Bella notte🌗

I går sto vi opp i otta for å reise til Venezia, for elvecruise med Norsk tur. Dette er den syvende reisen vi er på, med dette selskapet. Det er første gang vi er på elvecruise.

Det er fjerde gang vi er i Italia med Norsk tur, og det er andre gang vi reiser med Erik. Forrige gang vi reise med Erik, reiste vi i Elena Ferrantes fotspor, i Sorrento/Napolitraktene. Vi har reist på tre andre turer med Eriks mann, Karl Gunnar. Da har vi opplevd Cuba, Peru og gått deler av Caminoen i Spania. Vi treffer alltid mange fantastiske mennesker på disse turene, mennesker som blir med oss videre. Vi har fantastiske guider på disse turene, som er oppe og går, når der gjelder både statsvitenskap og kunsthistorie. Karl Gunnar er statsviter, og Erik er kunsthistoriker og teaterregissør. Jeg tror helt bestemt at Erik vil kle Venezia, og vise versa.

Vi sto opp i halv fire for å fly videre til København med pysjamasflyet. Der hadde vi en lang kaffestopp. Flyet til Venezia var i tillegg en halv time forsinket.

Til slutt fløy vi inn over Venzia. Der ble vi møtt av Erik, som satte Per Svein i arbeid. Det var to utganger til ankomsthallen, og Erik kunne ikke dele seg i to. Og siden våre kofferter kom først, ble gemalen satt i arbeid.

Siden vi ikke kunne sjekke inn på båten før klokken fem, ble vi kjørt til et prisbelønt shoppingsenter. ( de finnes visst). Her kunne vi få spist en sen lunsj, og/eller shoppet litt. Vi har aldri vært på shoppingsenter i Italia før, men nå fikk vi prøvd det også. Mor måtte ha litt mat for å få orden på blodsukkeret. Vi fant et supert sted for det. Vi bestilte due foccacia og due birra, picollo.

De kødder ikke med maten i Italia.

Etter måltidet sjekket vi inn på båten. Denne båten ble for noen måneder siden nesten rent i senk av et gedigent cruiseskip. Grunnet flaks og enda mer flaks gikk det bra. Nå har Italia iverksatt restriksjoner mot de store cruiseskipene ,som ikke får kjøre gjennom lagunen, eller ankre opp i havnen der vi sjekket inn. Skipet er fransk, med fransk bestening, de snakker dog et franskengelsk, så det skal gå greit. Det er litt rart å høre så mye fransk, når vi tross alt er i Italia.

Båten har flotte lysekroner i Muranoglass.

Der er ingen tvil om at vi er på båt, og at sikkerheten er ivaretatt.

Mens vi seilte inn Canal grande, ble velkomstdrinker servert. Det er 153 passasjerer ombord, og vi er 17 som reiser med Norsk tur.

Middagen besto av fire retter.

Forreten var minestronesuppe.

Andre forrett var skinke og melon.

Middagen glemte vi å ta bilde av, da vi fant ut at det paret vi delte bord med, hadde en bestekompis som Per Sveim hadde delt plattformsjef- stilling med for mange år siden. Vi spiste nydelig dandert svinefilet, på grønnsakspure.

Vi avsluttet med en deilig bærpanacotta. Etter middag tok vi en labbetur inn til Marcusplassen , sammen med de vi delte bord under middagen. 28 grader og fløyelsnatt.

Der ble det spilt italienske svisker, og klassisk musikk om hverandre. Venezia er et magisk sted, ikke bare om dagen, men også om kvelden💕

Vi fortsetter ferden videre i dag. Det er straks frokost.

Jeg ønsker deg en super dag😍

Broder er i gang👏👏

Da er Herleik i gang med byggingen. Nå begynner moroa. Vi har vært ute og sett to ganger denne uken.

Jeg meldte Herleik da vi sto der ute. Jeg sa at Per Svein nå sto i stua hans. Jeg fikk svar tilbake at det bare var å ordne seg med kaffe.

De fleste tomtene på toppen er nå sprengt ut. Det er bare et tidsspørsmål før flere er i gang med grunnmuren.

Det går unna der ute nå. Kloakken kommer på plass, både her og der.

Nå skal det fylles på pukk, før isopor og varmekabler legges. Vi går ei spennende tid i møte. Vi ser av postgangen i kommunen at rørleggeren vår har fått godkjent det arbeidet han skal gjøre for oss. Det betyr at de jobber med søknaden vår, og det er en god nyhet. Vi skal i møte med elektrikeren neste fredag. Da får vi også det på plass. Kjøkkenet kom på plass på mandag.

