Har vi egentlig fått det bedre etter den nye mobbeloven kom?

Nå har den nye mobbeloven vært virksom i snart fem måneder og hva er erfaringene vi har gjort oss på den tiden? Små og store aktører vi i foreldrenettverket har kontakt med har de samme erfaringene som vi har så langt. Jeg skal oppsummere noe av det her. Det er ingen hemmelighet at FMM, Foreningen mobbing i skolen med flere var i mot mange av endringene som er kommet i det nye loven fordi vi mente og mener at den nye loven svekker barns rettssikkerhet. Det vi var mest bekymret for var fjerningen av enkelvedtaket som gir partsrettigheter og innsyn i egen sak. Det er også det eneste juridiske dokument i en mobbesak da dette er forankret i forvaltningsloven, noe en aktivitetsplan ikke er. Vi vet også at alle de kommuner som har fått tidelt mobbebøter har fått dem basert på manglende eller mangelfulle enkeltvedtak.

Vi fikk oppleve et skrekkeksempel på dette da anken i rektorsaken gikk i lagmannsretten i november. Tidligere i år ble den første rektoren i norgeshistorien dømt på Østlandet. I dommen som kom i lagmannsretten i november ble alle straffbare forhold avkriminalisert som følge av lovendring. Vi er mange som håper at aktor i straffesaken anker for vi trenger en Høyesterettsdom som viser om det nye lovverket svekker barns rettsikkerhet og om det i virkeligheten styrker rettssikkerheten til de som i 14 år har hatt amnesti fra å følge mobbeloven siden den kom i 2003.

En annen ting vi opplever over hele landet er at de skolene som ikke fattet enkeltvedtak tidligere nå også unnlater å skrive aktivitetsplan. Noe som styrker det vi hele tiden har hevdet, det er ikke lovverket som er problemet, men implementeringen av lovverket i skoler og kommuner.

Så er det klageinstansen som fortsatt ligger hos fylkesmannen selv om Djupedalsutvalget påpekte at dette var det viktigste punktet i deres rapport for å få ned mobbetallene. En forutsetning var at vi måtte få på plass en ny nasjonal og uavhengig klageinstans. Regjeringen valgte å lytte til kommuner og fylkesmenn som var de eneste som var fornøyd med ordningen og ville derfor beholde den. Vi ser at det er svært ulik praksis hos de ulike fylkesmenn noe som ikke gir likhet for loven. Fylkesmenn over hele landet er raske til å snakke med barna, men så stopper det opp. Dette gir barn og foreldre tro på at nå blir vi hørt, nå blir noe gjort og så går månedene uten at man hører mer og barn og foreldre gir opp. De selger hus, pakker og flytter for å begrense skadene. Ingen fylkesmenn har så langt benyttet seg av sin nye sanksjonsmulighet heller.

Det positive er at stadig flere melder fra til fylkesmannem fordi det nå er gjort betydelig enklere, men svært få får den nødvendige hjelp og støtte rapporteres det. Loven skal heldigvis evalueres om halvannet år og enn så lenge må vi leve med ordninger som ikke fungerer for barn og foreldre. Heldigvis kommer snart juleferien og redder oss snart så vi kan få en sårt tiltrengt pause.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s