Sissel er tilbake i K-byen💕

Hvert år har vi brukt å gå på julekonsert med Sissel Kyrkjebø, på Kilden. I fjor sviktet hun oss, og vi måtte finne et annet alternativ. Vi har alltid sagt at det blir ikke jul uten Sissel, men det ble jul i fjor også🌲I fjor var vi på konsert med Karoline Kruger og Sigvart Dagsland. På forhånd ble vi enige om ikke å sammenligne. Da ville vi ikke nyte kvelden på samme måte. Vi fikk en herlig stund på Kilden i fjor også. Sissel hører til i Bocelliklassen, hun healer med stemmen sin. I år kom hun tilbake på Kilden, og vi bestilte blant de aller første.

I går var den store dagen. Før konserten tok vi en tur på fiskebrygga, som var julepyntet for første gang dette året.

Det er jo til å bli glad av, disse lysene i mørketiden. Mat til fuglene var det også. Tove tok disse bildene av meg på broen.

Etter å ha gått denne lysløypa gikk vi tilbake til Kilden.

Julekrybba var på plass i år også.

Deretter bar det inn i fullsatt sal. Vi satt som vanlig på første benk, det gjør vi alltid når Tove er reiseleder👍 Og Sissel hun leverte og leverte. Hun har også alltid en rød tråd, et budskap, om enn subtilt, på disse konsertene. I går var temaet tro, håp og kjærlighet. Hun sang om det å drømme, om hvor viktig det er, ikke å miste drømmen av syne. Om det å håpe på bedre tider etter at stormen har rast. Hun sa også at vi mennesker måtte ta vare på hverandre. Hun siterte fire linjer fra diktet Arnulf Øverland skrev i 1937. Bare få år senere skulle disse profetier vises for verden, i all sin gru. Diktet heter: Du må ikke sove.

Jeg ble kjent med diktet på Sonans i 2003. Da tok jeg studiekompetanse der. I norsk var dette et av mange dikt som vi analyserte. Vi sto midt oppe i et mobbehelvete på den tiden, så diktet var høyaktuelt. Diktet har vært med meg siden, og levd sammen med meg, og fulgt meg. Jeg har sitert det mange ganger. Det står også fire linjer av det i forordet i boken min. I salen satt også ansatte fra Søgne kommune, og der satt også varslerne. Jeg har disse fire linjene på et skilt, et skilt som er pakket ned, men som skal opp på kontoret mitt. Linjene Sissel siterte i går var de samme: Du må ikke sitte der trygt i ditt hjem, å si: det var sørgelig, stakkars dem, du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv. Hun sa videre at hun synes diktet var like aktuelt i dag, som den gang det ble skrevet.

Her om dagen leste jeg at verden alltid hadde vært et vannvittig sted, med statsledere som er beruset av egen makt. Det eneste vi da kunne gjøre var å fokusere på det gode i livet. På det som løfter oss, på tro, håp og kjærlighet. Sissel sang Deilig er jorden for oss. Hun fortslte at presten som skrev teksten, nettopp hadde sett de verste ting på krigsmarken, i den forferdelige krigen mellom Danmark og Preussen. Hun sa vi mennesker hadde en gave, gaven det var å se de gode ting i livet, selv når vi hadde sett det aller verste.

Hun sang Abbas I have a dream, for å få oss til å forstå hvor viktig drømmer er. Hun sang om hvor viktig kjærligheten er. Ingenting av all verdens rikdom betyr noe, om ikke noen elsker deg. Størst av alt er kjærligheten, budskapet var klart. Hun sang om ar vi ikke var kommet til verden for å bli utnyttet, misbrukt, neglisjert og tråkket på. Nei, vi var født til å bli elsket, hver og en av oss.

Damen har også masse humor og glimt i øyet. Hun ser sitt publikum. Hun fanget opp Tove og meg i et øyeblikk vi delte, hun så det, pekte mot oss med to fingre, og sendte oss et av sine herlige smil. Damen healer med stemmen, blikket, gode tekster, humor, og med sitt fantastiske smil. Sissels ene datter var blant koristene i går. Mor har all grunn til å være stolt av henne, det kunne man også se da hun ble presentert. Bare de aller beste får synge med Sissel. Her snakker vi kvalitet.