Vi er oppe grytidlig i dag. Vi skal ta pysjamasflyet til København. Vi regner med å spise en sen lunsj i Venezia i dag, om alt er i rute🌞Siden vi er på vei til solens og solsikkenes rike fikk jeg stelt neglene hos Renate på Salongen, på tirsdag🤗

Jeg håper du får en super torsdag🌻

Menneske mot maskinen.

I går opplevde vi det igjen. Det ble en kamp mellom David og Goliat. Denne gangen var det også David som vant. I Søgne kommune, som i andre kommuner, pågår denne kampen til stadighet. Søgne kommune har virkelig satt seg selv på kartet, med dommer, forlik, varslersaker, mobbesaker, barnedrap,med mere. Det verste er at premisser i dommer ikke følges, og at man ikke lærer av saker der man får sterk kritikk.

I går var kommunestyresalen fylt til randen. På grunn av HMS måtte flere sitte i rommet bak, med åpen dør. Alethias nettverk hadde mobilisert noe helt enormt. Det kom folk helt fra Tønsberg. Søgnefolk mobiliserte også. Aldri har så mange sittet ringsides i kommunestyresalen. To døvetolker var med for å holde forsamlingen oppdatert til enhver tid. Varslerne og deres familier stilte også opp. Vi har skapt en kultur i Søgne hvor de som har blltt overkjørt av maskinen, støtter hverandre når en ny svak part overkjøres.

Vi vet fra rettssaker , forlik og haugevis av dokumentasjon, hvordan rådmannen bruker sin styringsrett, nærmest diktatorisk. Jeg var selv til stede i varslerrettssaken og skrev referat av forklaringen hans der. Jeg har fått tilgang på haugevis av dokumenter,som alle kan skaffe seg, om de ønsker det. Jeg har tidslinjer for dokumentene. Jeg har spart på avisutklipp som angår saker med lignende overkjøring som i vår sak. Jeg har sortert alt i kronologisk rekkefølge. Vi snakker hyllemeter med dokumentasjon. Det er litt av en historie, med et mønster som ikke er til å misforstå. Jeg vet derfor mye om hvor vanskelig det er for de ansatte i administrasjonen, å gjøre en god jobb, med det mandatet rådmannen gir dem.

Vi har sett det på nært hold, de siste fire årene, ved å følge politikken tett, hvordan rådmannen skyver ansvaret nedover i rekkene. På sosinomstudiet lærte vi at det var en helt uakseptabel dødssynd. Det lærte vi i politikkfaget, allerede det første året på studiet. Det er ikke så rent sjelden jeg har sittet ringsides politiske møter og lurt på hva folkevalgtopplæringen egentlig består av. Spesielt gjelder dette når det kommer til spørsmålet om kommunestyrets arbeidsgiveransvar. Det har sjokkert meg mer enn en gang.

Jeg har også stusset veldig på det nære og tette båndet mellom rådmannen, og en del politikere. Spesielt godt har vi lagt merke til den usunne symbiosen mellom rådmannen og varaordføreren. Hver gang det blåser friskt rundt rådmannen, støtter varaordfører opp og er til stede. Også på møter der hvor dette ikke er naturlig. Vi ser det vi som sitter på benken. Det skjer så ofte at jeg til tider kaller varaordføreren for støttekontakten til rådmannen(ironi). Vennskap er viktig og prisverdig, men kameraderi er en trussel mot demokratiet.

Vi så det i går også, hvordan et par av rådmannens disipler, prøvde å få utsatt møte. Daland var en av de. Av og til gjør han seg dummere enn han er, og det kler ham ikke. I går handlet det blant annet om at han ikke var til stede på møtet, der vedtaket som ligger til grunn for det ekstraordinære kommunestyret, ble gjort. Han manglet også sakspapirer fra en lignende sak i Vennesla. Som ombudsmann er det hans oppgave å sjekke ut med vara hva som foregikk på dette møte. Det var flere som ved en glipp ikke hadde fått papirene, men de hadde sagt fra i god tid, og fått dem tilsendt. Hvorfor gjorde ikke Daland det? Jeg trenger ikke svaret. Jeg opplevde det hele som en avledningsmanøver fra det saken gjaldt. Selv tror jeg dette handlet om noe helt annet, lojalitet til rådmannen.

