Nå er vi inne i den søte førjulstid, og pyntingen er godt i gang. Jeg tar det sånn pø om pø. Det er viktig å slappe av og kose seg også.

Vi gjorde det enkelt med middag til kvelds. Ostesmørbrød av diverse rester, enkelt og godt👍

Da er det bare å ønske deg og dine en stressfri adventstid, og en god tirsdag😍

Vi er inne i tidenes regntid. Yr sier det bare skal fortsette, fortsette og fortsette. Fredag kjøpte vi tørketrommel til leiligheten. Med så mye regn, og så lite utetørkemulugheter må det være tilnærmet umulig for de fem i leiligheten å få tørket tøy fort nok. Per Svein skal ned å montere den klokken åtte. Vi kunne formelig høre jubelen gjennom googletranslationsvaret fra mor,på meldingen Per Svein sendte henne. Det er jo mange rare svar en får med googleoversettelsen. Vi forstår imidlertid innholdet, i alle fall noe av det.

I dette landet her trengte man tørketrommel sto det, vi er jo enige i det, spesielt nå under regn og mørketid. Dere er en god familie skrev mor igjen, det skriver hun ofte, og sendte oss en lang Gud velsigne dere hilsen. Vi har aldri blitt så velsignet som etter vi tok inn denne ukrainske familien. Bedre leieboere skal du lete lenge for å finne.

Ellers er jo ikke mørketiden det gøyeste jeg vet, men i år flyter jeg bare med. For noen uker siden fikk vi covid på besøk for først, og vi håper siste gang. Det har gått greit, viruset har ikke forlatt oss helt, men er på vei inn i historien. Per Svein fikk i tillegg sabla hodeverk og mistet lukt- og smaksans. Det slapp jeg, men jeg fikk kink i ryggen i stedet, og det har satt i snart to uker, men er i ferd med å slippe tak. Nå har jeg ekstra pute i ryggen i bilen og balansepute som brukes inne og på kontoret. Vi har vært mye trøttere enn vanlig, og håper snart det slipper tak.

Heldigvis hadde jeg gått i skrive og researchhi da dette startet. Og jeg har virkelig fått gjort unna mye arbeid, og kommet langt i skriveprosessen selv om, irriterende mye arbeid i følge han jeg bor sammen med. Siden Hjemmet ga oss denne uventede pausen har den i alle fall blitt godt benyttet, for det går så det griner, og jeg er glad for denne skriveboosten. Artikler, litteratur og forskning kommer drivende på en fjøl just,som bestilt. Etter dagens kontorøkt blir der bokarbeid. Per Svein reiser til Stavanger i morgen, og i olja onsdag morgen. Da må vi ha gjort en del ferdig så alt er klart til Hjemmets reportasje slippes fredag 9. desember.

Nå var det tre år siden MacLilands var på julemarked sist. I går tok vi turen to steder. Først dro vi til Posebyen på markedet der. Køen inn til The Odd bakery var evig lang. Først tenkte vi at vi skulle vente litt til den ble kortere, men det slo feil. Det var bare å stille seg i kø. Det viste seg at de hadde lang kø fra de åpnet til det stengte i går. En god nyhet er at de har oppe i dag også😍

Nå har jeg bakst på fryseren, i kjøleskapet, på benken og i magen, og er såre lykkelig. Jeg kjøpte loff, foccaccia, cruffin, mørdeigspai, hjemmelaget sjokolade og makroner. En nydelig start på adventshelgen.

Vi tok turen til julemarkedet på Prestegården, og der traff jeg Nina Askildsen Eikås. Hun lager den berømte Søgnepungen, som jeg har slitt ut flere av. Den siste er for lengst en saga blott. Jeg kjøpte en i dongeri som passer til hverdags og fest, med peace and love metke på. Jeg ønsker meg fred på jord til jul, nå kan Søgnepungen minne meg på det. Jeg har den i veska, sekken eller helt alene.

I dag er det første søndag i advent, og det er julepynting som står på programmet i heimen. Det blir ribbemiddag og sikkert en dårlig julefilm i løpet av dagen, og det skal bli koselig😍

Så tenner vi et lys i kveld. Vi tenner det for glede🤗Det står og skinner for seg selv og oss som er til stede. Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede😍

Det er jo en fornøyelse å si det høyt, vi er ferdig med julegavene. Det er nesten så jeg må klype meg i armen. Det er supert med lister, så vi kan krysse av å komme oss i mål. Vi er superfokuserte når vi setter i gang. Klokka ti var vi i Sørlandsparken i går, klokka halv ett kjørte vi hjemover. Da begynte det å bli kaotisk der ute.

