Det var en nydelig dag da jeg la i vei til gårsdagens møte i kontrollutvalget. Det var en lang saksliste, som det tok fire og en halv time å komme seg gjennom. Høydepunktene sto i kø, så det blir bare et fåtall som får plass i dagens blogginnlegg. Til gjengjeld er det noen skikkelige «highlights». Jeg anbefaler de som er interresert å gå inn å se på videoopplastningen når den legges ut.
I første sak var arkivleder kalt inn for å redegjøre for oppfølgingen av noen punkter som skulle rettes/tas tak i. En av tingene som skulle gjøres var å kurse de som jobbet på arkivet om offentlighetsloven. De som har fulgt med på Soga om Søgne har fått med seg at vi har hatt mye arkivirvar. Rådmannen har vært kalt inn på teppet av de som forvalter arkivloven, og lovbrudd har blitt avdekket igjen og igjen. Under varslersaken kunne vi i vitneforklaringene høre hvor vanskelig lederne i kommuneadministrasjonen gjorde det for de som jobbet i arkivet. Det var umulig å få gjort jobben sin på grunn av den administrative ledelsens inngripen i hvordan det skulle arkiveres, når det skulle arkivetes, og krav om sletting av dokumenter. Det var så alvorlig at flere hadde sluttet, og noen hadde varslet om disse kritikkverdige forholdene.
I kjølvannet av dette var arkivet med arkivleder blitt bedt om å endre rutiner og heve kunnskapen i avdelingen, og blant lederne i administrasjon. Det var nå avholdt kurs om offentlighetsloven, hvor ansatte på arkivet og enhetsledere hadde deltatt. Selv kan jeg huske fra min sosionomutdannelse hvordan vi ble drillet i offentlighetsloven, som vi var pålagt å følge om vi skulle jobbe med saksbehandling i offentlig sektor. Det var også gjort grep for å arkivere slik loven sa, det systemet som var blitt brukt var et ikke godkjent arkivsystem. Arkivleder kunne fortelle at de hadde hatt gjennomgang av rutiner med dokumenter som ligger med status » under arbeid». Alt må være ryddet innen kommunesammenslåingen.De har fått ned disse sakene med 1000 saker det siste året, men det gjensto fortsatt 2400 saker i denne kategorien som måtte ryddes innen nyttår.
Det kom også opp spørsmål om hvem som kunne slette dokumenter. Rutinen er at bare de ansatte i arkivet kan slette. Forespørsel om sletting kan komme fra andre ansatte i kommunen. Da må det tas en faglig vurdeing før noe kan slettes. Vi som fulgte rettsaken husker jo hvor presset noen av vitnene foralte at de var blitt, både politikere og ledre i administrasjonen hadde lagt utilbørlig press på de ansatte i slike saker. Presset var så stort at noen opplevde det som umulig å få gjort jobben sin.
Spørsmålet om habilitet var også oppe igjen i går, for her er det stadig vekk mye surr,kan vi registrere fra tilskuerbenken. Det ble stadfestet nok en gang at om rådmannen var inhabil var også alle under ham det. Revisjonen tok en gjennomgang på når man måtte ha setterådmann, og når man ikke trengte det. Om ikke andre lærer, så lærer i alle fall vi tilskuere mye av det her. Spørsmålet om når rådmannen er part i saken, hva da?, var også oppe i går igjen.
Det nye varslet var også oppe i går. Som alltid blir det en diskuskjon om lukking og åpenhet. Det nye varslet ligger helt åpent på kommunens hjemmeside, under kontrollutvalget datert gårsdagen. Leder var ikke fornøyd med dette, da de som sto bak varslet i brevet skrev at han hadde mindre troverdighet enn nestleder. I stedet for å ta dette til seg som konstruktiv kritikk, valgte han å ta det som en personlig fornærmelse. Og da var det ikke måte på hvor lite troverdig dette varslet fremsto for han. Han gikk rett inn i varselet og startet sin egen saksbehandling. De to representantene fra AP og SV tok ordet flere ganger, og sa at det ikke var kontrollutvalgets oppgave å saksbehandle varselet. Det var det varslingsutvalget som skulle håndtere. Kontrollutvalgets oppgave var å se til at varslet ble håndtert forsvarlig. Omsider sank dette også inn hos leder av kontrollutvalget.
