Jeg er sjeleglad for at jeg har evnen til å glede meg over de små ting her i livet. Så langt tilbake jeg kan huske har jeg kunnet det. Selv når livet er på sitt aller verste, eller når jeg har en dårlig dag, klarer jeg å glede meg over de små gylne øyeblikkene,som stort sett stikker innom, eller glimter til hver eneste dag. Jeg har heller aldri ønsket å være noen annen enn den jeg er, selv om jeg mange ganger har ønsket at omstendighetene skulle vært annerledes. Slik har jeg hatt det siden jeg var en liten jentunge. Når andre barn eller voksne sa de skulle ønske de var den eller den, har jeg tenkt at jeg aldri har villet være noen andre enn meg selv.

De store gledene stikker på langt nær så ofte innom som de små. Store gleder kan være nyheter om et nytt barn, barnefødsler, milepæler som barnedåp/ navnefester, bursdager, konfirmasjoner, forlovelse, bryllup, avsluttet skolegang, nytt bosted, og andre større milepæler. Livet rommer alle slags følelser og man skal få lov å kjenne på alt. Både gleder og sorger er naturlige deler av et menneskes liv.

Takknemlighet rir som en bølge igjennom hele landet. Takknemlighet er viktig, men man skal ikke behøve å være takknemlig for absolutt alt som hender i livet. Jeg kommer aldri til å være takknemlig for at to av mine barn har opplevd mobbing i den offentlige skolen. Jeg er veldig takknemlig for at vi kom oss gjennom den bøygen. Jeg er takknemlig for at Robert vant rettsaken mot kommunen. Jeg er ikke takknemlig for senskadene, men jeg er takknemlig for alt vi har greid på tross av dem. Jeg er takknemlig for alle de fantastiske menneskene som har kommet inn i livet vårt i kjølvannet av dette meningsløse. De har vært en skjult velsignelse i marerittet. Men, hadde jeg kunne valgt skulle aldri dette fått skje. Når noen spør meg om jeg ville levd livet om igjen, om jeg hadde fått sjansen, er svaret et rungende NEI.

Jeg ser ingen grunn til å leve i fortiden. Eller i fremtiden for dem saks skyld. Selv om jeg planlegger for fremtiden. Noe annet ville være direkte dumt. Det er her og nå vi lever, og jo mer jeg kan være tilstede i øyeblikket, desto bedre har jeg det. Her og nå kan hånderes, men ikke fortiden eller fremtiden. De små gledene hver dag er med på å bære meg gjennom de tunge stundene. Jeg er takknemlig for at jeg er født med et lyst sinn, evnen til å glede meg over de små ting, og et optimistisk syn på livet. Det er gaver som jeg vet å sette pris på. Denne uken har bydd på mange små gleder.

Jeg har kjøpt røde roser til meg selv, og blir glad bare jeg ser på dem.

Jeg gleder meg over at husbyggingen går fremover.

På tirsdag var jeg på treff i byen med noen av mine favorittdamer. Jeg har fått kjøpt mye fin julepynt på salget til en brøkdel av prisen før jul. Den kan jeg glede meg over i desember, da vi skal feire den første julen i nytt hus. Jeg har gått tur til Langenes, i vakre omgivelser.

Jeg har hatt minstemann på middag, og hatt en kjempefin samtale med ham om livet. Han er flink til å sette seg store og små mål, og nå dem. Vi snakket om at livet ikke handlet om målene, men veien mot dem. Så fort man når et mål, settes nye. Det er prosessen som er livet. Livet er det som skjer mens du er opptatt med å planlegge andre ting.

I går gikk jeg tur med Tove, til Tangvall, til ukas cafebesøk. Vi tok turen innom DenimE, hvor Tove donerte et par kule sko og en veske som matchet. Litt omvendt butikk. Jeg blir så glad og inspirert av å være i den butikken😍

Deretter ble cafe og et bilde som snudde seg på hode.

Det er mye å se fram til i dagene som kommer også. Daniel og Jhonny kommer på middag i dag. Jhonny er hos onkel i helga, mens pappa besøker Kevin i Skien. I morgen er det damelunsj. På torsdag kommer Karianne og Celine fra Stokke. De skal overnatte i Lilandsresidensen. Fredag kveld er det fiskesuppe med bra damer, og lørdag Frk. Lyng igjen.