Nå er nesten alle gavene i hus, noen er bestilt på nett, men de er på vei hjem til Kilenestangen. Alle gaver som er i hus er pakket inn, vi er ferdig med det. All julepynten er tatt ned fra loftet. Huset er vasket og vi er klare for den første helgen i advent, snart. Det har ikke blitt pyntet noe særlig inne enda, men vi tar litt hver dag, så kommer vi nok i mål. Ute derimot ser det ut som alt er klart, og det er det jo nesten også. En julestjerne kjøpt på brukten er hengt opp i utestuen.

Det har pågått restaureringsarbeid i garasjen. Fjorårets hjemmesnekrede julestjerne fikk litt påbygg, så den skulle se mer ut som en julestjerne og mindre som et kors.

Måtte du få en strålende fredag🤗

Hvis ikke folk har fått det med seg så er det altså første søndag i advent til helga. Og for at ikke julenissen skal komme som en altfor stor overraskelse på kjerringa, har vi begynt på juleforberedelsene.

Før helga skal julepynten ned fra loftet, og så kommer mer og mer på plass i løpet av helgen og i god tid før jul.

Per Svein har utvidet stjerna som skal på plass på fjellknatten i løpet av dagen. Lysene er satt på, noe har fått et strøk med maling i metallkulør. Det kommer til å bli sabla fint, så dette gleder jeg meg til. Det kommer i morgendagens blogg⭐️

Mandag begynte snøen å legge seg skikkelig her på Palmekysten.

Vi rakk å komme hjem fra byen før det satte i gang. Heldigvis har jeg hjemmekontor, og fikk tatt ei skikkelig skriveøkt før kvelden kom for fullt.

Per Svein skuffet trammen så veien til hjemmekontoret var trygg og fin. Han var også nede og skuffet trapp og gangvei for leieboerne våre, og satte ned en liten sørlandsskuffe de kan bruke i vinter.

Etter lunsj i går kom regnet, og det bøtter fortsatt ned. Snøen er en saga blott, det ligger bare litt igjen i brøytekantene. Med andre ord en typisk sørlandsk vinter. Jeg er snart klar for kontoret. Jeg håper du får en fin dag med eller uten snø😍

De siste dagene har vi hatt besøk av The Smitts. Vi har fulgt Celines sak fra våren 2015, og helt frem til Høyeserett avviste kommunens anke nå i høst. Det har vært en grufull sak å følge, med alle sine skrekkscenarioer. Kjærvik sa en gang til Karianne at hun ikke trengte lese kriminalromaner for virkeligheten overgikk fantasien. Nå er det snart ti år siden vår egen rettssak. Den startet 5. februar 2013, og dommen falt den 21. februar samme år. Tre uker senere var den rettskraftig. Vi sto alene gjennom hele løpet, siden har mye forandret seg både på godt og vondt. Da vi vant sa jeg at jeg skulle gi fem år av mitt liv til mobbesaken i ren og skjær takknemlighet for resultatet. Nå har det gått ti år snart, og jeg skyver stadig på fristen. Jeg skal bare det og det først. Jeg må følge de sakene i mål først, skal bare skrive en bok til først, og nå enda en.

Vi har levd med mobbing og senskader i 20 år snart. Det er først etter rettsaken vi ble klar over omfanget av mobbingen landet rundt, og hvor mye skrekkelig som foregår, og dekkes over i alle landets kommuner. I stedet for å ta tak i mobbing rettes oppmerksomheten og tiltakene ofte mot de som varsler. Det er jo de det er noe galt med må vites. Utallige eksperimenter settes inn på å forandre foreldre og barn som misforstår alt mulig, som tåler så altfor lite, som har så altfor mange følelser, og som er altfor sårbare for denne verden. Traumatiserte barn blir utsatt for positiv psykologi av kreti og pleti, både de med og uten utdannelse. I stedet for å tenke så mye på det familiene utsettes for, må de begynne å tenke mer positivt om det som skjer, og om livet i sin helhet. Jeg har for lengst sluttet å la meg sjokkere.

Denne helgen var det Sørlandet som skulle takkes av. The Smitts var innom MacLeods med blomster og takk. Her feiret vi med pizza og andre godsaker lørdag kveld. I går var dagen kommet for å takke advokatene. Vi ble med som bærehjelp. Karianne syntes det hørtes forferdelig ut for vi hadde jo vært så mye mere enn bærehjelp. Neida sa jeg, vi har vært trøste og bærehjelp. Vi har trøstet og hjulpet å bære vonde tanker og følelser, og vi har dyttet, skubbet og dratt etter armer, skuldre og ben. Det har ikke allid vært noen kjære mor, men vi har aldri bagatellsert og bortforklart den offentlige omsorgssvikten Celine har blitt utsatt for.

