg fikk tatt loftet og støvsugd hovedetasjen i går og stort mer enn det blir det ikke. Hadde jeg hatt en kone kunne jeg delegert det bort, men det har jeg ikke.

Året som har gått har for meg vært preget av arbeidet mot den nye mobbeloven som har redusert barns rettssikkerhet fremfor å bedre den. Dette skal jeg komme mer tilbake til det neste året. Vi er mange som nå driver og dokumenterer dette og om halvannet år skal den revideres. Ellers har det vært mobbesaker, saker med senskader og mange mobberelaterte rettsaker både straffesaker og sivilesaker. Mobbesakene eskalerer i rettssystemet vårt fra år til år. Ikke så rart når mobbing er slikt et stort samfunnsproblem som det er i Norge.

Ellers er det disse tre med familier jeg bruker mye tid på. Disse tre gutta er mitt livs viktigste bragder. Jeg lever ikke for dem eller gjenom dem men side om side med dem. To av dem har gitt meg tilsammen tre barnebarn med tre forskjellige mødre. Vi er i ferd med å bli en stor brokete og bråkete familie og jeg elsker hvert et minutt av det.

Kristoffer jobber med sitt prosjekt Ripple Aerospace AS og der skjer det stadig mye nytt hele tiden og hele familen har adoptert hans motto: The sky is not the limit.

Robert er nå halvveis i sosionomstudiet, noe som ikke er mindre enn et eneste stort mirakel, men det kommer ikke av seg selv. Det har kostet blod, svette og tårer for hele familien.

Daniel har begynt på siviløkonomstudiet på UIA og det går strålende. Han jobber hardt og målrettet og det gir resultater. Det er ingenting som er bedre enn at barna finner sin egen vei og lykkes med det de ønsker å drive med.

Det har blitt litt reiser dette året også. Det er den beste måten å slappe av på for team Liland. Jeg bruker å skrive reisebrev på facebook når vi er på tur. De vil nå i stedet bli blogginnlegg som automatisk deles på facebooksiden min. Dette bilde er fra Sorrento hvor vi i høst gikk i fotsporene til Elena Ferrante og napolikvartetten.

I mai gikk vi deler av pilegrimsleden til Santiago de Compostela. Det har vi snakket om i mange år. Turen kom i stand etter at vi året før var i Peru med norsk tur og mange vi reiste sammen med også ønsket en slik tur. Som sagt så gjort og plutselig var dette Norsk turs nye storsatsing og selger som hakka møkk.

Dette bilde er fra Santiago de Compostela på plassen foran katedralen. Dette paret hadde gått hele strekningen og ramlet sammen i en haug da de endelig nådde sitt mål.

Vi avsluttet turen i Porto en vakker perle i Portugal. Dette er utsikten fra hotellvinduet.

I sommerferien tilbragte vi to uker på Rhodos med solterapi og ren ladning. Det neste året skal vi reise mye. Vi skal til Gran Canaria, Italia, Danmark, Finnmark og London. Dette er turer som er bestemt og så får vi se. Det dukker jo alltid opp litt overraskelser i løpet av året.

Disse tre går under samlebetegnelsen pur glede og dette er fra fjorårets julefeiring da alle var samlet hos meg . Det er de annethvert år. I år skal jeg feire jul med Robert, Daniel og Jhonny mitt eldste barnebarn og jeg gleder meg.

I går kom jeg i gang med julebaksten. Jeg ville bare ha en ting og det var horn til julefrokosten. Jeg elsker julefrokoster i ro og mak med godt julepålegg på.

I går kveld var Robert, Daniel og Jhonny innom med en julestjerne og litt snakkis før morgendagen.

De måtte forsikre seg om at pinnekjøttet var på gang. Så blir det poteter og kålrabistappe. Riskrem og multekrem. Daniel skal jobbe frem til åtte i kveld. Han tar vakta for en småbarnsmor som gjerne ville være med barna i kveld. Han har gjort det mot lovnad fra sjefen om at han skal få slippe til neste år da hele familien skal være samlet for siste gang i Lilandsresidensen avdeling Åros.

Derfor spiser vi etter åtte i kveld og sørger for at Jhonny får litt gaver før den tid. Det får jo være måte på tålmodighet❤️

Jeg har i år som i fjor fått en gedigen konfekteske fra den synlige varsleren. Denne kommer til å dekke hele slektas sjokoladebehov gjennom hele jula. Hun sto frem i Fædrelandsvennen i november 2015. Der sa hun at hun måtte gjøre som hun gjorde og henviste til Jonathan i Astrid Lindgrens Brødrene Løvehjerte, det er noen ting man bare må gjøre selv om det er farlig. Ellers er man ikke et menneske, men en liten lort. Jeg vil være et ekte menneske sier hun så.

Hun har de siste to årene vært nominert til årets navn i Søgne og i år kom hun på en solid andreplass. Vi møttes første gang for nokså nøyaktig 30 år siden. Vi begynte på samme svangerskapskurs, begge gravide for første gang. Første halvår 1988 fødte vi begge en sønn. På samme kurs gikk en annen dame gravid med sitt andre barn som også var en sønn. Denne sønnen har en storesøster og hun vitnet for varslerne denne uken. Det føles som om ringen er sluttet. Vi har hatt lite kontakt siden dette kurset og så linkes vi sammen igjen 30 år etter i kampen mot mobbing. Når jeg ser inn i ansiktet til denne damen er det som å se inn i et speil. Vi kan kommunisere uten ord, vi leser hverandres tanker. Det er et utrolig bånd det er så sterkt at jeg vil kalle det karmisk.

Hun har skrevet et kort med mange gode ord til meg, ord jeg skal ta med meg å bevare i hjertet mitt så lenge jeg lever.

Med mitt største ønske for denne julen vil jeg ønske dere alle en fredelig jul og ta godt vare på hverandre

Å jeg ønsker meg berre litt julefred og eit ørlite lysande juletre. Nei det skal ikkje stort meire til enn det, juletre og julefred.

God jul🎄🎄🎁🎁❤️

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s