Sissel kunne fortelle at hun i år var blitt 50 år. Hele publikum klappet. Det er ingen i Oslo som klapper for det, sa hun og lo. Hun kunne fortelle at noen av gjestene gikk langt i sin kreativitet for å finne gaver, til en som har alt. Hun hadde fått en tordentromme fortalte hun, den fikk vi demonstrert. De samme hadde gitt henne en regnstav, hun var jo tross alt fra Bergen. Vi fikk demonstrert lyden av regn. Disse fantastiske gavene brukte hun i fremføringen av Feliz Navidad. Det var skikkelig vellykket.,

Da hun var ferdig reiste hele salen seg spontant, til durabelig trampeklapp. Vi fikk to ekstranummer og hun avsluttet med Helliga natt, og da senket julefreden seg hos meg🌲❤️

Bry deg! Si nei til Narkotika.

For er par uker siden fant Per Svein invitasjon til dettte folkemøtet som gikk av stabelen i Kristiansand, den 20 november, om kvelden. Det var gratis å delta, men man måtte bestille billetter for å delta. For drøye to år siden var jeg til stede på et annet folkemøte i byen, om samme tema, i regi av kommunen. Det var et samarbeid mellom kommune, helsetjenesten, politi og hasjavvenningsteam. På møtet ble situasjonen for byen beskrevet av de ulike etater, og den siste forskningen ble presentert. Jeg har i ettertid hatt mye igjen for å delta her. Da dette møte gikk var Per Svein ute i Nordsjøen. Nå var han hjemme, og ville få med seg et folkemøte om samme tema.

Møte vi nå skulle på ble arrangert av Norsk narkopolitiforening. Mange tror feilaktig at denne foreningen drives av politiet. Det gjør den ikke. Foreningen ble stiftet i 1991, og er en frivillig organisasjon. Den består i dag av over 3000 medlemmer fra politiet, kriminalomsorgen, forsvaret og påtalemyndighet. Dette er arbeid som utføres på fritiden. Formålet for stiftelsen er å forebygge problemer disse yrkesgruppene daglig ser i sitt arbeid, å fremme utdanning, skape samarbeid, samt systematisere å formidle kunnskap om narkotika. Visjonen er et narkotikafritt samfunn.

Tidligere på dagen hadde 1200 ungdommer vært samlet i samme sal,og fått den informasjonen vi voksne skulle få samme kveld.

Det var også mye positivt å melde fra scenen. Aldri har vi hatt så bra ungdom som vi har i dag. Færre ruser seg, likevel har det blitt tøffere for de som velger å ruse seg. Foreldregruppa i dag har aldri vært bedre, barn og foreldre har bedre kontakt med hverandre enn noen gang før.

Budskapet var positivt, det nytter å bry seg💕

Vi fikk først en gjennomgang av det som skulle skje på scenen. Vi skulle også få et foredrag fra foreldrene til Haakon, som opplevde at sønnen døde av narkotikabruk første gang han prøvde et stoff mange unge tror er ufarlig.

Foreningen ble behørig presentert.

Harald Furre åpnet det hele med å fortelle om stoa i byen per dags dato.

Disse møtene arrangeres overalt. Det er bare å melde seg på om det skulle komme til et sted i nærheten av deg. Kunnskap er makt, jo mer vi vet, desto mere kan vi forebygge.

Foredraget var helt fritt for moralsk pekefinger, men fylt med fakta, forskning og mye humor.

Det farligste for våre ungdommer er ensomhet. Faller man utenfor står brune grupperinger og narkomiljøet klare for å ta i mot. Det kan bli en farlig vei å gå for våre unge.

Narkotikatilbudet styres av etterspørsel, ikke av tilbud. Det er utrolig lett å skaffe seg, uansett hvor du bor.

Forskningen hadde mye interessant å fortelle.

Du dør ikke av å bruke cannabis, med mindre du da får et tonn i hodet, eller at du blir psykotisk og tar ditt eget liv. Cannabis påvirker måten du lever på. Det påvirker ikke bare deg, men hele din familie. Cannabis og alkohol settes ofte opp mot hverandre. Det blir feil fordi det å drikke alkohol hver eneste dag er en slitsom jobb. Det å bruke cannabis daglig er enkelt, derfor gjør mange det. De færreste går og hiver innpå to halvlitere i langfri, det er mye lettere å ta seg en blås da. Det å bruke cannabis hver dag får store konsekvenser for måten du lever på. Konsekvenser som også rammer de som er glad i deg.