Helt på tampen av uken kom det også en stor glede for oss i Lilandsklanen. Den første forlovelsen❤️

Størst av alt er kjærligheten❤️

Jeg har lest ut årets første bok. Det var en skikkelig feelgodbok. En murstein av en bok på nesten 800 sider.

Jeg har ventet på den i et år. Dette er den sjette boken i serien » De syv søstre», skrevet av Lucinda Riley. Siden januar 2015 har det blitt sluppet en bok i året, nærmere bestemt i januar. Etter å ha lest ut boken er det i alle fall klart at det kommer en til.

I en verden full av dårlige nyheter trenger vi feelgood. Egentlig er det faktisk slik at jorda aldri har vært et fredeligere og bedre sted å bo på for oss mennesker. Vi har utfordringer, men de kan løses om vi holder hodet kaldt og opptrer edruelig. Moralsk panikk og skamming er ikke veien å gå. Takket være alle tenkelige og utenkelige nyhetskanaler, spres nyheter og falske nyheter overalt, i et vanvittig tempo. Det får det til å virke som om det aldri har vært så mye krig og elendighet i verden som akkurat nå.

Verden har alltid vært et vannvittig sted, med stormannsgale ledere som oppfører seg helt vanvittig. Da må vi finne roen inne i oss selv. Nyhetene serverer stort sett dårlige nyheter. Og jeg har funnet ut at jeg ikke har bruk for alle disse dårlige nyhetene. Jeg skal begrense tilgangen for meg selv, å se så lite som mulig i året som kommer. Det kan bli en utfordring siden jeg lever sammen med en nyhetoman, som elsker å diskutere det som skjer i verden. Jeg er møkklei av Trumfen, Brexit, krigshissing, manglende folkeskikk, fake news, moralsk panikk, for ikke å snakke om Megxit. Megxit må være den største stormen i et vannglass så langt i år. Ikke rart de vil komme seg ut i verden, å fokusere på noe helt annet.

Filmskaper Margaret Olin sa det så fint for noen år tilbake. Etter å ha laget filmer om ulike tema, og vist verden hva som skjuler seg bak velferdsstatens perfekte fasade, var hun i ferd med å miste håpet og troen på en rettferdig verden. Jeg har for lengst skjønt at verden ikke er et rettferdig sted, og kan relatere til det hun sa. For å finne tilbake til troen og håpet måtte hun ta en lang pause, å forandre fokus rett og slett. Det var da hun laget filmen om Snåsamannen. Med den kom troen og håpet tilbake. Jeg kjenner at jeg er litt der nå. Olin er nå kommet tilbake med nok en viktig film. Det er jeg glad for. Hva jeg kommer tilbake med etter min exit er ikke godt å si.

Det eneste jeg vet er at jeg skal flytte til Langenes dette året. Det er hovedfokus nå, og selvfølgelig familie og venner, men de kommer alltid først. Det er derfor vi bygget et så stort hus, vi skal dele det med dem. Jeg har lovet meg selv at i år skal jeg lese mer feelgood. Jeg kommer til å lese andre bøker også, jeg er tross alt en altetende bokorm. Feelgood får altfor lite kred, og altfor mye pes, men feelgood er viktig i en verden full av dårlige nyheter. Det er lys og kjærlighet, og gode følelser som er veien å gå. Derfor skal jeg dette året gå mot det som er lyst og kjærlig, det som løfter, og det som gir meg troen på det gode i mennesket. En riktig god feelgoodlørdag ønskes deg❤️

Vi har som mål å spise opp det vi har i kjøleskapet, slik at vi kaster så lite mat som mulig. I forrige uke hadde jeg noe blomkål som jeg måtte få brukt. Det var år og dag siden vi hadde laget blokålsuppe, og det hadde jeg lyst på. Jeg fant en oppskrift som jeg brukte som mal. Det er bare når jeg baker at jeg følger en oppskrift slavisk. Ellers legger jeg til og trekker i fra, alt etter hva som passer meg, og hva jeg har i kjøleskapet. Oppskriften jeg brukte som mal så slik ut:

1 blomkål

1/2 løk

2 terninger med hønsebuljong

8 dl vann

2 dl melk.

