Bøker og sånn📚

Det er ingen hemmelighet at jeg er en bokorm. Og jeg er en altedende en. Jeg finner bøker over alt og bokhandlere er blitt de reneste godtebutikker for meg. Jeg har alltid, ikke bare en, men to eller tre for hånden. I den senere tid har jeg lest litt av hvert.

I vinter delte Søgne Bibliotek ut bøker til de som ville ha. Jeg ville ha,og plukket med meg en pose. Denne boken handler om løgner, familiehemmeligheter, mee to, skyld og skam. Boken ble gitt ut i 1993, og er skrevet av en psykolog. Det er referanser til 60, 70 og 80 tallet i boken. Det er da en skjønner at verden går fremover. Mange tabuer er knust, men vi har fortsatt et langt stykke å gå.

Denne boken var skikkelig feelgood. Den kjøpte jeg på halv pris av mammutpris i år.

Denne kjøpte jeg på mammutsalget. Jeg er født i Bodø, men har aldri vært der siden.

Der fant jeg også Bodøsangen som er skrevet av en Mandalitt. Bernt Lie het han. Jeg synes jeg kler sangen.

Denne her plukket jeg også med meg fra Biblioteket. Jeg er overhodet ikke interessert i hoppsport, det vet alle som kjenner meg. Jeg er opptatt av menneskers historie, selvledelse, ledelse og teamledelse. Boken er full av det. Dessuten kan jeg nå mer om hoppsport enn noen gang før😂😂et lite goooglesøk viser at Mika nå er politiker i sin hjemby i Finland. Og politikk er en viktig del av et liv. Det handler om fordelingen av byrder og av goder.

Denne ble Tove og jeg anbefalt i en bokhandel i byen. De hadde opphørssalg. Vi fikk hvert vårt ekseplar av denne lille perlen av en bok for 29 kroner.

Denne fant jeg også i gratishaugen på biblioteket. En skikkelig pageturner av Unni Lindell.

Akkurat nå selger biblioteket bøker for en billig penge. En for fem kroner, og tre for ti kroner. Robert liker bøker fra andre verdenskrig. Jeg plukket med meg tre som han kan lese når bacheloroppgaven er levert.

Jeg håper du får en sabla fin dag, som vi sier det her på Sørlandet💕

Vårens vakreste eventyr. Melodi Grand Prix🎶🎶🎶🇳🇴

I går benka vi oss rundt TVn igjen for å se den internasjolale finalen. Hvert år sier vi at dette blir siste gang, men likevel havner vi bak skjermen med god mat og drikke.

I går sto salat, prosecco og julebrus på menyen.

Vi kom oss gjennom de 26 sangene, og innimellom var det så mye som distraherte fra scenen at vi ikke fikk med oss sangen og melodien. Det er vel det som kjennetegner melodifestivalen. Norge ble folkets favoritt, og det viktigste er jo å vinne folket. Det ble en veldig fin 5. Plass, og best av alt vi slo Sverige og svenske musikkanmeldere🤪

En super søndag ønskes deg🌞🎶🎶🎶

Hurra for 17. Mai🇳🇴🇳🇴

Jeg startet dagen med å få ut litt flagg, å gjøre meg klar for å se Amilia gå i barnetoget i K- byen for første gang.

Så var Amilia og jeg klare.

Bestefar var klar for å feire dagen i oljå🇳🇴

Nydelig vær🤗

Kristoffer, Synne og Atlas ventet på meg❤️

Litt selfies mens vi venter. Mamma Lisa kom også❤️

Vi fikk god tid til å ta bilder av lille My da de ble stående en stund der vi hadde plassert oss.

Etter å ha vært i byen dro jeg hjem og lagde litt mat til de i Søgne🇳🇴🇳🇴

De gikk i tog uten bestemor i år, men bestemor har spioner ute.

Så kom det en hilsen fra byen, fra de som feiret der❤️

Bestefar i Nordsjøen markerte dagen på sitt vis💕

Om kvelden kom Pandora på overnatting. Hun ville vise meg at hun hadde gummiøyer😱

Nå sover hun og jeg håper hun sover litt til, så hun ikke står opp med det gale beinet😇

En super lørdag ønskes deg🌹

Vakre Langenes❤️

Søndag tok jeg turen til Langenes for å se hvor langt de var kommet. Det er aktivitet der ute igjen etter uker med stillstand.

