Løgnen løper på raske ben, sannheten kommer selv om den er sen.

Denne permen er fylt til randen av avisutklipp som handler om varslersaken i Søgne eller saker som henger sammen med den. De siste dagene har jeg gått systematisk gjennom denne permen og annet materiale jeg har og dokumetasjonen er overveldende. I tillegg har jeg en tilsvarende stor perm med avisutklipp om Liladssaken.

I morgen starter varslersaken i Kristiansand Tingrett der den går hver dag hele uken fra klokken 9.00-16.00. Jeg bestemte meg tidlig for at jeg skulle følge saken fra tilskuerbenk og etterhvert sto det klart for meg at jeg også skulle skrive om mine opplevelser i retten og dele dem med alle som ønsket å følge med saken å se den også fra en slik vinkel. Det er med blandede følelser jeg skal delta fra tilskuerbenk fordi jeg ikke har satt mine ben der siden Lilandssaken ble avsluttet der. Jeg hadde mine tre absolutt verste dager der, men det skal jeg fortelle mer om i morgen.

For de som er interresert vil jeg anbefale dere tre bøker som alle forteller mer om den ukulturen og fryktkulturen som har fått råde i den fantastiske bygda som jeg elsker overalt på jord. Den bygda som jeg ønsker skal være det beste stedet på jorda for absolutt alle som bor der og ikke bare flertallet. Slik er det ikke i dag, for at det skal bli slik må vi tørre å se og gjøre de nødvendige endringer for at dette skal skje. Per i dag er det ikke politisk vilje til å gjøre nettopp det. Flertallet vil noe annet.

Den første jeg vil anbefale er boka til Odd Magne Røynås, rektoren som vant en knusende seier mot Søgne kommune i Tingretten. Kommunen anket dommen og det ble senere inngått et forlik i saken. Mye av det som skrives her i boken er til forveksling likt det som skjer i dag. Dere som leser denne boken vil straks se at den fryktkulturen og ukulturen som råder ikke er av ny dato. Den boken gir de som leser en helt ny innsikt i den problematikken vi ser i dag.

Den andre boken jeg anbefaler har jeg skrevet selv. Første del av boken handler om Roberts mobbesak frem til dommen ble rettskraftig og handler om hvordan mobbingen av Robert ble håndtert, eller rettere sagt hvordan den ikke ble håndtert.

Det er med skam å melde at jeg her skriver at tingenes tilstand ikke er blitt bedre, men verre. De som varsler om mobbing i de fleste Søgneskoler i dag blir møtt med en større motstand enn den vi ble møtt med. Fryktkulturen har spredd seg videre nedover i organisasjonen og administrasjonen ønsker å legge et like stort lokk på mobbesakene som på varslersakene. Det mangler ikke dokumentasjon i mobbesakene, men det mangler vilje til å gå løs på problemet og det mangler mye mobbekompetanse. Kommunen har lite eller ingen respekt for klageinstansen så selv om folk vinner frem i klagesaker hos fylkesmannen får ikke barna det bedre på skolen.

Stadig flere søker barna inn på privatskoler utenfor bygda eller selger hus, pakker ned alt de eier og har og flytter ut av bygda. Fra en klasse ved en skole i bygda har seks elever nå byttet over til en privatskole i nabobygda og fått en helt ny skolehverdag uten mobbing, vold og krenkelser. Jeg får stadig henvendelser fra foreldre som ikke får hjelp av skolen eller det hjelpesystemet kommunen har for å hjelpe barn og foreldre i mobbesaker. Sakene helt fra 1.klasse handler om grov vold, mobbing og krenkelser. Barn helt ned til 1.klasse ønsker å ha med seg kniv på skolen for å forsvare seg fordi de opplever at de voksne ikke passer på dem. Jeg er alvorlig bekymret for de barna som utsettes for mobbing, vold og krenkelser i mange Søgneskoler. De barna lever et farlig liv. Jeg anbefaler nå folk å komme seg bort fordi skadene fort blir store og senskadene er på mange måter enda verre. Mobbingen tar slutt en dag, men det gjør ikke senskadene. Inntil vi får på plass en uavhengig nasjonal klageinstans hvor det jobber mennesker med spesialkompetanse på området og med utvidet mandat til å gripe inn og sanksjonere overfor kommuner og skoler vil vi ikke få til en bedring som fungerer for barn. Inntil da ber jeg folk om å komme seg bort for å begrense skadene for barna.

Denne boken handler om barnemordet i Søgne. Det finnes mange saker i Søgneskolen i dag med det samme potensiale som denne saken. Saker som håndteres på akkurat samme måte som saken i boken. Slik jeg opplever det gjennom foreldre som tar kontakt med meg er ingenting endret etter drapet. Derfor tror jeg at vi kan komme til å oppleve dette igjen og igjen. Barn som ikke får hjelp i tide er en fare for seg selv og sine omgivelser. Barn uten håp og fremtidstro blir desperate og begår desperate handlinger. Ingenting av det jeg leste i boken overrasket meg, det virker på meg som om forfatteren og jeg har hatt tilgang til mange av de samme kildene uten at jeg kan si at det er 100% sikkert for vi har aldri snakket med hverandre.

Nå skal det bli godt å komme i gang med rettssaken for det er eneste måten vi kan få frem sannheten om det som har skjedd og skjer i bygda vår. Jeg håper at dette på sikt kan være med å bidra til at Søgne blir et godt sted å bo for alle oss som bor der, ikke bare de aller felste av oss.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s