Vi ble også presentert for den siste cannabisforskningen.

Foredraget til Haakons mor og far var hjerterått. Sønnen deres hadde aldri før brukt stoffet han døde av. Stoffet omtales som ufarlig i ungdomsmijøet, og er alt annet enn det. Haakon døde første gang han brukte det. Han var da på besøk i England hos gamingvenner. Venner som tok samme dose, men som overlevde. Stoffet er uberegnelig. Da vi hørte mor fortelle om reisen til England, og om sønnens siste timer, var det ikke et tørt øye i salen. Dette er alle foreldres mareritt.

Foreldrene bruker nå all sin tid på å reise rundt å holde foredrag om det de har opplevd. De anbefaler alle foreldre til å ta narkopraten med sine barn, og til å søke kunnskap sammen med sine barn om narkotika og hvordan de ulike stoff virker. Foreldrene har egen facebookside fylt med informasjon og lenker til hvor man kan søke kunnskap sammen. Foreningen sier det samme, ikke utsett narkosamtalen med dine barn. Søk kunnskap sammen, det kan redde liv. Dette heftet på bildet under, er fyllt med fakta om ulike stoffer og hvordan de virker.

Dukker det opp et slikt møte i nærheten av der du bor, anbefales dette på det varmeste. Kunnskap er makt, og kunnskap redder liv.

Med ønske om en super dag der du oppholder deg🤗

Juleklippen✂️

I går gikk turen til Henriette for å få juleklippen. Jeg har kjent Henriettte siden vi flyttet hit til Årosskogen. Hun er venninne med min niese Susanne. I mange år bodde Susanne og familien rett over veien for oss, her vi nå bor. Henriette bodde også i nabolaget. Ingen av oss hadde vel kunne forestille seg på den tiden at Henriette skulle bli min faste frisør. For mange år siden begynte Henriette hos min daværende faste frisør. En dag havnet jeg i stolen hennes, og da var det gjort.

Etter noen år flyttet Henriette til Salongen på Langenes. Jeg var ikke sen om å flytte etter. Hun kjenner håret mitt godt, og vet hva jeg liker. Det siste året har jeg vært der oftere enn jeg pleier. Det er en av de store fordelene med langt hår, du trenger ikke springe til frisøren så ofte. Det siste året derimot har hele håret mitt oppført seg som stålull, uten at Henriette eller jeg har skjønt noe av det. Det har resultert i hyppige treff, med ekstra kuring, og solid klipp hver gang. Jeg har også kjøpt sjampo med solfaktor. Den brukes flitting i solrike perioder. I går var det tre måneder siden sist jeg var der. Nå var det bare sånn normal slitasjeklipp som ble gjort. Henriette sier at det håret som gror ut nå er friskt og fint. Så da satser vi på at vi ikke ses så hyppig som vi har gjort det siste året.

Sist jeg blogget om frisøren min, ble det etterlyst bilde. Her er det🤗 Henriette er ei super og omsorgsfull dame, som jeg håper jeg kan ha i livet mitt lenge.

Med ønske om en super adventstorsdag💜

Søppelregnskap👍

Under husbyggingen rydder,og leverer vi all søppel selv. Siden huset har den størrelsen det har, må vi lage miljøregnskap. Det vil si at alt vi har med på bil og henger må veies inn og ut av gjenvinningen. Deretter får vi med kvittering som samles i perm. Det koster ingenting, men Vibekke må ha den når vi er ferdig for å ha den i et miljøregnskap. Snekkerne har ikke vært med på dette før, så det er muligens nytt av året. For de har ikke gjort det på Hellvik hus før heller. Det handler også om husets størrelse. Derfor var Per Svein på tomta og snakket litt og avtalte rundt dette, med snekkeren, på fredag. De ble enige om at vi skulle kjøpe inn tre store baljer til å sortere søppel i, og at alt skulle i blanke sekker.

Søndag dro vi ut og fjernet alle paller og søppel fra tomta. Vi måtte få ryddet skikkelig før Per Svein skulle reise ut igjen.

Vi var der ute en god stund.

Vi fikk også besøk av Ole Johan, Hildegunn og Per Sveins søster Marit og hans svoger Svein. Hildegunn tok dette koselige bildet av oss.