Nedenfor Kiwibutikken var det også aktivitet igjen, men jeg skulle videre.

Forbi Annas Rom og gjestebrygga.

Sørlandsidyll av beste slag.

Forbi hummerparken, en fredet plett, selv om den aldri er blitt brukt som hummerpark, i følge de gamle på Langenes.

To familier har flyttet inn, resten av oss må vente på at veier er på plass, men nå nærmer det seg.

Nydelig utsikt ut over havet❤️

For øyeblikket et anleggsområde, men det blir fint når det blir ferdig. Det så sånn ut da vi bygde i Årosskogen for over 30 år siden også. Nå har de begynt på den nye veien ned til Zimmermann igjen. Her er det gravd grøft til strømkabler. Neste gang jeg kommer er kanskje stolpene fjernet og strømkabler lagt?

Tomta til bror Herleik ligger her.

Jeg kom ikke lenger, fire tomter skal sprenges på toppen. Broder sin tomt skal sprenges etter 17.mai. Jeg er spent på å se hvordan det ser ut neste gang jeg legger søndagsturen hit.

Da gjenstår det bare å gratulere med dagen, håper alle får en fin 17.mai🇳🇴🇳🇴🎂🎂

Bryllupsdag❤️

I dag har vi 32 års bryllupsdag. Jeg tenkte at jeg i den anledning ville dele et vakkert dikt av Phil Bosman.

Hvordan kommer to mennesker så nær hverandre, så tett sammen at de i stillhet eller vilt begeistret vil bære hverandre gjennom livet?

Det er et stort mysterium. Du kan ikke si hva det var som trollbandt deg hos den andre? Et blikk, en hårlokk, et smil. Ved hvert møte begynte hjertet ditt å slå raskere.

Dere drømte om hverandre, og flyttet sammen. Dere bodde i hverandre som i et hus. Lenge før dere bygget hus.

Og du følte deg hjemme i det store mysteriet som alle mennesker kaller kjærlighet. Dere har vokst inn i hverandres liv. Som to grener av livets stamme og rot.

Men veien er lang. Festklokkene ringer ikke hver dag. Den første begeistringen går over. Og det kommer mange ensformige dager.

Dere begynner å merke at den andre ikke bare har gode sider. Innimellom ergrer du deg og tenker: Jeg har tatt feil.

Men du har ikke tatt feil. Et mennenske er ikke mer enn et menneske, akkurat som andre mennesker.

Alt liv har rytme av dag og natt, høyt og lavt, ebbe og flo. Hvert år blir det vår, sommer, høst og vinter.

Ha tålmodighet med deg selv og den andre, og forlat ikke kjærlighetens eller troskapens hus. Hold deg fast til kjærlighetens røtter, og vent til stormen går over. Ekte kjærlighet varer.

Slik en blomst trenger solen for å bli blomst . Trenger vi mennesker kjærlighet for å bli menneske.

En riktig flott dag ønskes deg🤗

Ranchen på Lunde🌳🌾

Det foregår ting på Lunde. Det har det gjort lenge. De planlegger å dyrke sin egen mat. De driver ikke bare og planlegger. De er i full gang..

De begynte i vinter. Det er Benedicte som står for det meste, men Daniel er med som håndtlanger, støttespiller, medhjelper og byggleder. På finn.no fant Benedicte drivhuset hun ønsket seg. Det ble nok mer jobb enn de har sett for seg, men de er løsningsorienterte og flinke. De har hatt litt konsulenthjelp fra pappa Liland.

Først måtte det graves og skrapes.

Deretter ble det laget kasser for kjøkkenhage. Og det ble gjort klart for grus der drivhhuset skulle stå.

Så måtte de støype fundamenter.

De får det til når de setter i gang.

To flittige maur.

Søndag var alt på plass og drivhuset er klart for bruk.

