Nå er vi snart i mål. Ombrekking og omslag er unnagjort. Boken er klar i slutten av neste uke. Da sendes de fleste eksemplarene til Forlagssentralen, og noen hjem til Kilenesheia. Vi trenger imidlertid litt mer tid, i fred og ro, med familie og venner. Vi slipper boken den 20. april.

Denne uken er vi pappavikarer. Kristoffer er i København og deretter Uppsala, sammen med studenter, som deltar i en konkurranse om innovasjon. Det deltar universiteter fra hele Norden. Vi koser oss med Amilia imens. I går var hun og bestefar på shopping og McDonalds. I dag blir det også gøye opplevelser etter skolen.

I går var det planlegging for årets sommerferie igjen😍Vi kjenner nå at det har blitt altfor lite reisevirksomhet de siste årene. Nå rykker det i reisefoten. Vi er allerede kommet langt i planleggingen. Flybilletter til svært gode priser ble kjøpt i høst. Leiebil er leid, og de to første overnattingene i London er på plass. Billetter til Madame Tussauds vokskabinett ble kjøpt i går. Vi har en plan for hva vi vil se å oppleve de to dagene i London. Etter London går turen til Cornvall og to overnattinger er bestilt på et sted jeg ikke husker hva heter. Vi har og laget en ønskeliste av hva vi har lyst til å se, før vi beveger oss sørover til St. Ives for to overnattinger. Der planlegger vi en liggedag på strand også, finvær er bestilt. Vi kommer ikke til å bestille flere overnattinger før vi er i England. Etter fire netter i sydlige England går turen til Wales. En ting er sikkert at nå gleder vi oss veldig. Det skal bli godt med 14 dager i «bare være modus», det er ikke et sekund for tidlig kjenner vi. Planleggingen er halve moroa synes vi.

Vi er i full gang med siste etappe fra manus til bok. Boken er nå ferdig ombrukket. Det jeg trodde/ planla skulle bli et hefte på 50/70 sider max, ble i løpet av seks måneder til en bok på 224 sider😱. Det er ikke alt som går som man planlegger, noe bare tvinger seg frem. Denne boken har brøytet seg vei, slik kjennes det ut for meg.

Boken dedikeres til de som virkelig gjør jobben med å endre mobbenorge. Alle de modige unge menneskene som står opp for seg selv, og tar saken sin videre til rettslige instanser, som kan få en avgjørelse ved dommer og forlik. Det er få som tar sakene videre og det handler om mange ting. Det ene kan være at saken er for gammel, at den er foreldet. Dagbladet tar i dag til ordet for å fjerne foreldelsesfristen, og det skammelig at dette ikke er gjort for lenge siden. Enda en grunn til å få en mobbeparagraf i straffeloven mener vi. Da løftes mobbing fra privatrettslig til strafferetslig praksis, noe som baner vei for at mobbing i skolen ikke skal foreldes.

Andre ting som kan stå i veien for rettslig prøving kan være manglende dokumentasjon, og at saksøker frem til 2013 hadde hele bevisbyrden. Den vanlligste grunnen er at man ikke orker eller klarer, og det sier jeg ingenting på. Det er ekstremsport, det vet alle som har prøvd. Når vi ser hvordan kommunene herser med foreldre og barn og går over lik i sakene, skjønner jeg godt at folk vegrer seg for å gå til rettsak. For da må du tåle det utålelige. At dette får lov å skje i norske rettsaler har jeg tenkt mer enn en gang.

I løpet av de siste ti årene har mange av de modigste menneskene jeg vet om i mobbenorge tatt kontakt med meg. Unge mennesker som har fått livet sitt ødelagt av mobbing. Det er disse vi dedikerer den nye boken vår til. Noen har bare så vidt krysset min vei, andre har vært der en periode, mens jeg følger noen av dem fremdeles. Jeg er evig og ydmykt takknemlig for tiliten de har vist meg, for de er alle blitt sviktet grovt av voksne mennesker. Jeg er heldig som har fått lov å gå noen steg eller noen mil sammen med dem på deres livsvei. De er reflekterte, kloke og modige, og jeg har latt meg imponere av det lyset de sender ut. De har gitt meg håp og tro på at det finnes grunnleggende gode mennesker der ute. Mennesker som en gang kommer til å forandre verden til et bedre sted for oss alle.

Det er ikke min generasjon som kommer til forandre mobbenorge, det er de unge og de unge voksne som kommer til å gjøre det. Til alle dere som har krysset min vei, som har bidratt til at jeg har dypdykket i temaet mobbing. Dere har vært min viktigste inspirasjonskilde til å fortsette kampen for et mobbefritt samfunn. Jeg kommer aldri til å glemme noen av dere. Dere er mine «bonusbarn», og jeg ønsker dere alt godt videre i livet. May the force be with you💙

Vi var sterkt i tvil om vi kom til å bli ferdig med manus i går. Det er et uendelig pirkearbrid på slutten. Det er om å gjøre å holde fokus, og la være å snyte i svingene. Vi ble til alt hell ferdig med retting/flikking ti minutter etter egen deadline. Det eneste som manglet var takkedelen, men den var allerede kladdet. Vi stengte av maskinene, tok en pust i bakken, før jeg gikk i dusjen, for å gjøre meg klar til «Ut å spise uken» i K-byen.