Mandag morgen dro vi på fyllinga og veide oss inn. Hun som sitter i luka er ei artig dame. Hun har alltid lue på. I anledning adventstid har hun nisselue på🤗

Vi fikk kjøpt dunker og dro utover til tomta med dem. Der var det to snekkere vi ikke hadde truffet før. Den ene het Mathias , og den andre het Morten. Skal si dere bygger stort hus sa Morten. Det var ikke meningen sa Per Svein, men så leverte vi inn en ønskeliste, og da gikk det sånn. Har ikke ungene flyttet ut sa Morten? Jo, sa Per Svein. Kjenner dere ikke meg igjen sa Morten? Nei sa vi. Disse mennene forandrer seg litt fra gutter, ungdom til voksen mann. Det viste seg å være en som var litt eldre enn våre eldste, som hadde vokst opp i Årosskogen. Han ble overrasket da vi sa at vi fortsatt bodde der. Vi har jobbet for å få til dette siden 2006, sa Per Svein. Hvordan klarte dere å få tomta over veien? Spurte Morten. Vi eier veien svarte gemalen. De som bor innenfor har fått en ny og bedre vei inn. Nå blir det mindre brøyting på dem ,og mer på kommunen.

Forøvrig sa han det alle andre også sier, at dette tar lenger tid på grunn av alle vinklene. De får ta en snakke med Hilde som har tegnet det. Han sa også at det var et fantastisk sted å jobbe i dette været. Det er ikke bare vi som får sjelefred av å være der ute. Snekkeren kunne også fortelle at gulvet i hovedetasjen skulle komme torsdag, og at det bare var å jobbe på. Vi liker jo action, så de må bare stå på.

Vi var blitt fortalt at murerne skulle komme tilbake neste uke, men da jeg våket nå, hadde min bror sendt dette bildet. I dag må jeg ut å inspisere. Jeg blåste opp bildet i to, for å se om det virkelig var dette jeg så.

Med ønske om en super dag til deg som leser🏠

Siste oppussingsprosjekt 2019.

Dette halvåret har vi hatt et skikkelig oppussingsprosjekt, her i Lilandsresidensen, både ute og inne. Vi klargjør huset for salg, og vi er akkurat i rute. Det siste oppussingsprosjektet i år ble soverommet vårt.

Første del besto av rydding. Senga ble flyttet inn på barnerommet, og der sov vi til den verste avgassingen hadde gitt seg. Alt ble ryddet og sortert. Det vi ikke trengte frem til sommeren gikk ned til pakkesentralen. Alt vi ikke trengte ble gitt bort. Alle bilder på loftet er nå tatt ned, og pakket ned. Alle spikerhull er tettet.

Deretter var det å male tak, pipe, garderobeskap, vegger og vindus og dørkarmer.

Det var deilig å få det gjort.

Deretter var det å få på plass lister og fylle opp skapene. Som det nå var betraktelig bedre plass i.

Vi skiftet ut taklampene på kontor og soverom. Det var på høy tid.

Så kom senga på plass igjen.

Da var alle tre soverom oppe pusset opp. Gangen trenger vi ikke gjøre noe med, vi har flikket alle spikerhull, og sier oss fornøyd med det.

I går kom bambusrullegardinene opp. Det som gjenstår på loftet nå er flikking av bad og utskifting av dører. Vi har funnet noen til en grei pris på Obs bygg. Det tar vi etter nyttår.

Med ønske om en super dag til deg og dine🤗

I rute🤗

Vi kan vel si at vi akkurat nå er i rute med det meste. Vi er i rute med husbygging, med oppussingsprosjekt, adventstid og med julegaver. De siste julegavene kjøper vi i dag. Da kan vi konsentrere oss om helt andre ting. De to eldste barnebarna har fått julegaven på forskudd. De ønsket seg køyseng. De har mange venner som stadig er på overnatting. Da er en køyseng god å ha, den sparer også plass. Vi overlot til Robert å ta seg av monteringen. Med god hjelp fra Jhonny gikk det.

To glade barnebarn fikk noe de hadde bruk for denne julen. Gaven egnet seg likevel ikke under juletreet, og det er fint å se at den alt er i bruk.

I går pyntet jeg juletreet, og nå er det lyst og trivelig i stua, midt i mørketiden.

