Vi har feriert mange ganger her i Italia i løpet av de siste ni årene. En ting som alltid har vært klinkende klart var at Italia er og blir et cash- land. Det er nok mange grunner til det, blant de viktigste er den manglende tillit til myndighetene og bankene. Sist vi ferierte her for to år siden var det også slik, alle foretrakk kontankt betaling med cash. Etter at covid19 kom ser det ut til at situasjonen er helt snudd på hodet. Italia er blitt hardt rammet av pandemien, og krisen. Det er helt åpenbart at store endringer har skjedd, og skjer her i Italia. Krise betyr mulighet, og her ser det ut som om Italia har benyttet muligheten for å gå inn i fremtiden med mindre cash for hånden.

Vi har jo også endret oss i denne perioden. Vi har tatt i bruk teknologien som ligger der på nye måter. Teams, hjemmekontor og hjemmeskole har endret vår verden og tankemåte. Verden er stadig i endring, men den som går fra dag til dag merker vi lite til. Det er når de store krisene rammer at endringene går raskere. For oss turister i Italia er endringen fra cash til kort utelukkende positiv.

I går sto shopping på programmet. Vi er ikke de eneste som bor på Ramuse lenger. Et par fra Tyskland er her også. Kvinnen som bor her snakker italiensk, og det er utelukkende en fordel for dem. I går fikk vi også nyte godt av hennes språkkunnskaper. De har vært her over tjue ganger. Ramuse er deres annet hjem, her i Italia. De kjenner alt her i nærområdet. I går tok de oss med til en liten fabrikk hvor de lager håndlagde sko, og til en kashmirfabrikk med alskens strikkevarer.

• 

• 

• 

• 

Her fikk vi også mye historie. Vi befinner oss i et jordskjelvområde. I 2016 hadde de jordskjelv her, og mange pakket sammen og dro, de ville begynne på nytt på et tryggere sted. Etter fabrikkbesøkene tok vi farvel med våre tyske guider, og prøvde lykken på egenhånd. Det resulterte i gaver til alle barnebarna. Vi har god kontakt med hjemmebanen. Der går dagene til jobb og skole. Hjemme er nabotomta sprengt, og det jobbes med maskiner dagen lang. Lille Oline sover seg gjennom bråket, heldigvis. Vi gleder oss alle til grunnarbeidet er gjort👍I dag er vår siste dag i Marche, og den skal nytes ved havet. I morgen fortsetter vi til nabofylket Umbria. Men først skal denne dagen nytes.

• 

Jeg har fulgt med på den italienske kokken Ginos mat og reiseprogrammer fra Italia. Jeg blir aldri lei av dem. Her presenteres mat og reisemål med humor og humør. Da noterer jeg det ned. Det var i et av hans programmer om Adriaterhavskysten at trekkspillets hjemby dukket opp. Siden Tove har trekkspill var dette et naturlig stoppested, selv om museet var stengt for dagen, da vi tok turen opp etter lunsj i går.

• 

• 

• 

Her ble det tid til kaffe og litt trekkspilltitting. Her gikk folk med masker hele tiden, og overalt, så da gjorde vi det også. Vi gjør det vi kan for å blende inn i dette fantastiske landet. Vi er tross alt gjester her.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

En spennende dag ønskes deg og dine😍

Fra Ancuna i nord langs kyststripen til Marcheregionen finner du 18 mil med fantastiske blå strender. Langs disse strendene finner du strandbarer og restauranter, hvor du kan leie solsenger og parasoller dagen lang. Vi har betalt fra 20- 24 euro for fire senger og to parasoller. Dette er siste uken de har åpent, søndag stenger de ned for sesongen. Så man kan vel si vi kom i grevens tid.

• 

• 

Sjømaten som serveres her ved kysten anbefales på det varmeste. Den er en fryd for øyet, lukter utrolig godt, og smaker fantastisk. Det er bare å teste det ut. I går hadde gutta friterte små fisk og koste seg rått.

• 

• 

• 

• 

• 

Vi har et eget lite gårdskjøkken inkludert i leien, der spiser vi kveldsmat hver kveld. Fire retters middag hver kveld klokken 20.00 blir i overkant heftig for oss. Vi står opp tidlig og legger oss tidlig.

• 

• 

I går da vi hadde forlatt Ramuse for dagens utflukt ble vi stoppet av politiet, ikke det lokale, men av Carabinieri. Politistyrken i Italia er delt opp, og Carabinieri er en av to politistyrker som styrer både over de sivile og millitære styrker. Den andre poltistyrken som har samme mydighet er fimanspolitiet. Jeg hadde ikke tenkt tanken på at vi kunne bli stoppet en gang. Gemalen hadde gjort det, og i går hadde han på følelsen at han kunne bli stoppet, og kjørte deretter. Ikke at han kjører villmann uansett, for vi andre merket ikke noe. Så langt unna folkeskikken ble vi stoppet av politiet. Førerkort og vognkort måtte frem før han forsvant og ble borte i en halv evighet. Heldigvis hadde vi fylt ut både innreisepass, og hadde koronapass og passene i orden. De ble ikke sjekket, men vi regner med de kunne sjekke alt på nett, og hadde alle tilganger. Etter en lang stund kom han tilbake og leverte Per Svein sertifikat og vognkort, og ønsket oss en god dag.

Jeg tenkte å si litt om koronasituasjonen her i Italia. Folk bruker, og har med seg munnbind overalt. Kyssing, klemming og klapping av den itslienske sorten ser vi lite til. Italia er blitt hardt rammet av koronasituasjonen, de hadde Europas eldste befolkning. De tar ikke lett på situasjonen. Munnbind er med overalt og brukes innendørs på kjøpesenter, cafe, bensinstasjoner mm og der man ikke kan holde meteren. Spriting og sprit er en del av den nye normalen, og overalt finner du bruksanvisning over hvordan hendene skal vaskes. Dette har de kontroll på. Beveger du deg inn er sted uten maske får du passet ditt påskrevet. Italienerne går ikke stille i dørene.