Det ble sagt mye klokt, fra ulike politikere, fra ulike partier, i går. Det er veldig bra. Mange hadde jobbet mye med denne saken i forkant. Noe som er veldig bra. Noen benyttet også gårsdagen til valgkamptaler, noe som opplevdes som mindre bra, da sakens karakter er for alvorlig til å slås politisk mynt på.

Presedens var oppe i går. Det burde også vært en naturlig del av folkevalgtopplæringen. Som sosionomstudent ble jeg drillet på dette i forvaltingsrett, deretter på masterstudiet i offentlig politikk og ledelse, og ikke minst i forhold til min sønns erstatningskrav mot Søgne kommune. De folkevalgte trenger mer opplæring i forvaltningsrett og juridiske emner. Heldigvis er ordføreren jurist, og kan sette skapet på plass. Innenfor mitt felt som er mobbing, har vi mobbedommen fra Høyesterett, saken fra Kristiansand i 2012, som danner presedens for lignende saker. Det betyr at den danner presedens kun for saker som omhandler erstatninggssaker mot kommuner, der tidligere skoleelever har fått varige skader, over 15% medisinsk invaliditet. Altså må du ha en skade som er over 15%, og du må bevise at det finnes en årsakssammenheng, og at kommunen har opptrådt uaktsomt.

Tusenvis av mennesker har slike skader. Likevel har vi per årskiftet 2018, ikke flere enn ca 15 rettskraftige mobbedommer. Det speiler overhodet ikke omfanget, og alvoret i dette store samfunnsproblemet som berører så altfor mange. Dommen fra 2012 danner bare presedens for liknende saker. Ikke for alle typer saker som omhandler svake grupper. Eller saker som kan ligne bittelitt, den gjelder kun for mobbesaker.

Det finnes svært få mennesker med samme type sammensatte funksjonnedsettelse som Alethia. Det er nettopp derfor vi har slike nasjonale kompetansesentere, som de har i Sandefjord. Når man da hevder at denne saken danner presedens for alle svake grupper, er man fullstendig på villspor. Denne gruppen er uhyre liten på landsbasis, og vil dermed ikke danne presedens for mange mennesker. For de det få dette gjelder, blir det desto viktigere.

En annen ting ved dette som mange kanskje ikke ser, eller får med seg, er at når en svak gruppe løftes frem, endres holdninger, som igjen kommer andre svake grupper til gode. Det skjer noe med tankegangen, og viljen til å hjelpe, også andre svake grupper. Allikevel har jeg respekt for de som stemmer i mot. Uansett hvilken grunn de måtte ha. Dette er et samvittighetsspørsmål.

Jeg velger å glede meg over at Alethia nå får en fremtid, og mulighet til å skape den fremtiden hun ønsker, sammen med gode venner, som gjør livet hennes rikere. Da Robert vant mobberettsaken mot Søgne kommune, sa han: Det var menneske som vant mot maskinen. Siden har vi sett det skje igjen,og igjen. Det umulige er mulig, om du tror på det, og er villig til å arbeide for det. Av og til er livet rettferdig, og i går var det nettopp det.

En riktig god onsdag ønskes deg😍

Kjøkkenavtale signert🤗

I går var vi hos HTH kjøkken for siste oppdatering på tegninger, og for å skrive kontrakt. Det tok sånn ca 18 minutter.

Det er greit å ha fått det på plass. Nå venter vi bare på å få en time hos elektrikeren vi skal bruke. Da har vi fått unna mye. Vi har også gjort unna en avtale som skal signeres senere i dag, men det kommer jeg tilbake til.

Vi holder på å klagjøre et lass med ting og tang som skal opp til hytta før jakta. I går kom vi i mål med det. I tillegg til dette skal vi ha med ekstra klær som skal ligge der oppe, og ved for vinteren, men alt det har vi i hus.

Vi holder på å fikse og male alle verandadørene. Jeg malte et strøk på verandadøren oppe i går etter at Per satte den inn med visir dagen før. Den doble verandadøren i hovedetasjen ble satt inn med visir i går. Den nede fikset Per Svein i går, den settes inn med visir i dag. Og sånn går no dagan.

I dag skal jeg male siste strøk oppe og første strøk på de andre. Det er mye småpell akkurat nå.

Vi har ei hytte i hagen, som må reddes. Det er Per Svein som har bygget den. Det er både strøm og internett der. Det er mye råtten plank som må byttes. Hytta var full av alt mulig rart og den fikk vi ryddet på lørdag. Det meste ble pakket ned til Langenes. Vi kastet noe og ungene fikk noe. Jeg kan ikke forstå at det var plass til alt inni der.