Vi var med Tove og John på de obligatoriske julemarkedene i bygda i går. Først gikk turen til Repstad gård. Der fikk jeg kjøpt kranskekake til jul, og et par solide grytekluter til Casa Amore, samtidig som jeg støttet prosjektet «Barna under broen». Per Svein fikk kjøpt seg en justkalender og noe hjemmelaget gelegodteri, som han digger. Deretter gikk turen til julemarkedet på prestegården. Der fant vi nydelig italiensk olivenolje og annet snadder fra Italia som vi kjøpte med oss hjem. Vi fikk attpåtil kjøpt en julegave.

Det har vært mye aktivitet den senere tid, men det har blitt tid for lesing også. Her kommer tre anbefalinger.

Feelgood, goodfeel, bare deilig, og når store deler av handlingen foregår i Italia, da er det bare å lene seg tilbake å nyte reisen.

Når jeg først snakker om å reise, dette er en eventyrlig reisehåndbok om Island. Den er skrevet av Bjørg Thorallsdottir. Dette er et prakteksemplar av en reisehåndbok. Jeg kjøpte boken på galleri My, i Narvik,i sommer. Får man ikke lyst til å reise til Island etter å ha lest denne boken, skjønner ikke jeg noenting. Den dagen jeg reiser til magiske Island skal jeg ha brukt denne boken i planlegging og forberedelsesprosessen, og så blir boken med til Island. God fornøyelse sier jeg🤗

Veldig god bok om miljøarbeid i praksis, i møte med mennesker med ulike traumer. Man får best utbytte av boken om man er oppdatert på hvordan traumer virker på hjernen, føleleseslivet, og kroppen. Det er viktig å ha en grunnleggende forståelese for dette, og da er denne boken et fantastisk hjelpemiddel videre, i praksis, i møte med mennesker som sliter med ulike traumer.

Ellers har vi også sjekket brors byggeprosjekt. Han er i rute til innflytting i februar.

Da vi sjekket forrige helg, var snekkerne i full gang med å isolere inne.

Garasjeportene kom denne uken.

Utsikt fra hagestuen

Mer utsikt.

Her hadde de kranselag på fredag ettermiddag. Byggmesteren ville vente med det til de var kommet i hus.

Tak og vegger er nå ferdig isolert. Elektriker og rørlegger kommer denne uken, og så skal veggene plates.

Det begynner å ligne noe bra, dette her.

Med ønske om en god dag til deg som leser.

Da kom pinnekjøttet hjem til jul🌲

I går gikk turen til Listalandet for å hente hjem pinnekjøttet. Det har blitt en årlig tradisjon, som har vart i mange år. Første stopp på turen er alltid Trunken på Vanse.

Vi kjørte bak John og compani. Vi hadde en aldri så liten leksjon i bruk av blinklys, John er ikke så god på det. Derfor superviset vi i bilen bak via chat, med Tove. Magne tok ansvar for blinkingen, han satt ved siden av blinklysgeneralen. At John hadde fått ei flaske med blinklysolje til 60 årsdagen, hadde ikke virket før gårsdagens leksjon i alle fall.

Vel fremme på Trunken var det bare å nyte overfloden og herligheten. Kommer ikke julestemningen der, kommer den aldri.

Her finner du alt hva hjerte kan begjære. Vi kom hjem med ny julekrans til ytterdøren. Jeg hadde sett den i fjor til halv pris, men kjøpte den ikke. Jeg har angret på det hele året som har gått. I går fant jeg en de hadde igjen til 70% avslag. Den er med lys og greier og skal opp på ved siden av døren. Barnebarna elsker varm sjokolade. Vi kjøpte ei eske med det som skal til for å lage en skikkelig god amerikansk sjokoladedrikk. Vi har skapet fullt av små marsmellows til varm sjokolade. Vi må bare ordne litt krem på boks. Så er lykken gjort.

Vi fikk også handlet litt julepynt, og det er et hav og velge i. I dag skal treet pyntes i Lilandsresidensen. Da skal ny og gammel julepynt opp på treet.

Etter å ha besøkt Trunken var det tid for lunsj. Den spiste vi på Route8 restaurant. Det smakte kjempegodt.

Gode og mette dro vi videre til Lista Lam.

Der inntok vi desserten, og fikk skravlet en hel haug med vertskapet, før vi dro hjem med 30 kilo pinnekjøtt. Vi kommer til å klare oss en god stund fremover🌲

En super første advent ønskes deg som leser🤗