I går fikk advokatene blomster fra Celine, kransekaker fra farmor og farfar, og bakverk fra The Odd Bakery fra mor sjøl. Da det ble klart at Høyesterett ikke tok inn anken ringte Kjærvik til Karianne. Han sa at kommunen har hyrt inn landets beste erstatningsadvokater og sakkyndige for å knuse sin egen unge innbygger, og når Høyesterett nekter å ta inn saken, går de ut i media og sier de er skuffet og uenige. I stedet for å legge seg flate for egen omsorgssvikt i offentlig regi. Det viser mangel på respekt for rettsstaten. Karianne sa til Kjærvik at de kan jo ikke ha hatt landets beste erstatningsrettsadvokater for dere vant jo🤗

Henning var for første gang med i en mobbesak. Jeg kommer aldri til å glemme denne saken, sa han, den blir med meg resten av livet. Mye handlet om hvordan kommunene går over lik for å knuse ungdommene. Det handler om KS sin hjelp med å hyre inn de beste og dyreste sakkyndige, som løper deres ærend til fulle, om de beste og dyreste advokatene som betales av fellesskapets penger. Det handler om et foreldrenettverk som slår ring rundt sine egne. Det handler om ressurssterke familier som tar opp kampen mot Goliat. Det handler om at det ikke er likhet for loven, og alle de som ikke har mulighet til å ta kampen. For ikke å snakke om alt det vanvittige de som varsler om mobbing utsettes for. Ingen tror det før det rammer dem selv. De fleste tror de lever i et velfungerende demokrati.

Man kan jo velge om man vil le eller gråte i slike rettssaker, for oss ble humor og humør en overlevelsesstrategi. Det samme ble det for The Smitts og advokatene. Den ene dagen holdt advokatene på å le seg fordervet av et eksperiment på et foreldremøte på skolen. Et av vitnene fortalte at temaet for møtet var det dårlige skolemiljøet. Ingen foreldre fikk slippe til, det skulle handle om positiv psykologi. Hvordan foreldrene skulle få barna til å tåle mer. Det handlet om røde og grønne tanker. Foreldrene måtte gå til anskaffelse av en rød bøtte og erteposer. De skulle da lære barna å kaste de negative tankene fra seg, ved hjelp av erteposer i den røde bøtten. Dermed skulle problemet være løst.

Dette fant advokatene så vanvittig at de måtte le litt i pausen, på en måte må en kvitte seg med dampen, og latter funker bra. De ble fersket av Karianne. Henning hadde kalt dette eksperimentet for den imaginære bøtta. Derfor hadde Karianne med gaver til dem i går.

For som hun sa: dere har jo mange tøffe saker og mange vonde tanker. Så når det blir for galt kan dere hive noen erteposer i den røde bøtta, og da forsvinner jo problemer av seg selv. De lovet å bruke gaven både titt og ofte. De får nok glede av denne fantastiske gaven hele gjengen, uansett om det virker eller ei, får de seg i alle fall en god latter🤣

Vi avsluttet besøket med en bursdagslunsj for Per Svein, før vi gikk hvert til vårt. Vi har avsluttet vår siste mobbesak, vi kommer ikke til å følge flere rettsaker, eller gå inn i flere enkeltsaker. Vi har sett og hørt nok, men vi skal ta budskapet med oss videre i livet. God tirsdag ønskes folket😍

Karianne kjørte Ronny til ekspressbussen mens vi hadde styremøte i Casa dei Libri, og vi er klare for veien videre, og et nytt styremøte i romjulen. Vi mangler ikke planer😍Karianne blir en dag lenger enn Ronny, hun har viktig ærend hos Sørlandsadvokatene,før lunsj, med oss på slep. Før hun drar blir det bursdagslunsj for og med Per Svein i byen.

Det har vært helt fantastisk å se sola denne helgen, nå er solstrålene samlet i minnebanken. Jeg håper du får en super start på uken👍

I går gikk turen til Listalandet og som vanlig var Trunken det første vi besøkte.

Nye julekuler og litt julegaver ble med hjem. Det er utrolig gøy å se hva de har i butikken hvert eneste år.

Vi rakk akkurat hjem før besøket fra Stokke ramlet inn døren, med kake fra farmor og noget attåt. Helgen er fortsatt ung så vi skal kose max. Måtte du få en sabla fin søndag🤗