De er i eksamensmodus og leser både her og der. Innimellom blir det gjort ting i og utenfor drivhuse, for litt pause i lesingen må de ha📚

Jeg gjør meg klar for formannskapsmøte med penn og papir. Jeg ønsker deg en riktig god dag.

Ikke et kjedelig øyeblikk i kontrollutvalget.

Det var en nydelig dag da jeg la i vei til gårsdagens møte i kontrollutvalget. Det var en lang saksliste, som det tok fire og en halv time å komme seg gjennom. Høydepunktene sto i kø, så det blir bare et fåtall som får plass i dagens blogginnlegg. Til gjengjeld er det noen skikkelige «highlights». Jeg anbefaler de som er interresert å gå inn å se på videoopplastningen når den legges ut.

I første sak var arkivleder kalt inn for å redegjøre for oppfølgingen av noen punkter som skulle rettes/tas tak i. En av tingene som skulle gjøres var å kurse de som jobbet på arkivet om offentlighetsloven. De som har fulgt med på Soga om Søgne har fått med seg at vi har hatt mye arkivirvar. Rådmannen har vært kalt inn på teppet av de som forvalter arkivloven, og lovbrudd har blitt avdekket igjen og igjen. Under varslersaken kunne vi i vitneforklaringene høre hvor vanskelig lederne i kommuneadministrasjonen gjorde det for de som jobbet i arkivet. Det var umulig å få gjort jobben sin på grunn av den administrative ledelsens inngripen i hvordan det skulle arkiveres, når det skulle arkivetes, og krav om sletting av dokumenter. Det var så alvorlig at flere hadde sluttet, og noen hadde varslet om disse kritikkverdige forholdene.

I kjølvannet av dette var arkivet med arkivleder blitt bedt om å endre rutiner og heve kunnskapen i avdelingen, og blant lederne i administrasjon. Det var nå avholdt kurs om offentlighetsloven, hvor ansatte på arkivet og enhetsledere hadde deltatt. Selv kan jeg huske fra min sosionomutdannelse hvordan vi ble drillet i offentlighetsloven, som vi var pålagt å følge om vi skulle jobbe med saksbehandling i offentlig sektor. Det var også gjort grep for å arkivere slik loven sa, det systemet som var blitt brukt var et ikke godkjent arkivsystem. Arkivleder kunne fortelle at de hadde hatt gjennomgang av rutiner med dokumenter som ligger med status » under arbeid». Alt må være ryddet innen kommunesammenslåingen.De har fått ned disse sakene med 1000 saker det siste året, men det gjensto fortsatt 2400 saker i denne kategorien som måtte ryddes innen nyttår.

Det kom også opp spørsmål om hvem som kunne slette dokumenter. Rutinen er at bare de ansatte i arkivet kan slette. Forespørsel om sletting kan komme fra andre ansatte i kommunen. Da må det tas en faglig vurdeing før noe kan slettes. Vi som fulgte rettsaken husker jo hvor presset noen av vitnene foralte at de var blitt, både politikere og ledre i administrasjonen hadde lagt utilbørlig press på de ansatte i slike saker. Presset var så stort at noen opplevde det som umulig å få gjort jobben sin.

Spørsmålet om habilitet var også oppe igjen i går, for her er det stadig vekk mye surr,kan vi registrere fra tilskuerbenken. Det ble stadfestet nok en gang at om rådmannen var inhabil var også alle under ham det. Revisjonen tok en gjennomgang på når man måtte ha setterådmann, og når man ikke trengte det. Om ikke andre lærer, så lærer i alle fall vi tilskuere mye av det her. Spørsmålet om når rådmannen er part i saken, hva da?, var også oppe i går igjen.

Det nye varslet var også oppe i går. Som alltid blir det en diskuskjon om lukking og åpenhet. Det nye varslet ligger helt åpent på kommunens hjemmeside, under kontrollutvalget datert gårsdagen. Leder var ikke fornøyd med dette, da de som sto bak varslet i brevet skrev at han hadde mindre troverdighet enn nestleder. I stedet for å ta dette til seg som konstruktiv kritikk, valgte han å ta det som en personlig fornærmelse. Og da var det ikke måte på hvor lite troverdig dette varslet fremsto for han. Han gikk rett inn i varselet og startet sin egen saksbehandling. De to representantene fra AP og SV tok ordet flere ganger, og sa at det ikke var kontrollutvalgets oppgave å saksbehandle varselet. Det var det varslingsutvalget som skulle håndtere. Kontrollutvalgets oppgave var å se til at varslet ble håndtert forsvarlig. Omsider sank dette også inn hos leder av kontrollutvalget.