Jeg hadde imidlertid noe brokkoli som også skulle brukes, og fløte som sang på siste verset. Min oppskrift ble som følger:

1 blomkål

1/4 brokkoli

1 løk

2 terninger grønnsaksbuljong

8 dl vann

3 dl fløte

Salt og pepper

Blomkål og brokkoli ble delt opp i buketter i passende størrelse. Brokkolistilken ble skrelt og kuttet i biter. Det kan vanskelig bli for mye løk, så den doblet jeg. I stedet for hønsebuljong brukte jeg grønnsaksbuljong. Jeg ville ha en grønnsakssuppe. I stedet for melk tok jeg fløte, fordi jeg hadde noe som var i ferd med å gå ut på dato. Løken ble kuttet i små biter.

Alt ble puttet i gryta, og da blomkålen og brokkolien hadde fått ønsket konsistens, fisket jeg opp en passe mengde blomkål for å fylle i de dype tallerkenene. Resten ble i suppen for å jevne den ved bruk av en stavmikser. Da trenger man ikke mel eller jevning, grønnsakene jevner suppen.

Det er godt med noe salt og crispy på toppen. Jeg kunne brukt bacon, men jeg hadde en god saltpølse som jeg kuttet opp og sprøstekte. Den strødde jeg over blomkålen i suppen og så dryppet jeg noe av en god italiensk olje over. Server det hele med godt brød, så har du et sunt og fullverdig måltid. Nesten like kjapt å lage som en posesuppe, og mye bedre på smak. Neste gang skal jeg prøve med et dryss av parmesan på toppen. Jeg er sikker på at det blir fantastisk det også🤗

En super fredag ønskes deg☀️

Vi har mye vær på Sørlandet for tiden. I går fikk vi servert en vakker, rosa kveldshimmel.

Naturen er fantastisk, den fortsetter å levere det ene kunstverket etter det andre. En nydelig dag ønskes deg, uansett vær og føreforhold🤗

Det nærmer seg innflytting for min bror. Ute er alt ferdig nå.

Gårdsplassen er nå ferdig. Etterhvert kommer det asfalt og belegningsstein her. Nå skal det få satt seg først.

Her holder de på å lage mur på nabotomta.

Han har full kontroll på oss, og fantastisk utsikt til alle kanter.

I utestuen ser vi frem til mange kaffepauser i vår.

Etterhvert kommer det også litt plen rundt terasse og platting.

Inne er de i innspurten. Spiletaket er ferdig. Gulvet legges nå. På lørdag var elektrikeren der og da kom det opp lamper på soverommene blant annet. Mureren jobber med klinker på bad og WC. Corona kommer for å gi anbud på solskjerming en av dagene. Snart skal rørleggeren gjøre seg ferdig. Så kommer kjøkken og garderober. Møbler blir levert den 12.februar. Vi gleder oss veldig til det. Da kommer det bilder i bloggen🤗

Med ønske om en god dag til deg☀️

På søndag tok vi ei siste ryddeøkt på tomta, før Per Svein reiser ut igjen. Været var helt fantastisk søndag, etter en skikkelig regn og blåsbortdag på lørdag.

Ole Johan kom innom på besøk og hjalp oss med å pakke plast, og fylle på hengeren.

I går tok vi turen til gjenvinninga med lasset. Nå er det ryddig og fint på tomta enn så lenge.

Foto Ole Johan Sverdrup.

En super dag ønskes deg som leser🤗

I går var vi til stede ved nyttårskonserten på Søgne gamle prestegård. Det var tiende gangen konserten gikk av stabelen. Vi har fått med oss flere av konsertene. I år var vi så heldig at Per Svein vant to av billettene den lokale banken hadde kjøpt inn. Vi hadde heldigvis ikke rukket å kjøpe billetter enda.

Konsertene er med Agder symfoniorkester, og hvert år er det nye lovende talenter som får muligheten til å vise frem seg. De er fantastisk flinke, og det er en fornøyelse å få lov å høre på. Programmet er variert og allsidig. I går var det fire unge kvinner som fikk vist frem sitt fantastiske talent.

Orkesteret ledes av dirigent Thomas Hansen fra Sarpsborg. En fantastisk dyktig og morsom fyr.

Egil Lunde er en fantastisk konferansier som får fart på publikum slik at det blir en fabelaktig stemning.

Dette var gårsdagens program.

Publikum får også delta med nynning, klapping, tramping og allsang.

Det ble en helt fantastisk kveld.

Allsangen gikk så det suste. Konserten ble avsluttet med sjampagnegaloppen. Og det ble en munter avsluting med to sykkelpumper fra Jula, med sjampagnekorker i. Nå er vi klare for et fantastisk spennende nytt år💕