Vi hadde bestilt bord på Håndtverkeren til hele storfamilien. Daniel og Benedicte er for tiden på ferie i Thailand, så de tok vi en skål for🥂

Jhonny meldte tidligere i uken at han gjerne ville komme på helgebesøk fra fredag til søndag. Og det kunne ikke blitt bedre, han har en ro over seg som gjør at vi besteforeldre slapper helt av. Vi skal kose oss i helgen. Nå blir det tid for andre ting en stund fremover, og det skal bli deilig😍

Nå er manus ferdig, vi har gitt stafettpinnen videre til Lisette. Denne helgen skal vi nyte livet👍

I går begynte vi på siste gjennomgang av manus etter korrekturlesing. Vi blir nok en gang minnet på hvor viktig det er med en siste finish. Manus skinner og blir til gull. Tilbakemeldingen fra Jan Roget er at han lærer mye av bøkene våre, og at andre kommer til å gjøre det samme. Det er fint å ha en som ikke har mobbekompetanse og forståelse for utdanningsrett og erstatningsrett til å gå gjennom manus. Da ser vi at ting som går « without saying» for oss, kan utbroderes litt mer. Denne boken skriver vi etter teskjemetoden. Vi er nå 2/3 ferdig, og skal bli ferdig i dag.

Omslaget var ferdig korrekturlest i går kveld. Der var det bare å godkjenne korrektur, og fjerne en setning. Vi gjorde det ferdig først i dag, og nå har Lisette ballen. Jan Roger tar en siste gjennomgang når omslaget er ferdig. Detaljene er viktig nå på slutten, og krever mer tålmodighet enn vi egentilig har. Det går bra likevel.

Vi har strålende sol hviker betyr at vi produserer mer strøm enn vi bruker, og vi er bare i starten av mars.

Vi har fått tilbake manus fra språkvask og korrektur, og vi begynner med siste gjennomgang av manus i dag, før vi sender det til ombrekking. Takkedelen må skrives inn, men den er kladdet ferdig.

Da Per Svein kom hjem fikk vi gjort ferdig bestillingen til omslaget. Teksten må korrekturleses og omslaget lages. Vi vet godt hvordan vi vil ha det, og Lisette har laget to omslag til oss før. Denne gangen får hun friere tøyler. Vedlagt ligger strekkode og ISBN nummer, logo og forfatterportretter. Nå er det bare å vente på resultatet, det er like spennende hver gang. Vi har også litt andre prosjekter i gang, så vi fikk unna litt kontorarbeid før vi ga oss hummeren og proseccoen i vold. Vi satser på å bli ferdig med manus for ombrekking før uken er omme. Da kan vi ta en velfortjent pause.

Kan ikke si æ lier det no særlig, men mars er og blir lunefull.

Da jeg sto opp hadde jeg ingen planer om å gå på kontoret. Det var først da jeg gikk tur at den tanken slo meg. Hvorfor ikke bare få inn bestillingen på omslaget på pc, å bli ferdig med det. Alt lå jo ferdig på kladd.

Da jeg kom hjem var det rett i dusjen, før turen gikk til kontoret. Der gjorde jeg meg ferdig og sendte det på mail med kopi til gubben og meg selv. Nå går vi gjennom alt onsdag kveld, og legger ved bilder, logo og ISBN nummer. Derettter sender vi det til Lisette, som lager omslaget ferdig. Vi venter manus tilbake fra korrektur denne uken. Da går vi gjennom manus for siste gang, og skriver en takk til de som har hjulpet oss gjennom nok en skriveprosess. Vi satser på å ha alt klart før helgen ringes inn i casaen. Da har vi dratt i gang nok et bokprosjekt.

Det er ingen tvil om at systemet trenger lading nå. Helgene brukes utelukkende tii det for tiden, i alle fall nesten. Litt bokarbeid blir det, jeg jobber med omslaget til den siste boken, og ideene tar ikke helgefri. Nå er jeg på det nærmeste ferdig. I morgen skal alt inn på PC. Det bllr litt flikking når gemalen kommer på onsdag. Da er det om å gjøre å få det av sted, før siste flikking på manus skjer i slutten av uken som kommer.

Noen timer i solkroken ble det også. Jeg sovnet der, men med solfaktor 30 gikk det veldig greit.

Vi har sol, sol og enda mer sol. Fra å ha opplevd en mørk og regnfull vinter bader nå Sørlandet i sol og lys. Og vi trenger det virkelig 😍

Det er bare å nyte og ta det inn. Verandatiden med bok er tilbake, og det er fantastisk. Stjerneklare kvelder, og solnedganger i alle sjatteringer av gult og oransje. Morgenstunder badet i rosa lys, bedre enn dette blir det ikke.