Nå er det klart for visning. Nå gjenstår det på utsiden. Materialer kjøpes inn i dag. Så får vi se hvor langt vi kommer før vi drar på ferie.

Vi holder også på å søke kommunen om å få hugget noen trær som stjeler utsikt til Kvernhus og sjøen. Vi kommer ikke til å hugge denne turen, men det er greit å ha papirene i orden.

Vi ser frem til en travel jobbedag i dag også. I kveld blir det ekstraordinært kommunestyremøte i forbindelse med Alethiasaken. Vi håper på stort oppmøte og engasjement i kveld. Gjør Søgne greit igjen stiller som vanlig i t- skjorter.

Jeg håper du får en flott tirsdag.

Skolestart📚

I dag er det skolestart, og vi er så forberedt som vi kan bli. To barnebarn begynner i Søgneskolen, i henholdsvis 4. og 5. klasse. Et barnebarn begynner i 2. klasse på en skole i K-byen. Jeg kjenner enda ringvirkningene etter fjorårets skoleår, som en knytteneve midt i magen. Jeg er kvalm, og jeg har sovet dårlig. Mobbing er skadelig for alle som på en eller annen måte er berørt av det. Jeg har hørt om samlinger i bånn, vi hadde en samling på topp her i går. Robert og ungene var her på middag. Vi har bestemt oss for at første skoleuken skal bli kjempebra, og deretter skal det bare fortsette.

Vi har hatt en super sommer, og har kost oss masse, og opplevd mye gøy. Allikevel etter fjorårets skoleår, er jeg ikke klar for mer mobbing nå. Det holder, vi har fått vår kvote av den dritten. Rektor ved Lunde skole er tilbake etter et års studiepermisjon. Vi gleder oss over det. Vikaren hennes er tilbake på Tinntjønn, og det er vi glade for. Etterhvert kommer det mer om mobbing i denne bloggen. Jeg kommer til å skrive om ekskluderingsspiraler og inkluderingsspiraler. Jeg kommer til å skrive om mobbesakene i Drangedal og Grimstad, og mye mer. Akkurat nå blir jeg kvalm bare jeg tenker på det. Jeg har fått en overdose med mobbing kjennes det ut som.

Vi går likevel på et nytt skoleår med friskt mot. Rektor har allerede ringt Robert en gang, og på torsdag skal de møtes. Robert skal forvisse seg om, enda en gang, at tiltakene som ble iverksatt etter påske opprettholdes. Vi gamle lurer som styggen sjøl i bakgrunnen. Det har nok alle fått med seg nå. Du kødder ikke med Lilands. Jeg håper og tror at ungene får det greit på skolen det neste året. De gleder seg i alle fall. De fortjener på lik linje med alle barn, en trygg og god skolehverdag. Skolen skal være en trygg og god arena for alle barn. Det er til og med lovpålagt.

Selv har jeg mye på programmet i dag. Kvalmen blir min følgesvenn i dag kjenner jeg. Det er en del av min senskade. Stressprogrammene kjører, selv om jeg tror det går bra. Kroppen min tror ikke på det, den er i alarmberedskap. Jeg får jobbe litt med meg selv i dag. Jeg ønsker alle barn og foreldre en god start på skoleåret, may the force be with you❤️

Somewhere over the rainbow. Jeg satser på at den doble regnbuen over Åros i går var et varsel om bedre tider i Lilandsresidensen🌈

Overflod på ranchen🍓🥦🥬🥒🍅🥕🥔

På ranchen har de nå fått erfare at det du sår, det høster du. Det første året med selvberging har gått over all forventnig. De har også lært mye som de tar med seg inn i neste sesong. Jordbærsesongen er over for lengst på ranchen. De har også høstet inn plommer, og lagt på frysen, til smoothies.

Gresskarene kommer nå, og de er mange.

Inne i drivhuset tar det helt overhånd. Det gror og gror, og møter deg når du åpner døren.

Chili av den sterke sorten. Jeg har foreslått tørking, til pulver, som gjerne mottas som julegaver.

Tomater i hauger og lass. Det skal lages tomatsaus i lange baner. Tomater bruker de mye av på ranchen. Avlingen blir enorm.

Krydderurter som basilikum.

Paprika.

Poteter, brokkoli og mye mer. Joda de får det til. Dette har vært prøveåret. Så vil det bare bli bedre og bedre.

Benedicte har også sådd solsikker. Vakrere blomst skal du lete lenge etter. Hver gang jeg ser en solsikke går tankene til Toscana og Italia.