Deretter kom det opp en sak om kontrollutvalgets roller. Sekretæren hadde fått uttrykt seg litt klønete i et skriv der det sto at rådmann og kontrollutvalg var partnere. Dette er ikke riktig. Kontrollutvalget er underlagt kommunestyret og det er administrasjonen for kontrollutvalg i Telemark kontrollutvalget skal forholde seg til som administrasjon. Ikke kommuneadministrasjonen som kontrollutvalget er satt til å kontrollere. God samhandling med kommuneadminstrasjonen er avgjørende, men… Det ble også presisert at medlemmene i kontrollutvalget var et kollegium, der var det en selvfølge ar man behandlet hverandre med respekt. Kontrollutvalget skal ikke gå inn i et samarbeid om å gi og ta, med rådmannen. Kontrollutvalget skal heller ikke forhandle med sin possisjon med rådmannen.
I forrige kontrollutvalgsmøte kom leder med kritikk av et medlem av kontrollutvalget, uten å nevne navn, hva eller hvor. Det han sa var at det var en problemstilling fra rådmannens side at kontrollutvalgsmedlemmer skaffet seg opplysninger selv., Det var også et problem at leder av komtrollutvalget hadde møter med rådmannen alene, uten at ordfører eller revisjon var til stede på disse møtene. Leder bekreftet at han hadde møter med rådmannen alene, men at disse utenom et var av privat art, med unntak av et. Det ble konstatert at slike møter i følge loven ikke var tillatt. Da skal det sendes ut innkalling, også til ordfører og revisjon.
Nestleder ville vite hvem det var rådmannen hadde kritisert til leder av kontrollutvalget. Leder nektet å svare på dette, ikke bare en, men to ganger. Nestleder spurte ordfører om hun hadde hørt dette? Hun bekreftet dette. På spørsmål fra nestleder om hun visste hvem dette gjaldt, svarte hun nestleder. Kritikken gikk på at et medlem i kontrollutvalget gikk rundt og snokte på rådhuset, uten å oppgi navn gikk vedkommende rundt og forhørte ansatte om arbeidsmiljøet. Dette hadde foregått i oktober, i forbindelse med den andre varslersaken som hadde vært oppe i retten.
Nestleder var glad for at katten var ute av sekken. Han kunne tibakevise alle ryktene rådmannen hadde satt ut, som flertallskameratene hadde spredd videre til leder av kontrollutvalget, som igjen spredde dem videre. Det var ingen overraskelse for oss som hadde vært til stede under varslerrettsaken. Dette er et mønster som stadig gjentar seg. Nestleder kunne fortelle at han i oktober hadde vært i kontakt med servicetorget angående vinterfortøyning av båten. Den ansatte som jobbet der var ny, og sa det, og at hun ikke visste svaret på dette, men skulle finne det ut. Han la igjen en bestilling med navnet sitt, telefonnummer og oppdrag. Så spurte han henne om hun trivdes i jobben, og hun svarte at hun likte jobben godt. Resten tok han med Tor Otto Kjær, som han hadde gått sammen med på skolen og som han kjente godt.
Dette er et godt eksempel på hvordan rykter spres der oppe i gullblokka, og at de verste sladrekjerringer som finnes er menn. Det er godt det kommer opp i dagen. Det er så utrolig det som skjer at folk flest ikke tror det er sant. Det er det store problemet, at det er så galt at det ikke er til å tro. Og du ser det ikke før du tror det. Disse ryktesprederne skaper en mistenkeliggjøring av alle som ingen er tjent med. Det skader oss alle. Sekretæren oppsummerte møtet godt men denne kommentaren:,Ingenting er normalt i Søgne. Det er en ekstraordinær situasjon. Da er det ekstra viktig å være korrekt.,
Jeg håper du får en riktig fin dag.,
Der fant jeg også Bodøsangen som er skrevet av en Mandalitt. Bernt Lie het han. Jeg synes jeg kler sangen.