For øyeblikket bor vi langt unna turistområdene. Marche er italienernes sted for å feriere. Det har alt man kan ønske seg, Italia i et miniatyr, men masseturismen har ikkeoppdaget denne perlen enda. Det betyr at vi har milevis av strender for oss selv, og her er uhorvelig med plass til alle. Det eneste som er litt dumt er at de ikke snakker mye engelsk i denne regionen, men det er utrolig hva man kan få kommunisert med armer, ben og noen få italienske gloser. Her er fortsatt sol, sommer og fantastiske badetemperaturer. Vi er også utenfor sommersesongen nå da skolene har startet opp igjen her i Italia. Vi holder oss stort sett for oss selv og lader batterier. Vi koser oss i disse vakre omgivelsene, og har nå vært på loffen en uke. Vi nærmer oss halvveis i turen, men tar en dag av gangen🤗

• 

I går startet dagen med at dusjhodet knakk, og falt av mens Per Svein dusjet. Det er greit å ha med egen vaktmester. Og da vi gikk til frokost fikk Per Svein nytt dusjhode av Paulo, og et par tenger til å få ut det som satt igjen inni.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

På hjemveien dro vi innom et sted for å kjøpe med oss litt olivenolje. Tove og jeg hadde plukket ut noe og lagt i kurven, da Per Svein fikk den gode ideen å høre med en annen kunde hva hun anbefalte. Både hun og moren tok saken alvorlig. Før Per Svein rakk og blunke ble oljen vi hadde lagt i kurven plukket ut og satt tilbake, og en ny oljeflaske lagt i kurven. Per Svein holdt på å le seg fordervet. Jeg la merke til at mor og datter hadde kjøpt med seg samme olje som de la i kurven vår👍

• 

På vei tilbake til Ramuse kom vi rett etter en MC- dødsulykke, og måtte finne en alternativ rute hjem. Vi snudde bilen med søkk i magen, en ung mann var gått ut av tiden. Det har vært mange dødsfall den siste tiden. Flere av mine fb- venner har just mistet noen som som står dem nær. Tre fb- venner har dødd, to ikke så uventet, og en veldig uventet. I går fikk vi nok en påminnelse om hvordan livet kan endres fra et sekund til et annet. Ta vare på hverandre folkens💙

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Denne uken skal nytes til fulle👍

Torsdag kveld kom vi hit til Ramuse agroturisimo. Jeg leste om dette stedet i Magasinet Reiselyst da de hadde en reportasje fra Marche- regionen i Italia. Jeg hadde ikke hørt om den, men det jeg leste fristet til et besøk. MacLilands fikk umiddelbart lyst til å teste ut regionen, som ligger i hjertet av Italia, ved Adriaterhavet. Da vi begynte å planlegge tur og bestilling var dette det første stedet som ble booket, og vi booket for en uke. Det ligger litt avsides oppe i fjellet. Det er idyllisk her og stedet drives økologisk. Her er mange dyr, sju katter, tre hunder, et esel, flaggermus, høner, insekter, og mens vi spiste middag første kvelden dukket denne karen opp.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

I dag planlegger vi å stikke ut til kysten for litt sol og bading. Måtte du få en herlig lørdag😍

• 

• 

• 

San Marino er en lilleputtstat, en liten republikk, omringet av Italia, og regionen Marche. De har også beskyttelse av Italia, og har skrevet under på en evigvarende avtale om gjensidig vennskap. I underkant av 35000 mennesker bor her. Tidligere var San Marino et skatteparadis, men har nå valgt å ha en åpen økonomi. Turistnæringen er nå deres viktigste næring. Her kan det lønne seg å handle blant annet vesker og sko, da dette er momsfritt. Vi kom bare for å bese oss litt, og krysse av på lista for land vi har besøkt👍

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Vi har nå kommet til vårt bestemmelsessted, det kommer det mere om senere i dag. Store deler av dagen vil bli tilbragt her ved bassenget til Paulo i Ramuse agriturisimo😍

Etter frokost i går gikk vi ned til Arena di Verona. Nå ville vi inn å se bak murene.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Vi avsluttet besøket med en stille stund i parken.

• 

• 

• 

• 

Tenkte jeg skulle begynne med å si noe om Covid-situasjonen her nede i Europa. Koronapassene har vi brukt to ganger så langt. Første gang da vi skulle ombord i danskeferja fra Norge, og andre gang på et museum her i Verona, i går. Ellers er det vanlige smittevernregler som gjelder, spriting og avstand. I Danmark var det lite å merke, der trengte vi ikke bruke munnbind. I Tyskland brukte vi munnbind på alle bensinstasjoner. Her i Italia brukes det mer munnbind enn de andre landene vi har vært, så her har vi alltid med oss. Utover det går livet som normalt. Det er helt fantastisk, og vi må stadig klype oss i armen for å skjønne at vi faktisk er her nede .

• 

• 

Vi bor på Hotell Europa i gamlebyen, i gangavstand til det vi ønsker å se.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Den 14 september var det 700 år siden Italias nasjonalpoet Dante døde. Dette markeres over hele verden.

• 

• 

• 

• 

• 

Vi hadde tenkt å få med en opera mens vi var her, men operafestivalen var over 4. september. I dag går turen videre mot sør. Vi planlegger å spise lunsj i San Marino før vi fortsetter til Marche og vår destinasjon der den neste uken.

•