Jeg ønsker deg og dine en riktig god søndag🌻

Gårsdagens fangst fra drivhuset. De har gode dager fremover.

Borgerplikten unnagjort👍

Valget er like om hjørnet. Team Liland forhåndstemmer alltid. På grunn av rypejakt og Nordsjøturnus har det vært en god ide. De siste fire årene har mange valgløfter blitt brutt av Søgnepolitikere. Løfter vi har trodd på, men som viste seg å være valgflesk. Så fort stolen var inntatt, var alle fagre løfter glemt. Løfter om å stanse lovbrudd, rydde opp i varslersaker og mobbesaker. Dette var glemt så fort stemmene var talt opp. Makten har vært viktigst, lover og menneskers ve og vel, har man ikke ønsket å bry seg med. Gutteklubben har vært viktigere enn velgerne. De samme står nå og lover gull og grønne skoger.

Stem på oss, ingen kan tale Søgnes sak så godt som oss i den nye storkommunen. Jeg har fulgt politikerne usedvanlig tett den siste valgperioden. Flertallet har ikke imponert eller overbevist meg om at de kommer til å tale Søgnes sak i storkommunen. De har ikke en gang gjort det i kommunen, den siste perioden. De har skjemt oss ut for hele landet, og satt kommunen i et fortjent dårlig lys. De er en skamplett for hele bygda. De har heller ikke talt vår sak i fellesnemda. De har holdt seg langt unna talerstolen. Blant annet i viktige saker som legevakten. Nå som det snart er valg har pipen fått en annen lyd. Det er ikke måte på hva de skal gjøre for bygda i perioden som kommer. Jeg kjenner igjen valgflesk, og løgner når jeg ser det.

Ved forrige valg var det utrolig vanskelig å vite hvem man skulle stemme på. Kommunevalg er i stor grad et personvalg og det handler om hjertesaker. Jeg stemte feil, og har angret som en hund. Det kommer ikke til å gjenta seg. Det er ikke måte på hvor ansvarlige flertallskameratene har blitt de siste månedene. Nå snakker de om ansvarlighet og en harmonisering mot Kristiansand. At det går utover Søgneskolen, se det driter de i, nå er harmoniseringen viktigst. Er det å ivareta Søgnes barn? Og er ikke det heller et klart tegn på at makta er viktigst for disse politikerne, og et frieri til Kristiansand? Jeg har sett og hørt så mye dritt i politikken i Søgne den siste perioden, at det holder for et helt liv. Jeg blir kvalm bare jeg tenker på det.

Så kjære flertallskamerater, ingen av dere, eller de partiene dere representerer får min stemme i år. Ikke min manns stemme helller. Uansett hvor ofte dere sier at dere skal tale Søgnes sak, så tror jeg ikke på dere. Jeg har sett hva som betyr noe for dere den siste perioden. Det er ikke oss velgere. Det er gutteklubben, gullkalven og makta som teller for dere. At mennesker ødelegges av deres beslutninger. Det gir dere jamt faen i. Da jeg hadde stemt i går, sa jeg til de to damene som styrte showet: Jeg er så glad jeg har fått utlignet den stemmen fra forrige periode. Det kjennes godt. Du er ikke den første som sier det, fikk jeg høre. I går kumulerte vi folk, vi ga personstemmer som slengere, og hadde vi kunne strøket noen så hadde vi nok gjort det også. Damene under kunne melde om at veldig mange gjorde det i år. Det virker som om folk har skjønt noe, sa de. Det håper jeg virkelig.

Ingen i team Liland hadde bestemt seg for hva de skulle stemme til fylkestingsvalget, da vi entret stemmelokalet. Jeg bestemte meg i boksen, og overrasket meg selv. Det var en impulshandling som føltes rett, nærmest for å begrense skaden. Et parti jeg aldri før har stemt på, fikk min stemme. Det skulle vise seg at gemalen hadde tenkt det samme, og stemt det samme😂😂å e oddsan. For meg er dette valget et protestvalg. Jeg har blitt protestant på mine gamle dager, og jeg trives med det.

Ungene skal også stemme. Jeg driter i hva de stemmer, bare de stemmer. De blir gjort arveløse om de ikke stemmer. Derfor rapporterer de til mor når de har stemt. De har værsågod å bidra til demokratiet. Sånn er det med den saken💪💪💪

Godt valg til alle der ute👍

Så håper jeg at du får en super lørdag😍