Deretter kom det opp en sak om kontrollutvalgets roller. Sekretæren hadde fått uttrykt seg litt klønete i et skriv der det sto at rådmann og kontrollutvalg var partnere. Dette er ikke riktig. Kontrollutvalget er underlagt kommunestyret og det er administrasjonen for kontrollutvalg i Telemark kontrollutvalget skal forholde seg til som administrasjon. Ikke kommuneadministrasjonen som kontrollutvalget er satt til å kontrollere. God samhandling med kommuneadminstrasjonen er avgjørende, men… Det ble også presisert at medlemmene i kontrollutvalget var et kollegium, der var det en selvfølge ar man behandlet hverandre med respekt. Kontrollutvalget skal ikke gå inn i et samarbeid om å gi og ta, med rådmannen. Kontrollutvalget skal heller ikke forhandle med sin possisjon med rådmannen.

I forrige kontrollutvalgsmøte kom leder med kritikk av et medlem av kontrollutvalget, uten å nevne navn, hva eller hvor. Det han sa var at det var en problemstilling fra rådmannens side at kontrollutvalgsmedlemmer skaffet seg opplysninger selv., Det var også et problem at leder av komtrollutvalget hadde møter med rådmannen alene, uten at ordfører eller revisjon var til stede på disse møtene. Leder bekreftet at han hadde møter med rådmannen alene, men at disse utenom et var av privat art, med unntak av et. Det ble konstatert at slike møter i følge loven ikke var tillatt. Da skal det sendes ut innkalling, også til ordfører og revisjon.

Nestleder ville vite hvem det var rådmannen hadde kritisert til leder av kontrollutvalget. Leder nektet å svare på dette, ikke bare en, men to ganger. Nestleder spurte ordfører om hun hadde hørt dette? Hun bekreftet dette. På spørsmål fra nestleder om hun visste hvem dette gjaldt, svarte hun nestleder. Kritikken gikk på at et medlem i kontrollutvalget gikk rundt og snokte på rådhuset, uten å oppgi navn gikk vedkommende rundt og forhørte ansatte om arbeidsmiljøet. Dette hadde foregått i oktober, i forbindelse med den andre varslersaken som hadde vært oppe i retten.

Nestleder var glad for at katten var ute av sekken. Han kunne tibakevise alle ryktene rådmannen hadde satt ut, som flertallskameratene hadde spredd videre til leder av kontrollutvalget, som igjen spredde dem videre. Det var ingen overraskelse for oss som hadde vært til stede under varslerrettsaken. Dette er et mønster som stadig gjentar seg. Nestleder kunne fortelle at han i oktober hadde vært i kontakt med servicetorget angående vinterfortøyning av båten. Den ansatte som jobbet der var ny, og sa det, og at hun ikke visste svaret på dette, men skulle finne det ut. Han la igjen en bestilling med navnet sitt, telefonnummer og oppdrag. Så spurte han henne om hun trivdes i jobben, og hun svarte at hun likte jobben godt. Resten tok han med Tor Otto Kjær, som han hadde gått sammen med på skolen og som han kjente godt.

Dette er et godt eksempel på hvordan rykter spres der oppe i gullblokka, og at de verste sladrekjerringer som finnes er menn. Det er godt det kommer opp i dagen. Det er så utrolig det som skjer at folk flest ikke tror det er sant. Det er det store problemet, at det er så galt at det ikke er til å tro. Og du ser det ikke før du tror det. Disse ryktesprederne skaper en mistenkeliggjøring av alle som ingen er tjent med. Det skader oss alle. Sekretæren oppsummerte møtet godt men denne kommentaren:,Ingenting er normalt i Søgne. Det er en ekstraordinær situasjon. Da er det ekstra viktig å være korrekt.,

Jeg håper du får en riktig fin dag.,